Frøken Vingle tar en avgjørelse (marsbloggen :P )

God dag, mitt navn er frøken Vingle, og jeg har tatt en avgjørelse. Tror jeg 😉 Og siden frøken Vingle liker å gjøre korte fortellinger lang, så må jeg selvsagt blogge om det 😛

Saken er jo at jeg planlegger å få meg puddel. Min puddel, my own, my precious 😉 Alternativene har vært mange, og jeg har vært veldig frem og tilbake på hvem, når, hvor, farge, kjønn – ja faktisk, et kvarter så vurderte jeg faktisk hannhund her. Ingen av alternativene har vært dårlige, snarere tvert i mot, det ville gjort ting mye enklere om noen av alternativene hadde vært et klart dårligere valg (eller bedre, for den saks skyld) enn andre, men sånn jevnt over tror jeg at jeg hadde fått det jeg ville ha uansett hva jeg hadde valgt. Og hvordan velger man da?

Hannhund ble valgt bort delvis fordi jeg jo planlegger å drive oppdrett, og det gjør man ikke på hannhunder 😛 og delvis fordi jeg har to intakte tisper i huset, da er det enklere om tredjemann også er ei tispe. Jeg er litt usikker på om jeg valgte bort søsteren hans, eller om hun blir der hun burde være ( 😛 ), men pr i dag så tror jeg at jeg har takket nei 😉 Jeg kan evt velge en tispe etter denne tispa senere, så vidt jeg har skjønt, så det er ikke irreversibelt å evt ha valgt feil her.. Tror jeg 😉

Jeg har mulighet for å få ei hvit eller grå tispe til neste år, og jeg har drømt om hvit puddel siden Stinamor bodde hos oss, så jeg har ikke slått helt fra meg den tanken enda. Jeg prøver å tenke litt fornuftig da, jeg kan godt tenke meg å drive oppdrett på hvit puddel etterhvert, men etter hva jeg har forstått, så er det litt vanskeligere med hvitt enn f.eks sort, og jeg er fersk i puddelverden, det er nok å orientere seg i selv med en «enklere» farge som sort er, så jeg tenker at jeg utsetter den hvite tispa i noen år.. Tror jeg 😛

Så hva har jeg avgjort da, tror jeg? hehe 😉 Jeg har jo hele tiden sagt at jeg gjerne vil ha et kull på Leah, i 2015. Fordi jeg syns at tisper godt kan være litt mer enn 2 år før de går i avl. Det prinsippet har jeg bestemt meg for å bryte, tror jeg 😉 For jeg syns jo at Leah er verdens mest fantastiske krøllebølle, den eneste feilen med henne, er strengt tatt at hun er Camilla sin krøllebølle, og ikke min 😛

Hovedpoenget med å få en ny hund, er strengt tatt ikke å få en avlshund. Hovedpoenget er at jeg vil ha en hund å trene og konkurrere med. Nå har jeg jo Nora, som helt klart er en hund å trene med (vi har prøvd det i påska også, kommer mer om det siden), men om hun er en hund å konkurrere med er jeg litt usikker på. Delvis fordi hun er såpass miljøberørt som hun er, delvis fordi hun faktisk ikke er frisk. Mulig jeg føler litt ekstra på det nå, siden hun for øyeblikket går på en kur for å bli kvitt en ørebetennelse, og har klødd en del i vinter (hun er forholdsvis fin nå altså, om vi ser bort fra ørebetennelsen).

For å komme tilbake til dette med å ha kull på Leah, så har jeg bestemt meg for å fremskynde planene om å ha kull på henne med et halvt til ett år, altså at vi forhåpentligvis får paret henne om sånn ca et år, halvannet. Da er hun to, to og et halvt år innen hun får valper, og selv om jeg egentlig i prinsippet tenker at man kan vente til tispa er over tre før man har første kull på henne, så syns jeg at denne paringen er for en god sak – nemlig en valp til meg 😉

Jeg er litt usikker på hvem som blir far til min neste valp da, selvsagt. Jeg har jo knapt funnet ut hvem som er moren til min neste valp, så det ville vært litt for mye forlangt at jeg skulle vite hvem faren var også *ler* Jeg har noen hanner jeg vil kikke nærmere på, og Leah skal gå MH og øyelyses, samt at vi vil ha svar på gentest (jeg krysser fingrene for at hun har anlegg for brunt.. hehe), men som sagt, jeg har et par alternativer jeg skal sjekke ut litt nærmere. Det er spennende! 😀
– Og om jeg mot all formodning skulle komme til å ombestemme meg ang paringstidspunktet, så kan jo allikevel hannhunden være aktuell 😉

Jeg føler meg forholdsvis fornøyd med avgjørelsen min *ler* For ei som har vært veldig frem og tilbake om avl og ikke avl i hva er det nå? Minst 7 år? Så er det egentlig litt stort å faktisk ha bestemt seg for å ha et kull. Det er selvsagt fortsatt sjanse for at noe skulle dukke opp sånn at Leah ikke kan ha et kull, men jeg krysser fingrene for at alt fortsetter å være bra. Hun er ei flott lita frøken, og som nevnt en gang eller tre, jeg digger henne. Det er en ny opplevelse det også, for ei som er overdrevent kritisk til hunder i husstanden, og faktisk slite med å finne noe negativt å si om hunden 😉

Men, dette er jo fortsatt et år-halvannet frem i tid. Vi kan kanskje snakke litt om nåtiden også? 😛

