Avlstanker – del 1 :P

Egentlig så tenkte jeg at overskriften burde være «Tvangstanker om avl», men så kom til at det kanskje ble litt drøyt negativt *ler* Jeg går ut fra at noen vil synes det er rart at jeg, som fortsatt ikke har oppdrettet et kull, har veldig mye jeg skulle sagt om avl, noen vil kanskje til og med mene at jeg ikke har erfaring eller kunnskap nok om avl til å skrive en hel blogg om det, men det tenkte jeg at jeg ikke skulle bry meg noe om – jeg har erfaring nok til å mene noe om avl, og jeg mener en hel masse om avl.

For å ta litt om min erfaring med avl, så har jeg for det første vært over gjennomsnittelig interessert i avl siden jeg var ganske ung. Jeg tok i mot mitt første valpekull da jeg var 12 år gammel. Dette var på en forsøkskennel, og røkteren og dyrlegen var forhindret pga sykdom. De andre voksne som kunne ha tatt ansvar for det, turte ikke, bl.a fordi at tispa hadde startet fødselen for tidlig, i en fellesboks med 2 andre tisper. Når du er 12 år, så tenker man ikke på at det kan være farlig å gå inn til ei fødende ukjent tispe, grabbe tak i henne og de to valpene hun alt har født, og lempe henne inn i fødeavdelingen. Som belønning (jeg hang jo der hver dag, i hælene på røkteren *ler*) fikk jeg ta i mot resten av kullet alene. Det var ihvertfall sånn jeg følte det, at det var belønning. For en som er interessert i nesten alt som har med hund å gjøre (noe av den interessen har nok smalnet litt etter at jeg ble voksen.. hehe), så var det helt storveis å bli betrodd en så stor oppgave. Fødselen gikk forøvrig bra, det kom to valper til i fødeavdelingen, moren var ei hyggelig frøken som syns det var kos med selskap, og mitt første møte med fødsler og barselstell minnes kun med glede 🙂

Etter det begynte jeg å jobbe for en oppdretter i nabolaget. Den oppdretteren kom til å bety svært mye for meg, ikke bare «hundemessig», men ellers også. For ei som ble mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen, så betydde det utrolig mye å få en voksen venninne som tok meg på alvorm ga meg ansvar, og som villig vekk delte sin kunnskap, ikke bare om hund, men om alt.
I dag skjønner jeg vel egentlig ikke hvordan hun orket *ler* Jeg var omtrent like sta og påståelig den gangen (kanskje til og med verre) som jeg er nå (nå har jeg jo til dels lært meg å være litt mer ydmyk for hva andre kan.. Litt 😛 ), og jeg mente selvsagt mye om hund og avl da også, uten å ha helt den store tyngden til å mene som jeg gjorde. Vi diskuterte så busta føyk stadig vekk, og som sagt.. Jeg skjønner ikke at hun orket, jeg syns det er slitsomt med uerfarne folk som tror alt er sort/hvit sjøl *ler*

Jobben min i disse årene, var å ta vare på hundene hennes, og det inkluderte valpestell når hun hadde kull. Jeg var mye med på utstillinger (takk, mamma og pappa, som lot meg farte land og strand rundt «alene»), og om jeg ikke var med på utstillinger, så passet jeg hundene om hun var det. Jeg stelte gamle hunder, syke hunder, hunder med atferdsproblemer, og jeg lærte meg basic pelsstell.

Så begynte jeg på landbruksskole, og behold – der var det faktisk et helt fag som omhandlet avl og hold av husdyr. Det var rett nok om produksjonsdyr, men avl på produksjonsdyr er ikke så forskjellig fra avl på selskapsdyr – gener er gener, arv er arv. At det er forskjellige kriterier for hva man vektlegger i avl, er likegyldig, det grunnleggende er faktisk ganske så likt. 3 år med husdyrfag gir deg litt kunnskap om avl og genetikk.
For noen år siden, så gikk jeg smådyrslinje, der vi også hadde om gener og avl og etikk og sånt *tvinne håret* På landbruksskolen har de genbank for høns, på smådyrlinja har de bevaringsstamme for kanin, da har man litt å bryne seg på når man lærer om avl.

