Oppdatering *kremt*

Ja, da har det gått noen uker siden forrige blogg da, så da får man vel tvangsblogge litt igjen 😛 For å ta det viktigste først, så har jeg jo blitt mor til en 17 åring siden sist. Neida, jeg har ikke adoptert noen, det er guttebarnet som begynner å bli så stor – og akkurat nå ble jeg litt usikker på om jeg kan kalle han guttebarnet lenger? Han er vel strengt tatt ikke det? Dagen foreløp uten de helt store begivenhetene, jeg tror ikke stakkaren fikk kake engang jeg 😮 Stakkars ungen! *ler*

Men, nok om mine bedregelige morsinstinkter 😛 Vi trener forholdsvis jevnt og trutt om dagen! Carina og jeg var til og med så glupe at vi fant ut at vi skulle skrive opp hva vi skulle trene på før vi dro på trening, og hva vi hadde trent på etter trening her for litt siden! Kjempelurt sant? Jada, jeg veit at det ikke er noen ny idé på noen måte 😛 Jeg veit ikke hvordan det har fungert for Carina da, men jeg tror jeg huska å gjøre det på en trening, så så mye for glupe ideer, liksom.. hehe 😀 Men det vi trener på om dagen er selvsagt LP kl.2-program, og jeg syns ikke det ser så verst ut jeg (men det gjør jeg vel egentlig aldri *flir*).  Skal jeg prøve å ta det øvelse for øvelse da?

Fellesdekk trener vi ikke så ofte på, sikkert fordi jeg ikke syns det er noe stress lenger nå som jeg ikke trenger å stå og se på at hun marker seg litt 😛 Vi har dog trent EN gang på enkeltdekk, hvor Carina kommenterte at hun er litt høy på den ene albuen. Jeg er litt usikker på hvor imponert hun ble over at jeg ikke brydde meg så veldig om det – vi er fornøyd så lenge hun har EN albue i bakken vi, da har hun i det minste ikke reist seg eller satt seg opp *ler*

Men som et ledd i å prøve å få bort luftige albuer, så har vi begynt å trene på flatdekk, og det er ganske morsomt! Vi har jo shapet inn det å legge ned hodet, og jeg har – som vanlig, antageligvis 😛 – vært flink til å belønne det å legge seg ned, men ikke så flink til å belønne det å faktisk bli liggende. Det er ikke bare bikkja som syns den slags trening er kjedelig.. hehe 😉 Men, hun legger seg ned i flatdekk stort sett hver gang jeg ber henne dekke nå, enten det er fellesdekk/flatdekk vi trener på, eller f.eks avstandskommandoer. Problemet er jo at hun er vant til å få belønning for å legge ned hodet, så om det ikke funker på sånn passe lang Norris-tid (dvs toppen 20 sek), så flytter hun litt på seg bare for å legge ned hodet igjen – «HALLO, følg med, jeg ligger jo i fladekk», liksom *ler* Så nå trener vi på at det IKKE er det å legge ned hodet som er poenget, men å bli liggende i flatdekk.. Så får vi se hvordan det går! Hun er jævlig søt da, kan ikke annet enn å le av henne heller ❤ Men krypen hennes burde bli bra da, hun kan krype i flatdekk og hun 😛

Fri ved foten trener vi jevnt og trutt. Hun har jo lyst til å gå litt fortere enn jeg gjør stort sett, så jeg tror hun ligger hakket for langt foran hele veien. Men hun ligger «der» jevnt, så da skal man vel ikke klage så altfor høyt? *kremt* Vi sliter også litt med overgangen til springmarsj, det er innimellom litt i overkant morsomt, og må feires med hopp og sprett.. Ligner jo ikke Norrisen det? hehe 😀

Illustrasjonsfoto av hund som går for langt foran på fvf 😛 Og snart er det sånne treningsforhold igjen! 😀

Dekk under marsj er fortsatt vanskelig pga de før nevnte luftige albuene. Vi jobber nå med å ha belønning foran henne/oss for å få fokuset og forventningene bort fra meg, og jeg TROR det går bedre og bedre. Hun kommer jo litt i konflikt når det ligger en leke foran oss og hun må følge med på meg samtidig (det er jo en fvf-etappe av dekk under marsj og, liksom), så det er VELDIG vanskelig, syns hun, så det hender vi må ta oss noen runder før hun er der hun skal være.. Men jeg tror som sagt det fungerer, vi trenger bare litt tid på oss til å komme helt i mål på den øvelsen 😉

Innkalling fra sitt med stå er jævlig bra, om jeg får si det selv, hun har fin fart både ut til, og fra stå-momentet, og hun stopper så fort hun kan – hvilket er forholdsvis fort med en turbo som Nora – så jeg tror ikke jeg har noe å klage over på den. Jeg har ikke peiling på hvordan den har blitt så bra da, men jeg klager ikke! hehe