Som før nevnt, så har Nora ørebetennelse. Vi hadde en runde med det i januar, men da fikk jeg kontroll på det ved å rense det hyppig, men så lett var det ikke denne gangen (sannsynligvis ikke i januar heller, siden det kom igjen nå 😛 ), så vi var hos veterinær på tirsdag. Hun er satt på en kur som forhåpentligvis hjelper, og etter å ha pratet litt frem og tilbake om behandling av sopp på poter og i rompa, så fant vi ut at jeg skulle prøve en litt sterkere eddik-blanding fremover og se om det hjelper. Jeg håper det for Noras del, det er nok frustrerende å klø sånn som hun gjør i perioder 😦

Vi har også vært og trent et par ganger i påska, og det har vært sånn passe interessant 😉 Hun er jo litt heit, frøkna, så vi har fått en veldig «fin» fvf, hun syns at hennes lår ved mitt kne burde gjøre samme nytte som hennes skulder ved mitt kne. Vi er ikke helt enige om det, kan man si, så da blir det å trene på sakte marsj igjen en stund fremover da – det er både Nora og jeg enige om at er kjedelig, btw..

Resten av øvelsene ser heldigvis bedre ut, selv om de ikke er helt på plass alle sammen. Vi har fortsatt et problem med høye albuer når hun er litt høy i stress, og litt høy i stress er hun jo når vi trener – særlig når vi trener så sjeldent *kremt* som vi har gjort de siste årene. Jeg lurte litt på å prøve å få startet med henne, forutsatt at hun holder seg noenlunde frisk, og hadde halvveis planlagt å starte på NOHKs stevne i mai, helt til jeg fant ut at det er bare en drøy måned til det stevnet, og med ei frøken som knapt har vært trent det siste halvannet til to årene, som er såpass miljøberørt som hun har, som har sine utfordringer i enkelte øvelser, så er det litt drøyt å satse på at hun er startklar på en måned, syns jeg.

Det er litt for min egen del også. Vi har ikke gått stevne siden sommeren 2011, og da gikk det så dårlig at jeg ikke har vært motivert til hverken å trene eller starte siden. Jeg er ikke klar for at første stevne etter en så lang pause skal ende opp med en like ræva poengsum igjen (jeg mener vi fikk 93 poeng da, jeg.. Det er ikke en tredjepremie engang det), så selv om jeg burde melde på et stevne for å være motivert nok til å trene, så tror jeg det er lurt å ikke ha det for travelt, både for Nora og min sin del. Vi trives jo best når jeg er motivert til å trene, på en måte.

Noen har stukket av med kameraladeren min i påska, så jeg har ikke tatt så mye bilder selv. Heldigvis så har man venner med kamera, og da kan man stjele bilder. Bare to bilder i denne bloggen, begge stjålet av Jeanette 😉

1818_10152679905665072_1667184537_n

Norris er ei pen jente ❤

602082_10152679904875072_1784427615_n

Jeg leker hundehvisker, evt gåsemor 😉 Hundene er Blaze, Talli og Nora, så veit dere det og 😛

Wazzup?

Ja, nei.. Intensjonen om å blogge minst en gang i måneden, kanskje til og med oftere, var god.. Gjennomføringa derimot, var det verre med *ler* Men herremin, det har bare gått nesten tre måneder da, det er jo ikke sååå mye?

Så, hva har skjedd siden sist? Med tanke på overskriften på forrige blogg, så kan vi jo nevne at Leah har rukket å bli 8 mnd gammel, det er faktisk bare 12 dager til hun blir 9 mnd, til og med.. hehe 😉 Vi har dog ikke rukket å bade noe mer, og med tanke på temperaturen ute akkurat nå – sju minusgrader – så blir det vel neppe mer bading i år. Ikke utendørs ihvertfall 😉

Siden vi allikevel er inne på lille krøllebølle, så er jeg fortsatt kvalmende forelsket i henne. Hun vokser opp til å bli ei artig lita frøken, og per i dag så er min eneste bekymring at jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for *ler* Vi var en snartur i Letohallen i helgen for å kikke, og i stedet for å finne opp kruttet på nytt, så siterer jeg hva jeg skreiv på et hundeforum når vi kom hjem derfra:

.. Er vi hjemme fra en snartur i Letohallen, planen var delvis å slite ut krøllebølla, og delvis fordi jeg er nysgjerrig på hvordan hun er i sånt miljø. Jeg er jo litt belger, jeg liker å overanalysere ting, og selv om hun stort sett ikke har så mange problemer i hverdagen, så kan trykket i en sånn hall bli litt stort, og det ville jeg ikke at skulle komme overraskende på oss når vi skal til Lillestrøm om noen uker. Jeg kunne spart meg for overanalysen, for det eneste problemet krøllebølla hadde i Letohallen i dag, var at det var så mange hun burde hilst på, og så liten tid å gjøre det på. Ja, og at hun ikke kan gå i bånd da.. Men så er ikke det et så stort problem heller, hun veier jo bare 8-9 kg, liksom :lol: 

Fy søren for en fin liten krøllebølle vi har i hus :ahappy: Jeg er nesten overrasket selv over hvor innmari blind jeg er for hennes negative sider, for hun er bare skjønn, selv når hun ikke er det. Jeg føler at jeg må ha gått glipp av en eller annen vesentlig brist hos henne (igjen – overanalysering), for jeg pleier å være nesten urimelig kritisk til egne hunder, men med henne så er alt bare bra. Selv ting jeg egentlig ikke syns jeg trenger i en hund (selvstendighet og stahet :P ) er bare søtt og morsomt med henne. En eller annen gang må vel den kvalmende forelskelsen gå over? Hun kan da umulig være så bra som jeg syns hun er? *ler*

