Blogging er bare så 2014

Såh.. Long time no see? Kan jeg skylde på at jeg har hatt annet å tenke på? Ja, jeg kan det *ler* Skal vi prøve oss på en kort oppsummering av de siste 4-5 mnd da?

Sist jeg blogget var valpene straks 2 uker gamle, nå er de rett over 5 mnd gamle. Vi kan trygt fastslå at mye har skjedd med de siden den gang 😉 Alle valpene har fått nye hjem, bortsett fra den som jeg beholdt selvsagt – Ali, eller Gry som hun het sist dere så henne. Hun heter Ali fordi hun kurerer gruff, selvsagt 😀 Guri(malla)  heter nå Wilma og bor sammen med storpuddelen Molly hos Kristin og familien. Gustav heter nå Mime og bor sammen med blandinghunden Maia hos Nina med familie. Georg heter fortsatt Georg og bor hos Monica og samboer. Glenn heter Kompis og bor sammen med mellompuddelen Storm hos Astrid med familie. Jeg har vært veldig heldig med valpekjøperne mine, jeg får ofte og gode tilbakemeldinger, og alle virker fornøyde, både valper og eiere. Jeg føler meg veldig heldig med mitt første kull ❤

For å ta litt om hverdagen med Ali, så er hun ei aktiv og positiv frøken. Hun lever fortsatt på valpelisens og slipper unna med alt hun gjør, enten det er å leke pitpuddel i jakkearmen min eller henge i manken eller ørene til Nora. Vi blir vel nødt til å oppdra den  etterhvert 😉 Hun er usannsynlig søt da, jeg er overraskende klissete og bløt når det kommer til henne, hun kan ikke egentlig gjøre noe galt hun, selv ikke når hun gjør noe «galt» (hvis hun ikke veit at det er galt, så er det vel strengt tatt ikke galt? *plystre*).

Nora, Leah og Ali på tur i november. Bildet er stjålet av Jeanette ;)

Nora, Leah og Ali på tur i november. Bildet er stjålet av Jeanette 😉

Leah var en flink mamma, syns jeg. Alt gikk veldig naturlig med henne, fødselen var enkel, ikke noe tull med melkebaren, hun var flink til å holde reint i valpekassa, hun lekte med de, satte grenser for de, i det store og hele en flink mamma. Jeg er glad for det, det er viktig for meg sånn i utgangspunktet, og med tanke på alt annet som skjedde i høst, så er det veldig greit at dette gikk på skinner 🙂 Flinke lille bollungen ❤

Det går bra med Nora også. Snille Nora ❤ Hun har vært en fin leketante for de små, selv om jeg må hjelpe henne litt med grensesettinga innimellom. At hun har latt de få lov til alt, betyr ikke at jeg syns det er greit, for å si det sånn 🙂
Allergien har vært fin i høst, så fin at vi kuttet ut kortisonen. Hun har hatt en liten oppsving med sopp igjen i forbindelse med løpetid, men jeg håper at det går seg til igjen, og at vi kan vente med kortisonbehandling til sommeren igjen, hun pleier jo å være verre sommerhalvåret enn vinterhalvåret.

Jeg er redd oppsummeringa av høsten blir litt stykkvis og usammenhengende, hvilket er forholdsvis naturlig, jeg føler at jeg har vært i en døs sånn omtrent siden sist blogg og frem til nå-ish. For å ta litt om det og da, så syns jeg at strålebehandlingen var overraskende hard på kroppen. Mulig jeg er teit, men jeg visste ikke at jeg kom til å bli så sliten og sløv av det. De (alle som sier noe om kreft, sånn ca) snakker alltid om hvor hard cellegifta er for kroppen, men ikke om strålebehandlinga, så jeg tenkte at det ikke var så hardt jeg, men fy fader.. Jeg håper jeg slipper å gjøre det en gang til, for å si det sånn. Å bli sår kan jeg leve med, å ikke orke noen ting er jeg ikke så flink til å leve med – det overrasker meg det og, jeg er jo selverklært lathans, men det er stor forskjell på å ikke orke å gjøre noe og å ikke gidde, selv om resultatet er det samme 😛