I tillegg så har jeg, til tross for at jeg ikke har stått som oppdretter, vært svært deltakende i oppdrett på mine tisper, samt hjulpet til med fødsler og stell på andres tisper og valper. Man må ikke stå som oppdretter på papirene for å lære litt av det 🙂
Grunnen til at jeg er litt omstendelig når jeg forteller om min erfaring med avl, er fordi jeg har dårlig avreagering *ler* Belgerklubben har jo noe de kaller oppdretterforum der de diskuterer avlssaker og prøver å bli enige om hvordan man skal avle belger, og når jeg spurte om å få være med i den, så var visst det litt problematisk, for jeg er jo ikke en oppdretter, jeg var bare en tispeeier, jeg. Etter at styret hadde behandlet søknaden min, fikk jeg lov til å delta, men uten stemmerett. Folk som ikke har oppdrettet et kull med belgere, kan nemlig ikke nok om belgeravl til å kunne være med å bestemme hvordan man skal avle belgere. Jeg tuller ikke – sjekk hva som står på siden for avl selv:

På styremøte 14.06.09 har styret i NBFK gjort følgende vedtak:
• Medlemmer i NBFK som er spesielt interessert i avl og oppdrett, kan etter søknad til styret, få adgang på oppdretterforum. Denne adgangen gir rett til å fremme forslag og delta i diskusjoner.

• For å kunne ha stemmerett på saker i forumet MÅ medlemmene være registrert som oppdretter 
– og ha minst ett (1) registret kull på seg 
• Kullet MÅ være av belgiske fårehunder

Så hvis du har vært oppdretter av f.eks puddel i 30 år, og konverterer til belger, så kan du ikke nok om avl til å kunne stemme på oppdretterforum før du har hatt minst ett kull belgerkull registrert på deg.. Ganske fantastisk, ikke sant? *ler* Det er forøvrig ikke enestående for belgeroppdretterene å tro at man må ha registrerte kull for å kunne noe om avl. Det er ganske likt i samtlige rasemiljø jeg har erfaring fra 🙂

Men, poenget var ikke å bitche om belgerklubben igjen, ei heller å skryte av all min erfaring med avl. Dette er som nevnt noe jeg mener mye om, og jeg har gått med en oppdretter i magen i ganske mange år nå, jeg har bare gjort mitt beste for å undertrykke den *ler* Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er så motvillig til å drive oppdrett, når jeg er så interessert i oppdrett som jeg er. Det er jo selvsagt dette med ansvaret, man produserer levende vesener som helst skal holde seg friske og fine i 10-15 år, som skal være høyt elsket familiemedlemmer, og som ikke skal være til bry for et stadig mindre hundevennlig samfunn. Man skal finne egnede eiere til alle sine valper, og mine tanker om hvermansens hundehold er kanskje litt for fordømmende og fordummende. Folk flest er jo greie nok, selv om det er de som ikke er det, vi husker best, ikke sant.

Jeg har jo hatt litt drahjelp i motvilligheten min ved å ikke ha tisper å avle på. Dinamor var jo den jeg først tenkte å ha kull på, for selv om Dina ikke var helt det jeg syns den ideelle belgeren burde være når det kommer til arbeidsegenskaper, så var hun ei omgjengelig og svært miljøsterk frøken. Den gangen det var aktuelt, følte jeg ikke at det hadde vært helt feil å startet oppdrettet med henne, det ville blitt fine, aktive familiehunder. Men så begynte jo formen til Dina å hangle, og selv om det ikke virket spesielt alvorlig i begynnelsen, så ville jeg ikke sjanse på for det første at belastning ved å være drektig og ha et kull ville forverre noe for henne, for det andre at om det var noe alvorlig, så ville det ikek være noe å avle videre på. Så Dina ble kassert som avlshund – jeg hadde jo den gangen fortsatt Emma, datteren hennes.

Em var om mulig enda mindre sånn jeg vil at belgeren skal være, enn Dina var. Emma hadde ikke engang noe særlig til jaktlyst hun, stakkar, så rett før hun ble to år, så ble hun kassert både som potensiell avlshund og potensiell konkurransehund, og fikk bli det hun var best egnet til – et elsket familiemedlem, med mennesker som syns hun var perfekt akkurat som hun er.