Og det er ganske greit oppsummert hva for slags inntrykk jeg har av henne – hun er ei frøken som ikke har store problemer i verden, rett og slett 🙂 Vi har meldt på frøkna til Dogs4All nå i november, da debuterer hun i de voksnes rekker, og vi gleder oss til å vise henne frem 😀

Vi har selvsagt litt å si om Norris også. For å ta det negative først, så klør hun fortsatt. Hun klør mindre i kortere perioder, men det er aldri så langt opphold at hun rekker å bli kvitt soppen ordentlig før det er i gang igjen. Men vi har kuttet ut kortisonen, den gjorde ikke noen forskjell fra eller til, og da ser jeg ikke noe poeng i å fortsette å la henne stå på det. Hun fores kun på Vom&Hundemat med kylling nå, det ser ut som at det er det som funker best for henne, og siden hun klør mindre i perioder med litt aktivitet, så antar jeg at hun har en form for matsensitivitet (hun er jo ikke testet for allergi), iblandet litt kløe som en overslagshandling. Hun trenger nok litt mer å bruke hode og kropp på enn hun har fått dette året.

Så, sånn apropos dette med å bruke hode, og for å ta det positive, så har vi vært og trent – og siden det skjer så sjeldent nå for tiden, så passet vi på å dokumentere det 😛 Videoen først:

Norris ❤ Jeg må smile når jeg ser videoen av henne, for hun er jo bare søt. Vi har så å si ikke trent på 8 mnd før denne videoen, og det er bittersøtt å se hvor glad hun blir over at vi endelig trener igjen – halen går så å si hele tiden. Det er nesten slemt at vi ikke trener mer.. Så det har vi tenkt å gjøre noe med. Planen var egentlig å starte nå i november, men siden vi ikke har trent siden 5 oktober og hukommelse er en fin bil som dessverre er satt på verksted for øyeblikket, så har vi ikke husket å melde på (unnskyld, Ann-Merethe! Vi blir selvsagt med og heier selv om vi ikke starter!). Jeg har dog tenkt å gjøre noe med det fremover, vi skal begynne å trene mer regelmessig (det bør jo ikke bli så altfor vanskelig, selv 1 trening i måneden er mer regelmessig enn hva vi har gjort i år *kremt*) og faktisk starte til neste år. Jeg lover! Dere kan få lov til å kjefte på meg hvis jeg ikke gjennomfører om et års tid!

– Skal jeg være skikkelig gæern, så kan jeg til og med prøve å huske å melde henne på utstillinger i håp om å ta det siste certet. Når hun ikke har en diger hårløs ring rundt ene øyet, så er hun jo blitt brukbart pen, syns jeg. Hun har virkelig kledd å bli voksen 😀

For hun er jo bare morsom å trene med, ihvertfall nå som vi begynner å få litt kontroll på ting – det syns kanskje på det noe selvgode gliset jeg har med ujevne mellomrom på videoen *ler* Vi er som dere kan se i videoen ganske rustne, med litt sperring på fvf, samt litt tripping og skeive innsitter i holdtene, men med tanke på hvordan hun er (med stress og arbeidslyst) og hvor lite vi har trent, så tenker jeg at det er ganske bra, tross alt. De tingene vi har slitt med, er jo dette med albuer i bakken, og selv om hun blir litt «lett» når jeg går inntil igjen, så er nå i det minste albuene i bakken før det. Ruta er ikke så gal som den har vært heller, hun kan jo dirigeres nå, det har vært veldig vanskelig før (hun mener jo at alle kommandoer hun ikke skjønner, egentlig betyr at hun skal komme inn til meg igjen.. hehe), og avstandskommandoene, der må jeg gjøre noe med fremdriften (det syns ikke så godt på videoen, men den er et problem) og ønsket om å stå, men jeg tipper at det også kan bli bra med litt mer jevnlig og målrettet trening.

Sånn utenom det, så har Merete og jeg vært på en liten «turne» 😉 Vi var først og kikket på en av Noah-sønnene, før vi dro for å kikke på Dina-sønnen Tjukken. Det er godvondt å hilse på Tjukken, han er så lik mammaen sin at det er litt sårt. At han er en morsom liten godgutt, gjør det egentlig ikke noe bedre.
Tjukken fikk leke med Nora og «lillegutt» Jäger, og det har Merete fanget opp med kamera sitt:

Nora, Tjukken og Jäger

hehe.. Norris er ikke så imponert over at Tjukken fikk tak i ballen 😛

Nora i front, Jäger bak 🙂

 

Norris syns brått at Jäger var for nære *ler*

Norris må være veskehund, selv om jeg ikke har veske ❤

Grunnen til at Norris ikke er meldt på noen utstillinger – den ringen rundt øyet er ganske skjemmende.. Hun har begynt å få igjen pelsen nå da! 😀

Nora og Noah, to fine tervetotter ❤

Og fine tervetotter og gode fotografer gir sånne bilder ❤

Og siden vi førstes er inne i en bildesteam, så tåler dere noen jeg har tatt også 😉

Leah er hellig overbevist om at størrelse ikke er noen hindring 😉

Sprett-puddel 😉

 

Det er tydeligvis ikke alltid krøllebøller kan se så lure ut heller 😉

Krøllebølla liker fotball, hun. Liten hund, store baller, bokstavelig talt 😉

 

Som nevnt.. Størrelse ingen hindring, liten hund, stor ball osv 😉

Liten hund, stor pels.. 😛

Dette bildet ble tatt bare for å vise hvor mye pels den der krøllebølla har, for jeg kunne godt tenkt meg å klippe henne litt, så jeg måtte spørre Malin om hvor god ide hun syns det var. Malin syns det var en god ide hun, men det syns ikke eieren til krøllebølla, så hun er fortsatt ganske hårete.. Krøllebølla altså, ikke eieren 😛

