Syke hunder, syk bil, jentetur og sånt..

Syke hunder
For å begynne med det kjedelige først, så har vi hatt våre runder med syke hunder siden sist. Vi begynner med eldstemann først, Nora har jo gått på kortison og fått eddikvask siden forrige gang jeg blogget, uten noen synlige tegn på bedring. Jeg gikk tom for kortison forrige søndag, så Nora fikk ikke den søndagen og mandagen, og resultatet var at hun begynte å klø like mye igjen. I tillegg har Veronika, oppdretteren til Nora, snakket med ei som har ene søsteren til Nora, som viser lignende tegn (ikke så mye kløe, men mer røyting enn vanlig, samt at hun slikker seg på beina og i rompa), så jeg tror vel egentlig ikke at hovedproblemet til Nora er sopp lenger, men heller et symptom eller en bivirkning av allergi.

Folk har spurt meg hvordan jeg har det, og jeg har det bra – det er ikke jeg som klør 🙂 Det er selvsagt kjipt at Nora er plaget, men det er bare sånn, jeg kan ikke forandre det, vi kan bare lære oss å leve med det. Jeg har fått utrolig mange gode råd og tips som vi driver og igangsetter, og enn så lenge så er ikke Nora plaget av kløen at det ikke er til å leve med. Den dagen vi ikke kan leve med det lenger, så er det bare en ting vi kan gjøre – og jeg har bestemt at det er lenge til den dagen kommer!

For sikkerhets skyld, så har det jo ikke vært bare Nora som har vært syk, Leah har hatt et par dager hun også hvor hun ikke har vært helt i form. Det begynte på onsdag, da kastet hun opp hele formiddagen. Kvelden kom, og plutselig var hun dobbelt så stor i ansiktet som hun pleier å være:

Leah onsdag kveld, litt hoven i ansiktet, kan man si..

Hun fikk en akuttdose kortison, og heldigvis gikk hevelsen stort sett ned i løpet av natta. Frøkna virket i bedre form, løp og lekte med Nora som vanlig, og vi senket skuldrene igjen og tenkte at hun var frisk igjen. Vi gledet oss for tidlig, for på torsdag kveld begynte lille krøllebølle å kaste opp igjen.. Hun var i så dårlig form i løpet av natta at jeg var oppe og sjekket henne flere ganger, så på fredag morgen ringte vi veterinær. Hos veterinæren ble det klemt og kjent og lyttet, men de fant selvsagt ingenting, så Leah ble satt på skånefôr for sikkerhets skyld, men friskmeldt (vi hadde jo planlagt jentetur, mer om den lenger ned). Hverken veterinæren eller jeg tror egentlig at opphovningen har noe med oppkastet å gjøre, for hun kastet opp på natta/morgenen, hovnet opp på kvelden, for så kaste opp kvelden og natta etter igjen. Jeg går ut fra at hun har fått seg et vepsestikk eller lignende når hun hovnet opp, hun jakter jo sånt, og at oppkastet enten kommer av at hun spiser gress eller noe.. Det er nok heller tilfeldig at vi fikk alt på en gang 🙂

Syk bil..
Er det ikke det ene, så er det det andre – heldigvis kan biler erstattes, selv om man syns de er trofaste slitere og er litt glade i de 😉 For Chrysleren er visst ikke helt frisk hun, så pappa og lillebror (også kalt Pompel og Pilt) har kikket litt på henne denne uka. Hun har fått ny olje, nytt dieselfilter, nytt oljefilter, og har visst sannsynligvis skaffet seg dieseldyr. Dieseldyr er visst ikke noe man ønsker, men hey, who can blame her? Det er koselig med kosedyr, liksom 😉 Pappa lurer også på om hun kanskje er litt slakk i registerreima si, og siden hun har gått noen mil, er litt rusten og trenger litt nye deler her og der, så er det visst bedre (dvs mer økonomisk) å la henne slippe enn å koste på henne en haug med reperasjoner. Jeg syns det er litt trist, for mange av de «noen milene» hun har gått, er sammen med meg, og hun er god å reise i, har alltid plass til ALT mikkmakket jeg vil ha med meg, og er billig i forbruket sitt (i helgen har hun f.eks brukt ca 90 liter diesel på 135 mil, det skal bli sånn ca 0.66 liter pr mil – og det stemmer med tidligere utregninger også).

Vi får vel anta at helgens tur (som det – som nevnt – kommer mer om senere i bloggen) var Chryslerens siste langtur. Denne helgen har hun oppført seg som den gamle og slitne damen hun er, det har vært ordentlig slitsomt for henne når hun har måtte bruke litt krefter, enten det har vært i oppoverbakker eller i forbikjøringer. Eller, vi prøvde vel bare en forbikjøring, da ble det så vanskelig for henne at vi sparte oss for sånt så sant vi ikke var på flatmark, med 4 felts vei, og med gooood tid. Men jeg håper fortsatt at et mirakel skal skje, og at det ikke er noe alvorlig galt med henne, sånn at vi får en langtur eller tre til 🙂