Så er det jo Nora. Det har vært veldig vanskelig med Nora, for hun er alt jeg syns en belger skal være og alt jeg ikke syns en belger skal være på en gang. Så i 4 år nå, så har jeg veid hennes positive egenskaper mot hennes negative egenskaper, og trålet igjennom noe som føles som en halv trilliard tervuerenhanner, i håp om å finne akkurat han som passer perfekt til Norrisen, både mentalt og eksteriørt.
For alle hunder har positive og negative sider. Ingen hund er perfekt, det er alltid noe som man bør ta hensyn til. Med Nora så har det vært mye av alt, sånn sett så er egentlig Nora det perfekte eksemplet å bruke til å forklare hvordan jeg tenker om avl.

Noras positive sider er mange, selv om det ikke alltid virker sånn når jeg snakker om henne 😉 Hun er definitivt en snill hund, snill og mild – igjen, selv om det ikke alltid virker sånn, særlig ikke når hun kommer i 320 km/t og planter to stive forbein i magen på deg.. hehe 😛 Jeg er aldri redd for å slippe henne løs sammen med hverken andre hunder (store som små) eller folk (igjen, store som små), hun er i utgangspunktet en vennlig sjel, og du skal tøye strikken hennes ganske langt før hun blir sur – og selv når hun blir sur, så løser hun det sjeldent med aggresjon (det er noen få unntak med noen få hunder, der det har vært involvert litt ressursforsvar og stress). Hun har en arbeidslyst som imponerer de fleste som har sett henne jobbe, hun jobber ganske iherdig for ganske lite betalt. Hun er utrolig positiv, både generelt og særlig når hun er i jobb, hun vil alltid prøve, hun gjør alltid sitt beste, selv om ting er vanskelig for henne, enten det er pga bristene hennes, eller fordi at jeg forlanger mer enn jeg burde av henne (hey, jeg er ikke perfekt jeg heller 😉 ).

Hun har jo dessverre også noen negative sider. Det mest fremtredende er jo at hun er miljøberørt. Hun liker ikke høye lyder, sinte mennesker eller sinte hunder, hvilket vi har slitt med i konkurransesammenheng – det er utrolig mye brøling fra både firbeinte og tobeinte på hundestevner. I ukjente miljø blir hun lett stresset, og da er vi inne på en annen ting jeg helst så hun hadde litt mindre av, nemlig stress. Når ting blir vanskelig for henne, så reagerer hun med innover-stress, så hun fremstår gjerne som rolig når hun egentlig bare er engstelig. Hun er lite selvstendig og har litt lite mot, de to henger jo gjerne sammen, og hun bruker derfor litt for mye tid på å løse ting. Det fine med henne er jo at når hun har løst det, så er hun ferdig med det, og det er jo greit når man er så fjollete som Nora er, at man avreagerer bra 🙂

Mitt mål med oppdrett, er først og fremst å lage hunder til meg selv, sånne hunder jeg vil ha. Det kan sikkert virke svært egoistisk, men jeg syns egentlig ikke at det er det, for folk burde ønske seg sånne hunder som jeg vil ha *ler* Og det jeg vil ha, er en hund som både ser og oppfører seg rasetypisk, slik de opprinnelig var ment å være.

For belger, og forsåvidt også for puddel, så vil jeg altså ha en hund som kan konkurrere med et godt resultat på lørdag, for så gjøre det greit på utstilling på søndag (eller, kanskje omvendt på puddel, det er jo litt pelsstell før utstilling der.. hehe). Med greit så syns jeg de burde ha minst excellent (selv om jeg veit at mange gode hunder får blå en gang i blant), helst en ck, og gjerne med plassering i beste hannhund/tispeklasse. Det er det som er målet.