Bare fordi de er søte 😀

Sånn utenom det, så er jeg i praksis igjen, denne gangen som assistent i en 2.klasse på barneskole. Ja, jeg veit, det kom overraskende på meg og *ler* Vi er bare på 3.dje uka nå, så jeg veit ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er mer interessant enn jeg hadde sett for meg 🙂

I dag (eller, strengt tatt i går) så har jeg vært på kontroll igjen, bare for å gå rett fra praksis til form – det henger jo litt sammen, liksom 😛 Denne gangen på Rikshospitalet. Det er jo tross alt en hel halvannen måned siden jeg var på Martina Hansens Hospital på kontroll, så da var det nok på tide med en ny en *ler* Legg til at jeg har vært på kontroll hos fastlegen også mellom MHH og riksen, så skjønner vi at jeg er ganske så kontrollert, sant 😛

Bare for at det skal bli forståelig, så må jeg vel gjenta litt om formen min de siste årene. Jeg fikk Mabthera-behandling i august 2010, og den fungerte umiddelbart og utrolig godt. For første gang på mange år (sånn ca 10, om man skal pirke) så var jeg smerte- og symptomfri, and all was well 😉 Så begynte jeg på arbeidsavklaring, og formen ble gradvis dårligere. Ikke så dårlig som jeg har vært, for strengt tatt så har hverken MCTD’en eller RA’en vært hovedproblemet nå, problemet har vært utmattelse og kranglete mage. Mage-problemet har vi konkludert med at er pga Irritert mage/tarm-syndrom, dvs at ved stress, enten det er fysisk eller psykisk, så reagerer magen med å være kranglete. Stort sett om nettene, selvsagt, for søvn er oppskrytte greier. Søvn, eller mangel på sådan har vært et annet problem, for jeg sover rett og slett ikke nok, hvilket går bra når man er frisk eller ikke i aktivitet, men nå er jeg jo ikke helt frisk, og jeg er i aktivitet, så resultatet er at jeg har vært dritsliten i hele år, hvilket gjør at magen krangler mer, revmatismen krangler mer, og jeg blir mer sliten. Fine, lille sirkelen 😉

Formen er jo en av grunnene til at Nora ikke trenes mer, det var egentlig det som var poenget med å skrive så mye om den nå. Men, etter kontrollen i dag, så våger jeg å være litt optimistisk, for selv om jeg har hatt disse symptomene en stund nå (i hele år), selv om jeg har nevnt det for fastlege og revmatolog på MHH, så var det ikke før i dag at jeg fikk en respons utover litt nikking og litt «mmm»-ing. Revmatologen på Rikshospitalet er tydeligvis en driftig mann, for han har henvist meg til MR (pga bekkenet, det er visst ikke vanlig å ha bekkenløsning 15 år etter at man fødte sitt yngste barn), røntgen av hender og skulder (jaaa, for jeg har visst forandringer i hendene og forkalkning i skulderen – utrolig hva man lærer etter 8-9 år med en sykdom altså!), fysioterapi (for jeg trenger visst å komme i bedre form *kremt*), samt en ny medisin som skal gjøre søvnen min dypere, sånn at jeg forhåpentligvis både sover mer og sammenhengende, og derfor blir mindre sliten og mindre utsatt for betennelser. Han rekvirerte også ikke mindre enn 4 sider med blodprøver han ville ha av meg, sånt får jo jeg nesten litt noia av, jeg liker fortsatt ikke nåler jeg *ler* Men det var heldigvis bare 8 glass, ikke 19, som jeg så for meg.. Og bare ett stikk 😉 Så som nevnt, jeg våger å være litt optimistisk nå.. Håpet kan jo ingen ta i fra meg, jeg håper jo at jeg får litt overskudd etterhvert 😀

Sånn utenom det, så har jeg begynt å strikke, i den grad man kan si at man har begynt med noe når man ikke har fullført noe prosjekt enda *ler* Prosjektet er veldig simpelt, jeg strikker skjerf, mest for å komme i gang. Det er sånn ca 65 cm langt pr i dag, og bør bli nesten tre ganger så langt før jeg sier meg fornøyd.
Nå har jo strikking (og hekling, som jeg tenkte jeg skulle prøve meg på senere.. hehe) blitt en motegreie, det er kult å strikke, så selvsagt hang jeg meg på det – jeg er jo litt sånn, mainstream og sånt *ler* Neida, jeg er jo glad i strikkajakker og ullsokker, og jeg er frossen av meg, så da tenkte jeg at det var lurt å lære seg å lage sånt sjøl, det er jo så mye kult man kan lage 🙂 Men først så må jeg bli ferdig med skjerfet mitt 😉

Juli-bloggen :P

Nok en «er ikke sikker på hva jeg skal blogge om»-blogg, selv om jeg har litt å fortelle sånn egentlig. For å begynne med Nora først, så har jo hun blitt hele 4 år gammel hun, hun hadde bursdag den 25 juni. Det er litt rart å tenke på, for nå er hun jo liksom voksen. Jeg klarer ikke helt å se på henne som voksen, hun er liksom bare Norris hun, og Norris er barnslig. Når det er sagt, så virker det som hun har blitt mer voksen det siste halvåret, jeg er litt usikker på om jeg syns det er positivt eller negativt *ler* Jeg har liksom sett for meg henne som unghund i noen år nå, men hun er strengt tatt ikke det lenger, hverken i kropp (selv om jeg går ut fra at vi vil få «trenger å modnes» på flere kritikker, om vi noen gang kommer oss på utstilling igjen) eller i hodet. Vi har ingen bilder anledning dagen, men vi kan jo publisere dette:

Nora, 28 juni 2012 – 4 år og 3 dager gammel 😛

Nora er søt hun ❤ Jeg veit jeg pleier å kalle henne skrapbikkje, men jeg liker virkelig den hunden, og selv om det er leit at hun er miljøberørt og at det ødelegger for oss i konkurranser, så angrer jeg ikke på at jeg kjøpte henne for 4 år siden. Hun er snill, Norrisen, både mot folk og dyr, og hun er kjempemorsom å trene med, veldig takknemlig hund å belønne i og med at hun jobber så å si bare for å få lov til å jobbe. Hun er til tross for det en svært enkel sjel å ha i hus, selv for en periodevis sjukling som meg, hun takler måneder med treningstørke ganske godt. Hun kan være løs overalt, og det eneste jeg er redd for når hun er rundt barn, er at hun skal vimse de overende – at unger henter ball eller pinne (hvilket Nora er VELDIG glad i.. hehe) i fra munnen på henne, er null problem, hun har ikke ressursforsvar ovenfor folk i det hele tatt (ovenfor andre hunder derimot, de trenger ikke å ta ballen eller pinnen hennes, syns hun! Men det er ikke verre enn at hvis jeg sier hun skal la ball eller pinne være, så gjør hun det). Hvis jeg skulle hatt terv igjen, ville jeg svært gjerne hatt en Norris uten lydredsler, for det tror jeg hadde vært nærmest perfekt for meg.

Passer forøvrig fint med litt Norrisskryt som innledning for de neste bildene 😉 Jeg antar dere la merke til at jeg skreiv noe om ressursforsvar ovenfor andre hunder når det kommer til baller og pinner? Vel.. Som jeg skreiv, Norris er snill, henne:

Leah «hjelper» til på drakamp.. hehe

Og selv om Nora ikke egentlig liker å ha Leah så nære hennes ball, så gjør hun ikke noe ut av det..

Ikke noe utover det å nekte å slippe, altså.. hehe 😉 De skal ha for innsatsvilja begge to, da *ler*

Og se – Leah feller tenner! Hun har fått to fine fortenner allerede hun *ler*

Og se! Leah kan fly! *ler høyt*

Sånn utenom det, så har lille-tjukken reist, og det er faktisk trist. Jeg kan vel innrømme at jeg falt for den lille stakkaren, selv om han var litt forsiktig og nesten for enkel å ha i hus *flir* Han har fått sin egen familie i Bergen han, så det er ikke så veldig sannsynlig at vi ser han igjen, og det er ihvertfall trist! Men, vi fikk tatt noen bilder av han før han dro, og vi deler det og her, vi:

Lille-tjukken syns også at jorda på Kløfta smaker veldig godt! 😀

Lille-tjukken i trav 😉

Man kan ikke alltid så så lur ut-bildet av lille-tjukken. Må ha minst et sånn av alle hunder! *ler*

Han begynte å våkne litt den siste uka-halvannen, her er han i lek med Norrisen (og igjen, Nora er snill, hun ❤ )

Kan ikke alltid se så smart ut-bilde igjen.. 😉

Ser ikke så veldig smart ut her heller, men han er veldig søt ❤

Ball er morsomt, også for små-tjukkener 😉

Nå er det halvannen uke siden han dro, og han etterlot seg faktisk et tomrom. Jeg ble litt overrasket over det, for jeg var jo klar over at han bare var her for en periode, han er jo hannhund ( 😛 ), og han var jo som sagt en nesten altfor grei valp. Han tok tydeligvis litt mer plass enn jeg tenkte han skulle 😉

Fra i morgen av kommer det en ny valp vi skal passe, men denne skal bare være her en uke mens eier-familien er på ferie 🙂 Jeg har fått låne Jippi, en basenjifrøken på litt over 6 mnd, og det gleder jeg meg til. Jeg er fascinert av basenjien, det er vakre hunder, og de er jo en anelse spesielle, både i historikk og i væremåte. De bjeffer f.eks ikke, de jodler. Sånt er morsomt 😀 Vi møtte Liv med Jippi og Bambi for å se hvordan jentene gikk overens, og det gikk veldig bra, og det ble selvsagt fotografert:

Jippi og Leah leker 🙂

Jippi lurer på hva Norris driver med (og Norris har funnet pinne, som vanlig)

Det er selvsagt viktig å få løpt litt 😉

Norris sjekker at alle er med 😛

Litt prøvesmaking er selvsagt lov 😛

Søte småjentene 😉

Så må vi ha med ett av Bambi og Jippi, selvsagt 😉

Sånn utenom det, så har jeg vært ute og gjort sånne mentaltest-ting siden sist. Først var jeg figurant på funksjonsanalyse en helg, så har jeg vært testleder for MH en helg, begge deler for rottweilerklubben, begge gangene på Båstad. Jeg syns det er morsomt å være med på sånt, og det er særlig morsomt å se forskjellige raser. Rottis og belger er liksom ikke helt det samme, på en måte *ler* Det er jo innimellom litt mer uvanlige raser på test/beskrivelse også, det syns jeg er veldig artig, både fordi de innimellom reagerer anderledes enn hva typiske bruksraser gjør, og fordi at mentaltesting/beskrivelse stort sett er for alle raser, selv om det kanskje er forskjeller i hva som er ønskelig i hver enkelt av rasene. At jeg syns det er morsomt å være med på sånt resulterer jo i at jeg både blir spurt og sier ja til å være med på sånt stadig vekk, så selv om jeg ikke har noe sånt på tapeten nå den neste måneden, så har jeg ikke mindre enn 3 helger i september der jeg skal være med og arrangere MH. Deriblant en for puddelklubben (de andre klubbene er belgerklubben og rottweilerklubben), det blir morsomt, jeg har jo en greie for disse krølledyrene ❤