Jeg er ferdig med behandling nå og har vært på 3 mnd kontroll, med MR, CT og hele pakka (rektoskopi, om man skal være detaljert.. Fortsatt ikke morsomt 😛 ), og alt ser greit ut bortsett fra at de fant «noe» på CT på leveren min. Jeg satser på at det er et støvfnugg i maskina eller noe sånt, og at jeg blir endelig friskmeldt på tirsdag igjen 😀
Den midlertidige stomien blir permanent da, ting (fistelen) har ikke grodd som vi tenkte den skulle, så da blir det operasjon i det området og pose på magen som resultat. Det kan jeg leve med 🙂

Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å fortsette å blogge, stort sett så kommer jo oppdateringer på facebook, så blogging virker litt utdatert nå om dagen *ler* Jeg syns bare at jeg måtte oppdatere verden om hvordan det har gått siden september 🙂

2 uker aldeles straks

Jeg beklager at det har vært litt dårlig med oppdatering siden valpene ble født, men jeg har vært en del på sykehuset, først for noen undersøkelser, så har vi jo startet med cellegift og strålebehandling, og da ble jeg innlagt fra mandag (med permisjon mandag ettermiddag til tirsdag morgen *ler*) til lørdag formiddag. Det har forøvrig gått ganske greit, jeg har ikke vært spesielt kvalm og jeg har fortsatt ikke mistet noe hår.. hehe 😛 Merete har vært hundevakt sammen med resten av familien min, så hundene har vært i trygge hender 🙂 

Valpene har vokst masse mens jeg har vært borte! Heldigvis er de like perfekte og lydige som mammaen sin (som ikke fødte før mandag 25 på kvelden, da jeg kunne være hjemme og med på fødselen, flinke jenta ❤ ), så de har ventet med milepæler som å åpne øyne til jeg kom hjem! Selvsagt, noe annet forventer jeg ikke av Leah-barn.. hehe 
Vi rakk en liten fotoshoot før hundevakten og fast fotograf fikk reise hjem igjen i går, så her kommer de helt ferske bildene – jeg regner med at det er det dere er mest interessert i 😉 

Valp nr 1, Gustav, blått halsbånd: 

Gustav, 11 dager

Gustav, 11 dag

Valp1_11dagerB

Gustav, 11 dager

Han veier pr i går 676 gram 🙂 

Så har vi Guri, fordi «Gurimalla, så stor hun er» *ler* Hun har fått rosa halsbånd: 
Valp2_11dagerA Valp2_11dagerB Valp2_11dagerCHun veide i går 696 gram 🙂 

Så har vi minstejenta Gry, som har fått lilla halsbånd: 

Gry, 11 dager

Gry, 11 dager

Valp3_11dagerB Valp3_11dagerCHun veide 548 gram 🙂 

Så har vi Camillas lille gutt, Georg, han har fått grønt halsbånd: 
Valp4_11dagerA Valp4_11dagerB Valp4_11dagerCHan veide 678 gram 🙂 

Til sist og minst faktisk, har vi Glenn, han har fått gult halsbånd: 
Valp5_11dagerA Valp5_11dagerB Valp5_11dagerCHan veide igår 472 gram 🙂 

Navnene er forøvrig bare arbeidstitler fremfor å si farge hver gang, det er ikke nødvendigvis det de blir hetende i sine nye hjem, for akkurat det har jeg ikke tenkt å legge meg opp i *ler* 

Nå blir jeg hjemme de neste 3 ukene, før jeg legges inn igjen en uke for cellegiftkur igjen (stråling skal jeg ha hver dag i 5 uker til, men det er dagbehandlinger), og etter det, da skal jeg bare være hjemme! Det er viktig å se fremover 😉 

Første individuelle bildene

Da er det vel på tide med noen fakta og sånt da 😉 

Første valp ble født 18.55 og var en stor hannhund på 264 g: 

Hann, sort, 264 g

Hann, sort, 264 g

Neste valp ble født 19.25 og var en stor sort tispe på 286 g:

Tispe, sort, 286 g

Tispe, sort, 286 g

Så kom veslefrøkna kl 19.45, sort tispe på 210 g: 

Tispe, sort, 210 g

Tispe, sort, 210 g

Så kom det en sort hann til kl 20.47 på 262 g:

Hann, sort, 262 g

Hann, sort, 262 g

Til slutt fikk vi minstegutten på 226 g kl 21.50:

Hann, sort, 226 g

Hann, sort, 226 g

Samtlige av de har omtrent samme vekt i dag som fødselsvekt, det er opp og ned 2-4 gram på alle sammen. Leah takler alt sammen  med stoisk ro, og tar mammarollen veldig naturlig. Jeg er litt imponert over henne, hun er førstegangsfødende, så det er veldig morsomt å se hvor instinktivt og naturlig og rolig hun tar alt sammen. Vesle fine bollungen ❤ 

Imagecopy G-kull er født

Vi hopper sånn brått og gæli i det vi, nå er Imagecopys første mellompuddel-kull født! 😀 Det kom 5 sorte lakrisboller, 3 hanner og 2 tisper. Fødselen startet med en hannhund kl. 18.55 og avsluttet med en hannhund kl. 20.50, minste-frøkna veier 210 gram mens størstemann (også ei frøken) veier 286 gram. Ikke rart at frøken Leah har vært stor og tung, med andre ord 😉 

Imagecopy G-kull, født 25.08.14 :)

Imagecopy G-kull, født 25.08.14 🙂

Mer utfyllende rapport om de siste ukers begivenheter får komme senere 😉 

Drektige dager

Da har vi kommet 6 uker inn i drektigheten (og nye 3 uker siden forrige blogg *kremt* Beklager!), og Leah begynner å bli veldig tydelig drektig. VELDIG tydelig drektig *ler* Dere skal få se utviklinga i bilder 😉

Leah0714b

Leah, 3 uker drektig nettopp bekreftet med UL 😉

Leah4uker2014

Leah 4 uker, husker ikke vekta hennes, men vekt før paring var 10 kg blank 😉

Leah5uker2014

Leah 5 uker, 11.1 kg

Leah6uker2014

Leah, 6 uker, 12.6 kg!

Så jah.. 2.6 kg på 6 uker, 3 uker igjen der valpene bare skal vokse.. Dette blir spennende *host*

Utgangspunktet - Leah i april i år, etter en liten hjemmeklipp *kremt* Hun er så fin sååå.. hehe

Utgangspunktet – Leah i april i år, etter en liten hjemmeklipp *kremt* Hun er så fin sååå.. hehe

Leah og Nora, 2 gode venner <3

Leah og Nora, 2 gode venner ❤

Må ha med dette bildet også,de er så søte sammen, de to ❤

Her skjer det ikke så mye på hundefronten, utover at begge vokser og trives. Nora har nemlig også hatt en vektoppgang, så hun er på slankeren, stakkars 😉 Dessverre har det oppstått noen komplikasjoner med tanke på helsa mi, så formen min er så som så for tiden, men forhåpentligvis får vi orden på det igjen snart, men jeg har vært litt dårlig på å oppdatere pga denne lille set-backen, jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere fremover. Det er stadige oppdateringer på facebook da (Tone Rognstad, om noen vil følge med), men bloggen blir litt glemt den 🙂

Vi kan vel ha nedtelling snart nå vel? 3 uker igjen til termin.. Wee! 😀

 

3 uker siden sist

For å begynne med det viktigste først, vi har vært på ultralyd i dag, og Leah er drektig! Vi fant minst 4 foster!
UL2014Vi var jo nok en gang en anelse tidlig ute (som vi var ved Dinas siste drektighet.. hehe), man er jo nysgjerrig må vite, så det kan være flere der. Poenget var dog ikke å finne ut hvor mange valper hun hadde, men om hun var drektig 🙂

Jeg har nemlig nekta å se etter tegn på drektighet, for jeg ønsker meg jo virkelig dette kullet, og når man ønsker noe sterkt, så har man en tendens til å se det man vil se. Litt håp har det jo vært, men noe av det kunne jo tilskrives varmen (hun sover mer når vi er inne – ute er det fortsatt full fres), og noe av det kunne være tilfeldig (hun er mer sulten, Nora får hjelp til å minne meg på at det er på tide med mat nå), og noe av det kunne like gjerne være at hun var innbilt (hun er mer klengete, vil ligge inntil og kose mer enn før). Men i dag har vi slått fast at hun er drektig, så da er jo ikke det noe mer å lure på 😀 Terminen blir sånn ca 25 august 😉