Stå under marsj derimot, da er det ikke så lett å stoppe i fart plutselig *himle* Carina kom med en litt små-sarkastisk kommentar om at det muligens hadde noe med innlæringa av øvelsen å gjøre, jeg aner selvsagt ikke hva hun snakker om der *plystre* Men hun har innimellom litt tripping som vi gjerne skulle hatt bort, så det jobber vi med her. I tillegg så glemmer hun nå og da at hun IKKE skal snu seg etter meg, så akkurat på denne øvelsen så veit vi tydeligvis ikke helt at STÅ betyr at alle fire beina skal være i bakken helt til hun får en annen beskjed.. Får vel gå litt tilbake i treninga her og prøve å fikse på vranglæra 😉

Fremadsending med stå, der veit vi vel heller ikke helt hva STÅ betyr, men det er ikke først og fremst det vi har jobbet med i det siste heller. Der veit jeg jo at jeg har vært jævlig kjapp med å belønne etter at jeg har gitt henne kommandoen, så der er forventningene høye der og. Det vi har jobbet med, er å få henne lenger inn i ruta, og at ikke fravær av belønning/kommando betyr at hun skal spurte tilbake til meg – at hun kan dirigeres, rett og slett. Jeg tror vi begynner å bli ganske flinke der og nå, på dirigeringa altså, så nå har vi «bare» igjen å trene på at hun skal bli stående DER til jeg har hentet henne. Går sikkert lett som en plett det! *flir*

Apportering er også en øvelse som er litt i overkant morsom for lille Norrisen, så der hender det det koker litt. Farta ut er høy, det hender en gang i blant at man må drepe apportbukken litt ved at man må hoppe på den, og innimellom så gjør hun teite ting som å slippe apportbukken når hun kommer inn på plass, eller reise seg når jeg sier takk. Nå tviler jeg på at jeg kan (eller vil, stryk det som ikke passer) gjøre apportering til en kjedelig øvelse for Nora, så vi får heller jobbe litt med å utføre den riktig.

Ja, jeg må jo bare fortelle at vi var skikkelig slemme med henne her om dagen da! Det lå en ball ikke så altfor langt unna der jeg kasta apportbukken (det var i første omgang ikke med overlegg fra min side 😛 ), og da sleit hun litt – hun løp mer enn gjerne ut og plukket opp apportbukken, men så hadde hun sååå lyst på ballen istedet, så da byttet hun, hun. Det ække lov å bytte, og apport er ikke å hente ball, så da måtte man jo gi en ørliten beskjed om at det ikke er lov det der! Nytt forsøk, fortsatt like vanskelig, og da blir det et tredje forsøk da – man skal ikke bytte apportbukk mot ball annet enn hos meg, faktisk 😛 På tredje forsøket var hun på vei til å bytte apporten med ball igjen, men så tror jeg at polletten ramla ned, for etter et par meter så snudde hun og kom inn med apportbukken! DA fikk hun ball (av meg 😛 ) og jubel og applaus og hele pakka, flinke jenta! Det er slitsomt å tenke så mye, syns Norrisen, jeg tror hun sov resten av den dagen jeg.. *ler*

Fritt hopp over hinder med sitt trener vi altfor sjeldent på, og det er teit, for hun har det med å sette seg skeivt, og da hender det at det ikke går an å hoppe tilbake igjen *himle* Det lille vi har trent på det, har derfor vært at «hopp» faktisk betyr at man skal hoppe, selv om man ikke er rett ovenfor hinderet. Det er også vanskelig syns Nora, hun får litt hodepine av å måtte tenke så masse hun 😉

Kontroll over hund på avstand har jeg en tendens til å glemme. Vi har jo slitt litt med å huske hva de forskjellige kommandoene betyr første gangen jeg sier de, først så var det vanskelig å sitte opp på første «sitt», og når det ordna seg, ble det vanskelig å legge seg på første «dekk», så akkurat nå er jeg litt usikker på hvordan den øvelsen ser ut – har jeg flaks, så husker hun både sitt og dekk, har jeg uflaks så trenger hun to beskjeder på begge momentene 😛

Helhet trener vi ikke på, vi er bare så bedårende og sjarmerende som bare vi kan *ler*

I helgen som var var forøvrig Carina og jeg og kikket på valpene hos Anne Grethe 😀 En av de er jo lille Nea, som fortsatt skal ut til forvert 😛 Nå (eller da, heter det kanskje) er/var de 3 uker gamle, og begynner å bli ordentlig valper og ikke bare rotter! Carina hadde med kamera, så vi hadde en ørliten fotoshoot:

De tre tispene

De tre hannene

Skjønne små trollene ❤

Må kline litt også! ❤

En av tispene 🙂

Og jeg er dypt uenig i at terv-valper er penere enn sorte valper, for det er de ikke! Og det er fullt mulig å se forskjell på dem 😛

Men, vi leiter fortsatt etter en forvert til frøkna, så om du har lyst på en liten sort frøken er det bare å ta kontakt! Selv om vi blir veldig glade om noen har lyst til å jobbe med lille Nea, så er det ikke et krav. Hva vi ønsker av deg som forvert kan man finne på Carinas side om forvert (link) 🙂