Egentlig hadde jeg tenkt å gå funksjonsanalyse med Nora i april, tror jeg det var? Men da var hun ikke helt i form, så jeg avlyste det. Jeg syns det var veldig kjipt, for hun er jo en liten skrue, så jeg hadde håpet å få henne funksjonsanalysert *ler* Det er mulig vi får til en uoffisiell en når en klubb (enten det er belgerklubben eller rottweilerklubben) arrangerer figurantkurs, jeg krysser fingrene for det! Det beste hadde selvsagt vært en offisiell test, men hun er dessverre blitt for gammel nå (48 mnds grense på FA), og siden hun ikke skal gå i avl, og jeg fortsatt er nysgjerrig på ting som forsvar, mot og koordinering, så hadde det vært gøy om vi fikk gå en uoffisiell test. Det er bedre enn ingenting 😉

Sjokkerende nyheter helt til slutt: Vi har vært og trent! 😮 *ler* Siri overtalte oss ved å si at vi ikke trengte å ta det så seriøst.. hehe 😉 Nora var selvsagt veldig klar for trening, og til å ha trent sånn omtrent 5 ganger de siste 8 mnd (om det er såpass?), så var hun overraskende nok ganske flink på de øvelsene vi trente på 😉 Vi tok bare morsomme øvelser da, siden vi ikke skulle være så seriøse, så vi trente på ruta, innkalling med stå og dekk under marsj. Ruta har vi jo et lite problem med innkomsten, hun går gjerne inn fra siden, og stopper gjerne ved en av markørene, så vi prøver å jobbe med dette med å gå inn i ruta i front, og aller helst stoppe sånn ca på midten bak. Innkalling med stå har vært en veldig bra øvelse for oss, vi får stort sett tilbakemeldinger om at det nesten ikke er mulig å stoppe kjappere enn det hun gjør når hun kommer i den farta hun kommer i, og sånn er det heldigvis fortsatt 😀 Dekk under marsj, der er vi i startgropa fortsatt, vi trener på kjappe neddekker med albuene (og aller helst haka) i bakken. Det ser sånn passe fint ut, hun kan nok være litt kjappere ned, men albuene er i det minste i bakken, så vi klager ikke så altfor mye over det 😉

Ja, var ikke helt til slutt forresten. Jeg skreiv jo i forrige blogg at jeg vurderte både å stille og gå LP på Vålerbanen, om jeg husket å melde på. Det gjorde jeg jo selvsagt ikke, så vi skal ikke til Vålerbanen heller.. hehe 😛 Jeg hører flere sier at vi burde stille for å få det siste lille certet, og ja, det burde vi, men Nora er bare 4 år, så det ække no stress *kremt* Hun blir nok champion til slutt.. 😉

Føre var..

I dag har jeg valget mellom husarbeid og blogg, så da ble det blogg. Været er typisk norsk sommervær, småkaldt grått og vått (og alle dere som klagde på varmen i forrige uke – jeg håper dere ANGRER!! 😛 ), så det er ikke spesielt fristende å gå tur med 2 valper og en Norris heller 😉

Jeg burde kanskje forklare det først, hvorfor jeg har 2 valper her for øyeblikket 😉 Jeg har sagt ja til å være valpepasser i noen uker, evt til han blir solgt. Valpen er en liten boston terrier-gutt på 11 uker, som heter Gentleman på stamtavla, men går under «lille mannen», «lillegutt», «gubben», «tjukken», «kjekken» og noen ganger «Anders» 😛 Han ser sånn omtrent sånn ut:

Lillegutt til høyre, til venstre er søster Gentha, som bor hos Veronika 😉

Lillegutt til venstre, Gentha til høyre 🙂

Det går overraskende bra med 2 valper og en voksen terv i huset, kanskje mest fordi at lille mannen er en mild og snill gutt, både litt gubbete og gentleman på en gang, han.

Fra torsdag til lørdag var Veronika her med sin Gentha, og med i reisesekken hadde hun altså Gentleman som skal være her i noen uker, samt broren Gigolo, som skal være hos henne i noen uker, her er et bilde av alle tre, med en liten Leah i bakgrunnen:

Fra venstre er Gigolo, Gentleman og Gentha, og som nevnt Leah i bakgrunn. Ikke en normal posisjon for Leah, hun pleier å være veldig i fronten hun *ler*

Det er kanskje unødvendig å si at det var veldig liv her fra torsdag til lørdag, aller mest pga Gentha og Leah. Det er to små frøkner med mye vilje og temperament, og de tar ikke så veldig mye for å snakke høyt om det heller – heldigvis stort sett til hverandre 😛 Jeg lurer på om lillegutt ikke savner søsteren sin da, for nå som hun er borte, så er det jo han (og Nora) Leah tar ut energien sin på.. hehe

Gentha er overbevist om at det ikke er størrelsen det kommer an på 😉

To boston terrier mot en puddel 😉

Gigolo liker å lukte på blomster, han ❤

Men det var ikke meningen at det skulle bli en boston-blogg, dette her 😛 Vi har jo lagt noen planer, forutsatt at jeg husker å melde på *ler* Vi tenkte oss til Vålerbanen 14 og 15 juli vi, der skal Leah debutere på valpeshow, og Norris skal få prøve å være både pen og flink i hhv utstillings- og LP-ringen 🙂 Det er den foreløpige planen, som nevnt forutsatt at jeg husker å melde på. Jeg er ganske sløv på sånt, skal bare først, og plutselig er fristen ute.. hehe