Så har jeg lekt meg litt med saks igjen, og det er et stykke frem til at jeg kan skryte av mine klippekunster *ler*
Leah0714b Leah0714aDet er litt hakkete og ujevnt her og der 😛 Det var meningen å klippe henne så kort som dette altså, om vi ser bort fra hakkene (ops *ler*), hun har så tett pels at jeg blir helt varm av å se henne ute i 30 varmegrader, og det er vi visst ikke ferdige med for sommeren i følge metrologene 😛 Vi bader jo (ute i tjern – og med vi mener jeg Leah og Nora) med ujevne mellomrom også, og jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink til å blåse henne tørr når vi kommer hjem, og da blir det mer praktisk med kort sommerpels 😉 Vi prøver fortsatt å spare litt manke og topp da, så vi kan få T60 til neste år 🙂 Jeg stresser ikke så veldig med akkurat det, hun så sånn ut i februar:
Leah0214

Jeg tipper at på 11 mnd (fra valpene er levert i oktober, til europavinner i Oslo i september), så har hun nok pels til en T60 eller to 😉

 

 

 

Jeg har litt dårlig samvittighet, sist jeg blogget var på bursdagen til Nora, og det  ble ikke nevnt med et ord 😮 Men, lille skrulla mi har altså blitt 6 år gammel, så da er hun vel såkalt voksen (jeg sier det hvert år jeg.. hehe).

Galtvort's Awesome Honeybee

Nora, Norris, tervekrapyl og treningskompis (Arkivfoto 😛 )

 

Gratulerer med dagen som var, fine lille Nora ❤

Vi er klar for 6 nye år! 😀

Paring!

I går dro vi til Ski for første forsøk på paring mellom Leah og Morris, og det ble ikke med forsøket, vi hadde en vellykket paring med ca 20 minutters heng, så nå satser jeg på at hun er drektig! *ler* Vi skal en tur i morgen også for påfyll, satser på at det blir en like vellykket paring da 🙂

Noen bilder fra daten:

Leah_Morris3

Leah tester om det er fart nok i Morris 😉

Leah_Morris4

Litt flørting og lek hører med 😉

Morris240614

Morris i trav. Han er en fin gutt, syns jeg 🙂

Leah_Morris1

Sitt rolig og se pene ut 😉

Leah_Morris2

Kanskje han prøver å hviske henne noe 😉

Løpetid!

I helgen var vi jo som nevnt i forrige blogg (og jeg håper dere ikke dør av sjokket over at det blogges 2 ganger på 1 uke? 😛 ) på pudelnational i Eskilstuna, og der møtte vi selvsagt Malin, Leah (og lille-Malin) sin oppdretter. Vi har jo hatt noen runder med hannhundvalg og kullplaner, Malin (den tobeinte 😛 ) og jeg, og jeg uttrykte selvsagt min misnøye over at puddelen ikke hadde begynt å løpe enda. Malin, som dreiv og rettet opp i mine små hakk og ujevnheter i Leah-pelsen, sier «hun løper på onsdag». Vel.. Leah startet å løpe i går hun.. Det er så nære at jeg blir imponert! *ler*

Så, da kan jeg kanskje presentere planene for kennel Imagecopys første mellompuddelkull! 😀

Arkivfoto ;)

Arkivfoto 😉

Mor er selvsagt Se Upp Hit and Run, den aldeles fantastiske Leah 😉

Hun er født 11 februar 2012, så pr dags dato er hun 26 mnd gammel. Hun er røngtet HD A og AA A, PL-0, øyelyst uten anmerkning i februar, og har gått en fin MH (videoene finner dere i forrige innlegg).

 

 

Jeg antar at det skinner gjennom i bloggen hvor begeistret jeg er for denne hunden, den ene store feilen hun har er fortsatt at hun ikke er min 😉 Hun er aktiv, leken, sosial og miljøsterk, og om jeg skal finne noe å klage på, så er hun kanskje et hakk for selvstendig. Det er stort sett ikke et problem, hun har lært seg at det er lurt å holde seg i nærheten, men det er noe vi har jobbet med fra hun var liten av 🙂

Hannhundjakten har vært lang, og vært diskutert i flere omganger i hovedsak med Malin og Merete, men det har vært flere som har kikket og vurdert enn oss *ler* Det er ikke fordi jeg ikke veit hva jeg vil ha, men fordi det er greit at vi er flere som har sett på det, man kan bli både blindet og overfokusert på noe når man driver med sånt 🙂

Morris på NKK Bø i februar 2014

Morris på NKK Bø i februar 2014

Valget endte opp på No Ch. Se Ch. Mon Charme Diamant Noir , eller Morris til hverdags 🙂

Morris er født 12 september 2011, røntget fri for HD og AA, PL-0 og øyelyst uten anmerkninger september 2013.