Sånn bortsett fra det, så har jeg vært hos lege igjen denne uka, fastlege denne gangen. Arbeidsavklaringspengene jeg får går jo ut i juni, så da må vi finne ut hva neste skritt blir. Jeg har bedt om å få prøve å jobbe igjen, så blir det litt opp til NAV og fastlege hvordan det skal foregå. Formen har jo vært bra i vinter til tross for kulde og mye snø, så da kan vi jo håpe og anta at vidunderkur nr 3 faktisk er en vidunderkur! Skal vel inn på Riksen for en vurdering av de også snart, men jeg antar at de er enige med oss (fastlegen og meg), så sommeren kommer til å bli spennende, om ikke noe annet (og da kom jeg på at jeg kanskje ikke bør legge altfor mange planer om hva jeg skal gjøre i sommer, sånn i tilfelle rottefelle *flir*) 😉

Dinamor må jeg jo også si litt om. Hun har jo vært hormonell eller noe i 4 uker nå, hvilket er uvanlig til henne å være, ihvertfall å være hormonell (eller noe!) på denne måten. Hun hadde for det første denne «valpen» sin lenger enn hun pleier:

Dina og "valpen" - som seg hør og bør har store ører 😛

Vanligvis så har hun «valp» i 2-3 dager, så er hun ferdig med den, men denne gangen hadde hun «valp» i en uke. I tillegg så er hun jo tydeligvis hormonell (eller noe), hun er veldig av alt om dagen, og til Dina å være, så er det svært uvanlig. Hun er veldig glad når hun er glad (og det er selvsagt bra!), men hun er også tilsvarende veldig vaktsom, veldig redd og i det hele tatt veldig skrullete.

Nå høres det sikkert verre ut enn det er, hun går ikke rundt og er redd alt, altså! Men det har vært et par episoder som gjør meg (som vanlig) bekymret, begge episodene har vært på Trandum, hvor hun først har vært VELDIG glad for at vi er der (det er vanlig, Trandum er et artig sted), men hvor hun senere på kvelden har vært engstelig når jeg har tatt henne ut av bilen. Første gangen var hun redd Siri, og Siri har vi jo bare kjent i 5 år nå, så det er jo logisk. Andre gangen var hun redd både Siri og Jeanette (som vi også kjenner ganske godt), samt alle de andre som var på trening – de var noe av det skumleste vi har møtt på jævlig lang tid, tydeligvis. Nå er hun rett nok ikke den mest sosiale hunden jeg veit om, men hun KJENNER Siri og Jeanette, vi har kjent de i flere år nå, de pleier å være kjempekule tantene (de var og det tidligere på kvelden, begge to), så hvorfor hun oppfører seg som om de er selvmordsbombere med hånda på detoneringsknappen er totalt uforståelig for meg.

Nå er jeg helt sikker på at det ikke har noe med stedet å gjøre, for som sagt – Trandum var et artig sted når vi kom, som vanlig. Det kan selvsagt være at hun begynner å se dårlig i halvmørket/mørket, hun har katarakt, så det kan være en forklaring, men da burde hun ha slappet av når hun oppdaget at det er folk hun kjenner, hun har vanligvis god avreagering. Så jeg bekymrer meg igjen, og har vurdert alt fra at katarakten har utvikla seg (hun er jo diagnostisert med mild bakre polkatarakt for under et år siden), til hjernesvultst og det som verre er.

Ja, for å ta litt om det og! Det var jo et menneske på treninga som ikke kjenner oss (eller vi henne), som kommenterte at de belgerene hun hadde sett, stort sett oppførte seg sånn som Dina gjorde den kvelden. Jeg veit ikke hva slags belgere hun har sett, så det veit jeg fint lite om, men jeg VEIT at det ikke er normalt for Dina. Selv om hun ikke er overbegeistret for folk (selv om hun er veldig begeistret for kos og godbiter de kan gi henne), så pleier hun å være veldig glad i de vi kjenner, og jeg tør påstå at vi kjenner Siri og Jeanette godt. Så jeg blir sur av sånne kommentarer, kjenner jeg.. Ikke kødd med Dinamor, liksom.. Det får jaggu holde med at hun er belgerlight med sin manglende drifter, men hun har aldri hatt problemer med miljø!

Nå er – for jeg må vel presisere det – hun ikke sånn hele tiden, men akkurat de to episodene der bekymrer meg. Vi har en avtale om at hun skal bli 30 år vi, da kan hun ikke være sånn 😦

3 tanker på “Oppdatering *kremt*

  1. Fine svarting valper da ❤

    Dina var rar den kvelden, hun kjenner nå oss igjen midt på tett befolkete utstillinger liksom. Gudene vet hva det er *men jeg lurer jeg også*

  2. Whoho, endelig oppdatering! Jeg synes jeg får mye pepper asss. 😛 Men du har helt rett i det med helhetsinntrykket, går jo ikke an å la være å smile når Norrisen har det gøy på trening, og det har hun jo hver gang. 😀

    Er forøvrig også bekymret for Dinamor, men som vi har snakket om så tror jeg hun ser dårlig og at det blir verre i mørket (naturlig nok). :/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s