Når man har planer om å starte, må man nesten trene også, så det er også planen fremover 😛 Siden det stort sett er fellesdekk vi ryker på, så er det den øvelsen jeg er mest spent på, både fordi at det er en hatøvelse og fordi at vi egentlig ikke har testa den ut siden vi gikk på kurs i høst. Vi har trent en del på flatdekk, og selv om jeg ikke forventer at hun ligger i flatdekk på fellesdekk, så håper jeg at all treningen på flatdekk gjør at hun fokuserer nedover når ting blir litt vanskelig for henne, fremfor oppover. Det er ihvertfall planen 😛

Resten av øvelsene veit jeg egentlig ikke hvordan vi ligger an på, så vi må vel ta en gjennomkjøring. Jeg går ut fra at stå under marsj fortsatt har noe stepping, men jeg håper at alt fokuset på flatdekk hjelper henne helt ned på dekk under marsj. Innkalling med stå har vi ikke trent på på leeeeenge, men den har vært veldig bra, så jeg satser på at den er det nå og når vi bare får trent litt igjen. Ruta bør vi nok ha litt fokus på, særlig dette med å kunne dirigeres uten å komme inn til meg igjen, for det har vært en enten eller øvelse for oss. Har vi hatt flaks, har hun løpt rett inn i ruta og stoppet når hun har fått beskjed, har vi ikke hatt flaks, har hun begynt å gjette på hvor hun skal stoppe hen selv, og når jeg har prøvd å dirigere henne, så er det jo i Noras hode nesten umulig å gjøre det uten å ha vært innom meg først *riste på hodet* Avstandskommandoer må vi også trene på, eller kanskje aller mest på å klare å holde konsentrasjonen så langt ut i programmet, for hun blir så innmari seig når hun blir sliten, stakkar 😛 Apportering og hopp over hinder er greie nok (og nå veit jeg det er en og annen kontrollfreak som får hikke *ler*), hun kjekser i apportbukken og sitter seint på hoppet, men det er vel sånn ca 8-øvelser, vi klarer oss med det hvis resten er bra 😛 Neida, jeg bare tuller, vi skal trene på opptak og hopp også 😀 Fvf tror jeg er sånn passe ålreit nå, uten å ha trent stort på 8 mnd, så med litt finpuss så blir nok den veldig bra 🙂

Jeg tror jeg egentlig hadde mer på hjertet, men det ble borte før jeg rakk å skrive det her. Kjenner jeg meg selv rett, så var det sikkert like greit 😉 Men da har jeg ihvertfall blogget en gang i juni, og slipper å stresse med det om en måneds tid *ler*

Bare for å ha gjort det en gang i mai

Ja, det er en sånn «jeg har egentlig ikke lyst til å blogge»-blogg igjen, så da kan dere vel egentlig forvente en lang blogg 😛 Og siden jeg ikke husker helt hva jeg skreiv om sist, så gjør sikkert ikke dere det heller, så da tåler vi eventuelle gjentagelser 😉

Bare for å ta det kjedelige først, så er formen fortsatt litt «så der». Jeg er litt usikker på hvorfor det tar så lang tid å ta seg opp igjen, men det gjør det tydeligvis, så da får jeg vel bare være tålmodig. Jeg er ikke så god på det 😛 Magen har jo som før nevnt vært veldig kranglete i vinter, og det har den fortsatt med denne våren, så nå er jeg under utredning for cøliaki eller irritert mage/tarm-syndrom. Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er noe sånt da, det er begrensa hvor mye kroniske sykdommer et menneske kan ha, så jeg tipper at det er mange års bruk av smertestillende som er problemet. Det er jo kjempelett å fikse, det er jo bare å ikke ta smertestillende, så bør jo det reparere seg selv? *kremt*

Så over til det morsomme – hund og sånt 😉 Det har jo vært litt aktivitet i hundelivet, selv om ikke alt nødvendigvis har vært med egen hund. I slutten av april arrangerte lokalavdelingen i belgerklubben MH igjen, og som vanlig var det et vel gjennomført arrangement. Jeg har også vært testleder for Eurasierklubben en dag, og det var morsomt. Det er jo litt miljøforskjeller, eller hva man skal kalle det, de vil ikke ha helt det samme i eurasieren som vi vil ha i belgeren 😉 Men det er veldig lærerikt å se andre raser enn hva man har selv, syns jeg, så jeg har sagt ja til å være testleder på et par MH’er for rottweiler-klubben i løpet av sommeren, samt figurant på en FA.

Lokalavdelingen i belgerklubben har også arrangert et lydighetsstevne, og der var jeg jo der og *ler* Nok et vel gjennomført stevne, vi er ganske gode på sånt, om jeg får si det selv 😀 Jeg var skriver i klasse 1-ringen, hvor det var påmeldt alt fra kanindachs og beagle til border collie, og det er også interessant (du veit du er hundenerd når, liksom 😉 ).