 

 

Dette er hva eier Anne skriver om ham på sin side:
Kort, høybeint og elegant hanhund med jordvinnende bevegelser og naturlig stil og reisning. Mykt temperament, lett å motivere og glad i å leke.

Merete og jeg hilste på Morris på NKK Bø i februar i år, og jeg tror jeg trygt kan si at vi ble veldig begeistret! Morris er en søt gutt som gjerne vil leke med ball, enten det er med ukjente tanter eller matmor. Han er mer opptatt av matmor enn av tanter da, hvilket er litt det jeg ser etter. Han var trygg i hallen, hadde ingen problemer med hverken mye folk eller hunder, og lot seg villig håndtere og klemme og kjenne på av oss.

Vi har stor tro på denne kombinasjonen!

Gjenopplivning av bloggen

Skal vi se, det er aldeles straks 11 mnd siden forrige blogg, så da er det vel på tide å blogge litt igjen da? Det er jo ikke sånn at det ikke har skjedd noe siden i fjor sommer, selv om det ikke er noen store banebrytende happenings *ler* Skal prøve å være litt strukturert og forholdsvis kort da 😉

Arkivfoto: Norris i dekk :P

Arkivfoto: Norris i dekk 😛

Vi starter med Nora:
Vel, hun er fortsatt allergisk.. Vi prøvde allergiforet i 4-5 mnd, uten at det hadde noen virkning, så vi har fastslått at hun ikke er allergisk mot noe hun spiser. Vi brukte også de grusomme våtserviettene (Malacetic) uten at det var noen mirakelkur, så vi har endt opp med Prednisolon. Det har hun stått på i et halvt års tid nå, og det fungerer, så vi fortsetter med det vi. Til tross for at jeg veit hva bivirkningene ved langtidsbruk av kortison er – livskvaliteten hennes er bedre, det er det som er viktig.

Av bivirkninger vi har sett til nå, så drikker hun mer enn før, med påfølgende økt vannlating. Hun er også sulten hele tiden, og for ei som allerede var glad i mat, så er hun nå – om vi spør henne i hvert fall – på randen av sultedød hele tiden. Vekta hennes tilsier ikke at det er tilfelle, hun har for første gang på straks 6 år vært små-tjukk, men det er bagateller, syns hun 😉

Vi har vel så vidt trent litt det siste året også, og med såvidt, så mener jeg nettopp det 😛 Vi fant ut at det var litt mer morsomt å trene nå som vi slipper å bare trene klasse 2-øvelser (hun kan jo ikke starte pga Prednisolonen) og slipper å pirke masse (jeg har jo vært veldig flink til det tidligere *ler*), så nå trener vi bare for gøy, og jeg kan atter igjen belønne bare fordi hun er søt og morsom ❤ Jeg trives med «pensjonister», jeg 😉

Leah..
Her har det jo vært litt siden sist blogg 😉 Hun har gått MH, blitt øyelyst og fått offisiell PL-attest (det er viktig at det er offisielt! 😀 ). For å starte med helseundersøkelsene, så er hun selvsagt fri på alt hun skal være fri for, dvs HD A, AA A, PL-0 og øyelyst uten anmerkninger. Fine lille bolla ❤ Ja, jeg er fortsatt håpløst forelsket i henne 😀

MH’en er jeg også fornøyd med, selvsagt 😉 Jeg husker ikke helt skjemaet (og jeg gidder ikke å leite etter det, det kommer på kennelsiden etterhvert), men hun er sosial, har god lekelyst, god avreagering og er skuddfast. Jeanette filmet oss, så vi har video:

Hun har også 3 brødre som har gått MH, filmer fra deres MH’er kan dere finne på Se Upp’s kullside 🙂

Leah fikk også prøve spor, her er en video av hennes andre spor:

Det var ganske bra, syns jeg, særlig med tanke på at idioten i den andre enden av lina (dvs meg) ikke tok hensyn til at puddelen ikke bare er helt uerfaren, men også veier halvparten så mye som terven og holdt igjen litt vel mye her og der *kremt*

D4A-klippen ;)

