Frem og tilbake er like langt

Ja, da var vi tilbake i denne bloggen da, uvisst av hvilken grunn, og uvisst hvor lenge. Den har jo noen fancy muligheter som ikke blogtown har, og er – enn så lenge ihvertfall – mer stabil enn hva blogtown er, så da prøver vi denne en stund fremover.. Tror jeg 😉

Nå har det egentlig ikke skjedd sååå mye her siden forrige blogg (som da var blogtownbloggen, link til den ligger i blogrollen min), annet enn at det har gått opp for meg at vi snart skal starte. Ja, for den som gir seg er en dritt, ikke sant? Så jeg har meldt oss på til NKK Bø, jeg. Dina i eksteriør, så henne har jeg tenkt å overlate til Merete, Nora i eksteriør og LP – vi skal debutere i kl. 2 vi 😮 Den delen må jeg nok ta selv.. hehe

Nå er det ikke all verdens av tid igjen til Bø (3 uker bare, faktisk), så da var det vel på tide å begynne å trene litt igjen da? Så på mandag hadde vi en liten økt på parkeringa til golfbanen mens vi venta på Camillabarnet (som strengt tatt ikke er noe barn lenger), og det så omtrent sånn ut:

Som jeg kommenterer i videoen, så var jeg ikke klar over at hun satt så urolig når jeg gikk fra henne, og jeg har selvsagt en teori om hvorfor hun gjør det. Det at jeg stryker henne langs ryggen skal liksom gi henne inntrykk av at jeg har lagt en leke der – noe jeg også har gjort innimellom – og da ser hun tydeligvis etter leka. Det er min teori, så den testa jeg ut neste gang vi trente, dvs på Trandum nå i går. Det så sånn ut:

Hun sitter ikke fullt så urolig der, så da later jeg som at jeg har delvis rett 😛
For å ta det litt moment for moment, så ble det en kjapp test av fvf (jeg vil liksom ikke kalle det trening.. hehe), og der må vi jobbe litt med overgangene mellom vanlig marsj og springmarsj (og sikkert sakte marsj, men det gjorde vi ikke i går). Helomvendingene har blitt finere syns jeg, og det er neppe fordi jeg vender så mye saktere enn før, men fordi hun var veldig på igår *flir* Stå under marsj er forsåvidt greit, hun stopper jo kjapt, kikker rundt seg mens hun venter, og noen har lurt på om hun tjuvstarter når jeg henter henne med meg, men jeg tror faktisk at det var jeg som var litt for kjapp der. Tenke sjøl og sånt vettu, ække bare Norris som ikke burde det 😉 Dekk under marsj, der kunne dekk-momentet ha vært litt kjappere, men vi ække så kresne vi –  hun har begge albuene i bakken! Det holder, enn så lenge 😛 Hun har det med å flytte seg litt ut fra meg når hun kommer i utgangsstilling igjen, så det må vi jobbe litt med det og. Innkalling med stå, der og er hun urolig når jeg går fra, også har vi jo støtinga når hun kommer inn – støting er fint, syns Norris 8)

Ruta, der Margrete får en unnskyldning *ler* Margrete sa her tidlig i høst at jeg ikke burde trene så mye utsending til kjegle, for da kom hun til å bli kjeglefokusert, og da fikk jeg litt å jobbe med når jeg skulle ha henne til ruta (Nora altså, ikke Margrete 😛 ). Jeg var litt eplekjekk og sa at kunne de lære å gå til kjegle, så kunne de lære å gå til rute – og joda, jeg står for det enda, men litt kjeglefokusert har nok Norrisen blitt. Vi fikk løst det etterhvert på treninga da, på forsøk fire hadde jeg ball i ruta, i forsøk fem hadde Øystein tatt bort ballen hennes, men jeg kasta den til henne når hun sto i midten av ruta, så vi skal trene litt sånn fremover, så tipper jeg hun tar det ganske fort jeg. Hun kunne jo egentlig ruta før hun lærte kjegle, jeg må bare minne henne på at det er en forskjell på de to 🙂

Vi fikk også en kjapp fellesdekk (et minutt, halvannet – det er kaldt å ligge på snøen nå), og da lå hun hele tiden! Jeg så hun begynte å skjelve, så da avslutta jeg før hun brøyt (føler meg flink, ja! 😀 hehe). Vi trente litt på apportering også, og i går støta hun ikke i apportbukken, overraskende nok 😛 Vi er glad for det, altså *flir* Også har vi hørt at «burleker» skal være så bra for selvbeherskelsen, så det fikk vi også testa ut:

På fredag kveld (bare for å hoppe litt frem og tilbake) begynte vi såvidt å trene inn flatdekk, selv om Nora tidvis mente vi trente på kryp – og ja, hun kan krype med hodet ned hun, flinke krapylet. Hun fikk selvsagt *kremt* ingen løsning på det, jeg dytta henne tilbake og begynte på nytt. Jeg tror nok at hun skjønner konseptet, selv om hun – som hun pleier – mener at det ikke trenger å vare så mye lengre enn 2 sekunder, men det får vi ta etterhvert, å strekke tiden.

Dinamor har selvsagt ikke trengt å bry det vakre hodet sitt med stort, hun har fått vise frem default-øvelsene sine (sitte, bukke, rygge og «gi labb» – som egentlig er å klore deg på beinet), samt litt godbitsøk. Og ja, jeg nevner henne aller mest fordi at folk skal skjønne at hun hverken er glemt, gjemt bort eller neglisjert. Jeg er glad i henne selv om  hun er pensjonert 😛

Siri har forøvrig tegna jentene til meg, jeg syns de er kjempefine, jeg:

Synd at Siri ikke tatoverer egentlig, for da kunne hun fått lov til å tatovere meg 😀 hehe

4 tanker på “Frem og tilbake er like langt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s