Jentetur..
Merete og jeg har en tradisjon for å dra langt for å stille ut en dag, og i år var reisemålet den svenske belgerspesialen i Knivsta, både for å stille belger, og fordi at Knivsta er sånn ca i nabolaget til Malin, oppdretteren til Leah. En kombo-tur, med andre ord. At de hadde uoffisielt valpeshow der i tillegg, sånn at vi kunne stille Leah, var bare et pluss. Nå er det sånn at vi ikke får ha med Leah på langtur uten å ta med Camilla, så da ble vi 3 mennesker og 4 hunder på tur i (stakkars) Chrysleren i år. Avreisen ble jo litt utsatt fordi at Leah har vært syk, en stund så spøkte det for om det ble noen tur i det hele tatt, men når veterinæren ga oss en «good to go», så heiv vi oss i bilen og dro vi, rett nok noen timer seinere enn planlagt, men den som gir seg er en dritt 😉

Vi ankom (stakkars) Malin sånn ca kl. ti på kvelden, og da begynte hun å klippe Leah. Vi hadde rett nok vært forutseende nok til å bade, føne og gre krøllebølla dagen før, men allikevel.. Det tar litt tid å temme krøllebølle til å bli en vakker puddel, så det ble langt på natt før det ble noe søvn. I tillegg var 3 av 4 hunder ikke spesielt hyppe på å holde kjeft og sove, så de få timene vi fikk ble oppstykket av mas og kjefting (and for the record – Norris er grei å ha med seg på tur hun! 😛 ). Sto opp igjen klokka seks fordi jeg ikke orket å mase om å sove en time til, så var det bare å pakke sammen, lufte hunder og kjøre avgårde for å finne utstillingen – hvilket ikke var så enkelt som en skulle tro, for veiforklaringa var forholdsvis laber.. hehe

Vel fremme, så ble det mye venting. Merete fikk eksteriørbeskrevet Noah, så nå er han korad. Leah ble finpusset på både en og to og tre ganger (man blir egentlig aldri ferdig med pelsstell på en pelsrase, man må bare gi seg en gang.. hehe). Så ventet vi litt mer, så ble Hermine sneket inn mellom noen raser før tiden fordi det ikke skulle kræsje med da Noah skulle i ringen, så ventet vi litt til, så ble Noah stilt (med CK og 4.beste hannhund i championklasse), så var det endelig Leah og Camilla sin tur 😀

Jeg syns de var kjempeflinke, en skulle ikke tro at det var debuten deres når man så de i ringen. Fint samarbeid, god kontakt, og Leah sto så fint så fint og var konsentrert om Camilla når dommerdamen gikk rundt for å sjekke henne. Dommerdamen syns at lille krøllebølle var vakker, og skreiv følgende kritikk:
»6 mån feminint huvud och uttryck. Vackra ögon, välburna öron, vacker överlinje, välburen svans, tillräckligt förbröst för åldern, bra vinklar fram och bak. Rör sig med ett gott påskjut bak, päls i kommande av bra kvalitet. Trevligt temperament. Välpresenterad.»

Bilde fra ringen:

Leah og Camilla i ringen 😉

Vi hadde selvsagt en liten fotoshoot også:

Veien hjem var hard. Det har blitt lite søvn de siste nettene fordi krøllebølla har vært i dårlig form, det ble ikke all verdens av søvn hos Malin, både fredag og lørdag var lange, og jeg var på nippet til å bli skikkelig grinete på reisefølgene mine for ingenting i det hele tatt *ler* Du veit, når du er så sliten at du blir sur for alt, og du veit at det er usaklig å bli sur, og blir enda surere fordi du veit at du er sur uten å ha noen grunn til å være sur..

Vel, vi besluttet at det lureste ville være å stoppe og sove litt, men med masse varmegrader ute (og nei, jeg klager ikke! Det var digg 😀 ), 4 bikkjer og 3 mennesker i en bil, så er det ikke bare å svinge inn et sted og sove litt. Første forsøket ble forkastet både fordi det var svært trafikkert, samt at det ikke var noe skyggefullt sted å stoppe, men vi fant etterhvert en passe sval og rolig rasteplass. Camilla, som har sovet en del i bilen, tilbød seg å sitte på utsiden med Hermine og Leah (det er hardt å være bulldogg i varmen også) mens Merete og jeg bretta oss ut i bilen, og etter et par timers hardt tiltrengt søvn, vekket snille Camilla oss og lurte på om vi ikke burde kjøre videre snart ❤ Et par timer på øyet er mirakuløst deilig når du er såpass varm og sliten som vi var, og at vi fikk litt middag på en McDonalds bare noen kilometer lenger ned i veien, var ikke akkurat feil det heller 😉

Det ble seint før vi ankom Kløfta i natt, og det ble seinere før vi kom oss i seng, fordi jeg insisterte på at vi skulle rydde ut av bilen før vi la oss. Jeg veit at jeg ikke hadde gidda å gjøre det i dag, nemlig 😉

1 tanke på “Syke hunder, syk bil, jentetur og sånt..

  1. Stakkars Chrysleren, men hun skal ha for at hun ikke gir seg så lett hun heller selv om hun mente at forbikjøringer var altfor slitsomt. Hun har vært trofast har hun.
    Takk for en fin tur – vi begynner å bli gode på å dra på turer :).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s