D4A-klippen 😉

Hun har også vært på utstilling, først Dogs4All i november, så romjulsutstilling i Letohallen i – som du kanskje skjønte helt av deg selv – romjula. Det ble en excellent begge gangene, så nå har hun 3 av de 😉

 

 

 

Kennelnavn!
Så har jeg nå blitt medinnehaver av Kennel Imagecopy ^_^ Det er jo et kennelnavn som har blitt viktig for meg, samtlige belgere jeg har hatt har hatt tilknytning til det kennelnavnet, Hero, Zar og Emma er oppdrettet av Merete, Dina har hatt to kull hos Merete, og Nora er etter Drama fra Merete, så jeg spurte Merete om vi kunne samarbeide i et kennelnavn, det fant vi ut at vi kunne, og jeg fikk medinnehaver-status (heter det det? Dere skjønner hva jeg mener 😛 ) i bursdagsgave. Jeg er veldig fornøyd med ordningen og ser frem til å samarbeide (videre) med Merete! 😀

Nora og Leah på brygga i Eskilstuna

Nora og Leah på brygga i Eskilstuna

Roadtrips..
Det blir det jo noen av 😉 I juli var Camilla og jeg i Uppsala på «kenneltreff» og Leah-klipp, og fikk hilse på masse trivelige Se Upp’ere og deres eiere. I oktober var pappa og jeg på bobil-tur til Trøndelag for å hilse på Fredrik og se litt på folkehøyskolen han gikk på der (samt teste bobilen på vinterføre.. Den funker.. hehe). I mai var Merete og jeg i Uppsala for å kikke på valper, og i juni var Merete og jeg i Eskilstuna for pudelnational og for å hente valp 😛

Se Upp Full i Fan

Se Upp Full i Fan "Malin" Eller Malin til hverdags har flyttet til Norge! Hun blir forhåpentligvis et tilskudd i avlen både hos Malin (jah, hun er oppkalt etter oppdretteren sin *ler* Fordi det er gøy!) og hos oss! Forhåpentligvis har hun anlegg for hvitt også, så hun kan bli mamma til min hvite mellompuddel om noen år ❤

 

Og sånn apropos avl..
Så planlegger vi stadig et kull på Leah. Vi venter løpetid hvilken dag som helst, og mer info kommer når paring er gjort! Jeg prøver å ikke jinxe noe, Leah er tispe nr 5 jeg har vurdert for avl *ler* Interesserte kan dog kontakte meg på mail tonerognstad (a) gmail.com
Vi forventer både sorte og brune valper 🙂

Imagecopy-gjengen <3

Imagecopy-gjengen ❤

Og det var vel det?
Jeg kommer ikke på noe mer jeg må nevne. Det blir forhåpentligvis litt jevnere oppdatering her fremover *ler*

Kvartalsbloggen *kremt*

Tanken om å blogge en gang i måneden var god, og det er tanken som teller, ikke sant? Jeg aner som vanlig ikke helt hva jeg skal skrive om, det er egentlig bare den dårlige samvittigheten for å ha en svært neglisjert blogg som gjør at jeg blogger i dag. Da blir det vel langt og rotete som vanlig da 😉

Nå er jo hukommelsen dårlig (det hjelper med facebook da), så jeg begynner med det første som faller meg inn (det er da det pleier å bli rotete), og det er jo Nora. Jeg veit jeg har skrevet om det før, hun klør, hun har gjærsopp på beina, og det er sannsynligvis allergi. Vi tok en blodprøve i juni for å sjekke om det kunne være tyroxin, og det er det ikke. Og da gjenstår egentlig bare allergi, og det vil jeg ikke.

Hun blir ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Altså, ørene er bedre, men beina er verre. Det verste beinet hennes ser sånn ca sånn ut nå:

Fra 17 juni 2013

Hun har vært/er sår på begge forbeina også, men ikke så ille som på bakbeinet. Rompa er ganske ille den også, men jeg tenkte jeg ikke trengte å publisere bilder av denn 😛 Og når det ser sånn ut, så må man jo bare gjøre noe med det, ikke sant. Ny runde hos veterinær, og vi har nå kjøpt våtservietter for sopphunder:

Den lukter forøvrig skikkelig høgg. Epler står det på boksen, men jeg kan love dere at ingen hadde spist epler om de lukta sånn *grøss* Og det verste av alt, er at det krever et par runder med håndvask for å bli kvitt lukta på huden også *grøsser mer* I tillegg bruker hun selvsagt potesokker så å si hele tiden, både fordi hun er sårbeint og for å forhindre henne i å slikke på det. Jeg er litt usikker på om hun liker «eplesmaken», eller om hun bare ikke klarer å la være, til tross for eplesmaken. Vi har også kjøpt allergifôr, sånn type «skal ikke være noe i den som hun kan reagere på», og har innført et strengt regime om å ikke gi henne noe utenom det fôret:

Måtte henge plakat på kjøkkenet sånn at ingen skal glemme at hun ikke skal ha noe annet enn allergifôr 😛

Det er det vanskeligste med hele greia for oss alle 😛 Vi er vant til å dele med henne, og hun er jo sulten hele tiden, stakkar. På randen av sultedød, mener hun selv *ler* Såre poter er ingen big deal for frøkna, men at hun ikke får smake på ting vi spiser, det er ille altså 😉 Men hun er til tross for såre poter, kløe og streng diett er hun blid og i godt humør. Stadig ei lita lykkepille, fine Norrisen min ❤

Sånn utover det, så har vi prøvd å klippe puddel i et par omganger. Med «vi», så mener jeg Camilla, Merete, Jeanette og meg. Leah har såpass med pels at vi kan være mange som lærer å klippe puddel på henne 😛 I utrimmet versjon ser hun ca sånn ut:

Dårlig bilde, men sånn er det når man knipser innendørs i kjellerleilighet med mobilkamera 😛

Vi måtte dessverre barbere ned ørene, og vi gjør forhåpentligvis ikke det igjen 😛 (1. april)

19.mai -ish klipte Merete og jeg litt på Leah 🙂

Neste runde var hos Jeanette, da så Leah sånn ut etter bad og blåsing, men før klipp.

Resultatet ble sånn – fortsatt mye pels, men sånn blir det når man er redd for å ta for mye.. Det er visst ikke noe jeg trenger å bekymre meg for, sier de som har greie på det 😉 (1.juli)

Så to dager senere klippet jeg litt på egenhånd, og da ble resultatet sånn.. Jeg sliter litt med overgang fra rygg til manke som dere ser.. hehe (3.juli)

Bilde fra D4A 2012 – det er meningen at hun skal se sånn ca sånn ut 😉

Heldigvis er Leah en forholdsvis tålmodig frøken, så hun står på bordet og blir børsta og blåst, klippet og gredd i timesvis mens vi amatørene leker oss med henne. Overraskende tålmodig faktisk, hun er ikke stor fan av å kjede seg sånn ellers.. Når hun kjeder seg, så gjør hun forøvrig ting som dette:

Jeg burde åpenbart ikke lese ferdig Ringenes Herre.. Det er godt hun er søt 😉 

Ball er mye mer morsomt enn trimmebord 😉

Vi har faktisk trent litt siden sist blogg, det var ikke bare tomt skryt 😛  Jeg har til og med bildebevis:

Se på hunden, ikke føreren 😛

Litt mindre lyd og litt bedre posisjon enn vi hadde i forrige blogg, og det er vi glad for! Ja, ang lyd, så har Nora blitt ei ganske vokal frøken, hun har stadig noe hun skulle sagt hun, i nesten alle situasjoner. Ikke bjeffing altså, ikke nødvendigvis piping heller (som vi har på FVF), men brumming når vi kliner og sukking og stønning og i det hele tatt – lyd. Hun som alltid har vært så stille.. Rare Nora 😉

Vi har også badet i sommer, og med vi så mener jeg Nora og Leah – jeg har blitt for gammel til å bade i kaldt vann. Nora er jo en liten badeand, og heldigvis så ser det ut til at Leah også trives i vannet 😀 Badebilder, først fra 19. mai:

Norris bare kaster seg ut i det, hun 😉

Måtte redde leka si fra den sikre drukningsdød, vøtt! 😉

Med tanke på at hun var med på en badetur ifjor, så syns jeg hun er flink i vannet, hun har fin svømmeteknikk. 