Problemet når jeg  har lett etter en hannhund til Nora, er jo at hun neppe hadde fått bare 1 valp, den ene jeg vil ha selv, så da må jeg jo ta hensyn til de 4-6-8 (noen av tispene fra hennes linjer får jo overdrevent store kull *ler*) andre som får seg et Nora-avkom. Siden det først og fremst er arbeidslysta til Nora jeg ville hatt med videre i et evt terv-oppdrett, så ville jeg ideelt sett hatt en hannhund som var bunnsolid mentalt, og tilnærmet like glad i å jobbe som hun er. Problemet med det er at valpekjøpere som vil ha sånne valper, ikke vil ha valper etter ei tispe som er så miljøberørt som Nora er. Så jeg kunne ha safet, og tatt en hannhund som var bunnsolid, men kanskje ikke med samme arbeidslyst, men da hadde jeg risikert å miste den største grunnen jeg ønsket å avle på Nora for, og hva hadde poenget vært da, liksom?

Et annet problem, er jo at hannhund-eiere ikke nødvendigvis slipper til hannene sine på tisper som Nora. Ikke misforstå, jeg liker hannhund-eiere som tar et standpunkt og faktisk engasjerer seg såpass i avl at de ikke sier ja til alle som spør, men det er kjipt når det er meg det går utover allikevel.. hehe 😛 Jeg antar dog at det ville bli lettere å få ja etter at hun tok stor-certet på spesialutstillingen i 2011, for da var hun plutselig blitt pen nok 😉
– Og jeg bør vel presisere, det sies at man bør avle på den beste halvdelen av populasjonen. Nora tilhører helt klart i den halvdelen (så kan man jo diskutere hva det sier om belgeravl i dag). Selv med sine brister og mangler, så er hun slettes ikke noe dårligere enn mye annet som avles på. Forskjellen er vel helst at jeg prater om min hunds brister hele tiden 🙂

Nå begynte jo Nora å klø, og med det så slapp jeg vel egentlig å forholde meg til avl på Nora. Det er både en lettelse og en skuffelse på en gang. Nå har jeg jo strengt tatt bestemt meg for å ikke ha terv igjen, det blir puddel neste gang, og om jeg noen gang får belger igjen, så blir det ikke før Nora er borte (og det er lenge til!), og da blir det mest sannsynlig en groenendael. Er det en rød belger, er den sannsynligvis korthåret.

Men pr i dag, så har jeg fokuset på pudler. Jeg er jo som før antydet *kremt* svært begeistret for lille krøllebølle, og hvis hun holder seg frisk og fin, så har både Camilla og jeg lyst til å ha et kull på henne. Det blir i såfall ikke før i 2015, da er lille bølla blitt 3 år, jeg syns godt hun kan være såpass før hun blir mamma. Jeg har også mer eller mindre bestilt meg ny valp i 2014, av Malin igjen selvsagt, vi er jo kjempefornøyd med både hunden og oppdretteren der 😉

Jeg hadde glemt hvor frustrerende det er å være ny i et rasemiljø da, jeg er jo veldig tilhenger av å vite ting, så jeg kikker på særlig hanner, noterer meg både interessant og uinteressant, og prøver å gjøre meg kjent med hva som finnes der ute, og hvordan det evt vil passe med Leah.

Jeg ser ingen grunn til å fire all verdens på kravene selv om jeg har byttet rase. Jeg ønsker meg fortsatt hund å konkurrere med (blir feil å si jobbe med, for Nora kan jo som nevnt jobbe – vi faller bare litt sammen i konkurranse 😛 ), og da må en hund inneha visse egenskaper – sånn er det bare. Belgerfolk er litt sånn «ja, men det er jo bare puddel da» når jeg kommenterer at de kunne kanskje hatt litt mer mot, eller vært litt mer sosiale, eller hatt litt mindre redsler, eller litt mer lekelyst, mens jeg tenker «hva så om det bare er puddel?». Det er ikke noe mindre vondt for en puddel å være engstelig enn det er for en belger? Det er ikke noe mindre kjipt for en puddeleier å ha en hund som ikke liker folk, enn det er for en belgereier? Og for meg, som ønsker en hund å jobbe med, så er lekelyst ganske greit å ha..