Fine bade-bolla ❤

Hun blir forøvrig ikke kalt bolla fordi hun er tjukk 😛 Vi prøvde å få lillesøsteren til Camilla til å si krøllebølle, men hun sa «kollabolla», og da ble hun bolla, da 😉

Må feire at man har reddet leka si fra vannet, selvsagt 😉

Etter dette skulle selvsagt Merete ha fotoshoot. En strålende god ide å ha fotoshoot med bløte bikkjer – og da særlig puddelen, som ikke tørker spesielt fort, og ikke ser spesielt bra ut i dryppende våt tilstand 😛

Noah og Nora er nesten helt tørre igjen, Leah er ikke, kan man si.. Og jada, Nora var i vannet sist av de.. hehe

Tvillinghopp 😛

Her begynner ting å gå litt galt *ler* Jeg står nemlig til høyre, og Nora vil tydeligvis til mammaen sin 😉

Noah vil også til mammaen sin, og han lar ikke bagateller som tervfrøkner forhindre ham i å ta strakeste veien 😉

Da blir det litt sånn, da.. hehe

Forrige helg dro Nora og jeg til Merete og Noah på Kråkstad på «ferie» 😉 På lørdag tok vi toget til Mysen for å være på noe Momarken-greier, og sånt er jo litt artig for ei passe miljøberørt frøken (Nora, ikke Merete 😛 ). Hun hadde ikke overdreven sans for tog, det lagde alle sånne lyder hun ikke liker noe større, med luftutslipp i ventiler og piping i ymse varianter (jeg antar det har noe med brannvarsleren og matlaging her hjemme å gjøre.. hehe), men hun blir heldigvis påvirket av Noah, som ikke skjønte hva det var hun kava seg opp for. Inne på Momarken var det selvsagt flust av ting hun kunne bekymre seg litt for, men heldigvis begrenset hun seg til høyttaleranlegget og noen psykisk utviklingshemmede (hun er veldig usikker på de, og da må man snakke litt om det). På toget hjem igjen var hun så sliten i hodet sitt at hun ikke orket å bekymre seg over lydene det lagde *ler* Det var forøvrig meningen med Momarken-turen at hun/de skulle bli slitne, Merete og jeg skulle ut og spise middag og se film på kvelden 😉 Momarken er forøvrig en travbane, så vi fikk sett et par travløp også:

Fine hesten, kan fly den 😀

Ja, på kvelden hadde Merete og jeg «date», vi feiret bursdag på etterskudd vi, så vi gikk ut og spiste pizza på Peppes:

Bursdagsbarnet med en velfortjent øl 😉

Så dro vi på kino for å se The Lone Ranger, og vi var veldig mange i kinosalen sånn 10 minutter før filmen begynte:

Det kom noen til etterhvert da.. Tror vi ble rundt en 50 stk til slutt jeg *ler* Filmen var bra da, Johnny Depp er aldri feil, og med en liten dæsj gladvold blir det gøyalt 😀

På søndag var Merete og jeg oppe tidlig for å utnytte en strand før vanlige folk kom på den, og Merete hadde med kamera som vanlig, så da blir det litt flere badebilder:

Norris liker å lage litt bølger hun 😛

Nora på kong-i-våtdrakt-jakt 😉

Veldig motivert for å svømme etter disse kongene, er hun 😉

Ja, det er vanskeligere å kaste kong enn det ser ut til 😛

Også må man løpe seg tørr etterpå 😉

Det er sikkert et par ting jeg har glemt, men da var det sikkert ikke så viktig heller. Vi (Camilla og jeg) planlegger en tur til Leahs oppdretter i slutten av juli, jeg tror det blir et lite kenneltreff. Det er ferien jeg har i år 😉 Camilla er det ikke synd på, hun har alt vært en tur i Polen, ei uke på hytta i Sverige og skal en uke til syden i august. Men vi gleder oss til roadtrip da, det er morsomt 🙂 Ja *kremt* Jeg burde ikke glemme det, kanskje? Jeg har jo fått meg ny bil *ler* Det er en Ford Galaxy, som hadde 7 seter, jeg tok ut 3 av de 😛 Jeg får ikke til å legge ut bilde av den,  det får vi ta siden. Men den er lyseblå-ish, heter Junior og er god å kjøre – det får holde til jeg får tatt bilder av den (om jeg husker det, da *ler*). Grunnen til bilskifte var at Fransoas (den grønne Chrysleren) var litt sliten, stakkar, så nå skal hun visst bli delebil. Eller donator, om man vil 😉

Nå syns jeg at jeg har skrevet nok. Kan hende at det kommer en rapport fra kennel-treff-ish, hvis ikke så blogger jeg sikkert når Leah har gått MH i september 😛