Pudler er ganske lettlærte hunder, selv om de ikke er like opptatt av å jobbe for en fornøyd eier som belgeren bør være. Det er strengt tatt ikke alle belgere som er like opptatt av å jobbe for å få en fornøyd eier som jeg syns at belgeren skal være – og ikke misforstå, selvsagt skal hunden ha belønning for jobben den gjør, men når de i utgangspunktet har et ønske om å samarbeide med føreren, så er det veldig mye enklere å jobbe med enn en hund som gir blanke så sant den ikke får veldig godt betalt, sant?

Så sant vi ikke får oss en kjempeoverraskelse i april-ish, da Leah skal gå MH, så vil det nok være lettere å finne en hannhund til henne, enn det har vært til Nora. Fordi Leah er mer solid mentalt. Hun har ikke, som nevnt en gang eller to før, mange store problemer i livet, den der. Hun har en ganske god lek (selv sammenlignet med belgere 😛 ), hun har kanskje litt i overkant av jaktlyst *ler* og hun er trygg på seg selv. Da har man litt mer slingringsmonn enn når man ser etter en hannhund til frøkner som Nora 🙂

hehe.. Vi skal forøvrig til Sverige å gå MH med Leah, fordi vi vil gå sammen med de andre i hennes kull. Jeg fikk en kommentar om at jeg nok var en drømmevalpekjøper, som gadd å kjøre 16 timer en helg for å gå MH der oppdretteren vil vi skal gå, men jeg kan berolige dere med at det er forholdsvis egoistiske grunner til at vi drar så langt for å gjøre noe vi strengt tatt kunne få gjort bare 10 minutter hjemmefra. JEG vil se resten av kullet gå, nemlig. Det er ikke bare hva vi ser i Leah vi får med i videre avl, det som ligger hos søsknene hennes, kan også dukke opp hos hennes avkom, og derfor kjører vi så langt bare for å gå en MH. Jeg syns det er såpass interessant at jeg syns det er verdt det 🙂
– Men ja, selvsagt er jeg en drømmevalpekjøper også.. Jeg er flink jeg *klappe hodet* hehehe 😀

Om/når vi skal ha kull på Leah, skal vi selvsagt beholde noe, enten det blir hjemme eller om vi setter den ut på fôr – jeg veit sånn ca hvem jeg skal sette henne ut til også, om den skal ut på fôr 😉 Grunnen til at jeg velger å kjøpe inn ny valp i 2014 fremfor å vente og beholde noe selv etter Leah, er for å få litt mer genmateriale, og om jeg har flaks, en annen farge. Grunnen til at jeg venter «helt» til 2014, er fordi jeg syns det er for tidlig å pensjonere Nora helt enda. Hun er pr i dag bare 4 år, i 2014 er hun 6 år, og innen valpen evt er konkurranseklar, vil hun være 7, kanskje 8 år. Ja, også er det jo noen interessante planer i 2014 da, selvsagt 😉

Nå har jeg visst skrevet 3250 ord om avl, uten å egentlig skrive om avl, det er ganske bra gjort? hehe – Men det er bare del 1, det kan ta litt tid før del 2 og del 3 og del 4 osv kommer, men som sagt, dette er et tema jeg mener ganske mye om, så det kommer nok, etterhvert.. 🙂

(Og der bikker vi 3300 ord.. Da er det på tide å gi seg 😉 ).

4 tanker på “Avlstanker – del 1 :P

  1. Duuuuu, jeg tipper du har bra med stoff til en del 2 nå ganske snart! Tema; ektstriør og farge på brukshunden…. *ler*
    Fra spøk til alvor, veldig bra skrevet! Tommel opp for fornuftige avlstanker, venter i spenning på oppfølgerne 😉

  2. Interessant lesning, nå skal jeg snart scrolle meg opp til oppfølgingsinnlegget før det er natta. Avl er ikke lett, eller, det i hvert fall mer komplisert enn 1+1, selv om veldig mange kan se ut til å ha nettopp den forståelsen for avl. Jeg har også selv gått smådyrlinjen, og tatt husdyrfag på jordbruksskole i sin tid – og jeg tror oppriktig vi har en del å lære av bøndene når det kommer til hensiktsmessig avl, sånn i forhold til genetisk mangfold, eliminering av sykdommer og ønskede egenskaper hos dyrene, og nå tror ikke jeg at jeg skal si noe mer, før jeg driter meg helt ut, hihi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s