Det har skjedd litt som ikke er direkte hunderelatert også 😛 Camilla har jo konfirmert seg, bl.a, hvilket har vært litt stress, for frøkna har hatt veldig klare meninger om hvordan ting skal være *ler* Jeg lovet henne og meg selv dyrt og hellig at den dagen hun planlegger bryllup skal jeg holde meg langt unna, for jeg har en mistanke om at hun kan bli en skikkelig Bridezilla – så da håper jeg at jeg husker det når den dagen kommer. Det er forhåpentligvis en stund til, så jeg ser ikke bort fra at jeg glemmer det da 😛

Merete var jo her og tok et par minnekort med bilder i forbindelse med konfirmasjonen, og jeg må bare si det her også – tusen tak for all hjelp, Merete, og tusen takk for de fine bildene! Du stiller alltid opp og hjelper til, og det setter jeg umåtelig stor pris på, selv om jeg kanskje ikke er så flink til å si det når vi står midt oppe i det ❤

Bildene har selvsagt blitt publisert på facebook, men noen av de må jo i bloggen for det. Først litt fra selve konfirmasjonen:

Ved kirkeruinene i Nes.

Jeg har en pen datter, syns jeg ❤

Måtte jo ha bilde av konfirmanten og krøllebølla også 😉

Bordet er ferdig pyntet 🙂

Maten 🙂 Vi hadde koldtbord, mye deilig mat 😀

Vi gjorde et tappert forsøk på å ta et familiebilde av oss i penklær – det skjer ikke så ofte at vi er pynta alle tre, nemlig 😉

Fredrik er ikke så verst å se på han heller, syns en helt objektiv mamma, selvsagt 😉

Vi var ute en liten tur på lørdagen også og tok noen bilder, sånn i tilfelle det ikke var fotovær på søndag (mai har jo vært litt ustabil i årstidene sine i år 😛 ), og her er et par av de fineste fra den fotoshooten:

To pene jenter ❤

Camilla liker ikke å vise tenner, men det trenger ikke jeg å bry meg noe om. Du har et fint smil, Camilla ❤

Jeg liker dette bildet, for Camilla ser så tankefull ut, og Leah ser så våken ut.. hehe

Sermonien på Nes Kulturhus var veldig fin, og Camilla hadde en liten opptreden der sammen med pappaen sin og onkler. De spilte Zombie med The Cranberries, og det var så vakkert at Merete og jeg sippa som to gamle tanter (det er kanskje det vi er? Næææh). Litt dårlige lysforhold inne i salen, men det ble et bilde allikevel:

Camilla og pappa Jan. Det er fra han de har arvet disse musikalske genene sine 😉

Camilla syns forøvrig det var litt flaut at mamma sippa og grein *ler*

Vi gjorde ikke bare konfirmasjons-ting den helgen, hunder må ha litt stell og oppmerksomhet selv om det planlegges festligheter, så Merete og jeg tok oss en tur rundt Nordbytjernet på lørdag mens Camilla var og øvde på sangnummeret sitt. Kamera var selvsagt med, og Merete er veldig for kontraster eller noe, så det ble mye bilder av Leah og Hermine *ler*

«Vi er to små fiiiine damer, hatt og veske har vi jo
Ingen andre fiiiine damer har papir i sine sko» *flir*

Leah syns at Hermine var kjempekul 😀

Jeg er ikke så sikker på om Leah er spesielt interessert i pinnen sånn egentlig, men hun er spesielt interessert i ting som beveger seg 😉

Den ser ikke helt tam ut bestandig, den der krøllebølla 😉

Norris måtte være pen jente, henne.. ❤

Noah og Nora, to fine tervetroll ❤

Trekløveret til Merete og meg ❤

Leah måtte også være litt pen, og ikke bare krøllebølle 😉

Og jeg syns jo at hun er ganske pen, når det passer henne sånn 😉

Det er forøvrig sånn vi lærer hundene våre «stå og se pen ut» – Merete med et kamera i trynet, og jeg med en haug med godbiter i hånda 😉

Sånn, da er vi ferdige med å være pen 😛

Fine blikk på disse to, syns jeg, Hermine ser mer vill enn tam ut, og Leah er veldig i jaktmodus *ler*

Må ta med dette bildet også, bare fordi at Merete har blitt så liten det siste året 😉

Bare for å ha skrevet litt mer, så er jeg fortsatt håpløst forelsket i puddelen. Det er virkelig en skjønn valp som takler det aller meste på strak arm. Hun er selvstendig og egenrådig og vil aller helst bestemme ting selv, så vi diskuterer litt hvorvidt det er nødvendig med pelsstell eller ikke, men heldigvis så lar hun seg stort sett overtale til at det er nødvendig *ler* Hun er flink med andre hunder, hvilket jeg var litt spent på, for hun er slem med Nora når hun er i det humøret, men hun er språksikker og smart, så hun har klart seg veldig bra med alle vi har utsatt henne for. Eller, alle som har vært utsatt for henne, alt ettersom hvordan man ser det *ler*

Neste helg skal Camilla og Leah på valpekurs, det tror jeg Camilla gleder seg til. Leah også, vil jeg tro, hun jobber gjerne for mat og lek hun 😉 Hun har forøvrig en fin lek, syns jeg, til nå så har hun lekt med hva som helst og med hvem som helst. Her er hun sammen med mallen Vixen, og hun syns helt klart ikke at standardiserte MH-filler er for stort:

Vixen og Leah ❤

Veit ikke om dere får sett videoen Heidi la ut av Leah og Camilla jeg, men dere får link til den allikevel 😛 Heidi og jeg er skjønt enige om at den videoen skal vi vise til alle som påstår at hundene deres ikke leker på MH fordi at filla er for stor *flir*

Norris er bare familiehund om dagen, vi har gjort noen halvhjerta forsøk på å trene, men motivasjonen mangler, så vi har stort sett holdt oss til fri ved fot-trening. Den er ikke så verst da, om jeg får si det selv, og konsentrasjonen er ikke så ille den heller, til tross for lang treningstørke. På sist fellestrening med NOHK, så var Jeanette og jeg slemme med Talli og Nora, og gikk fvf rundt hverandre, og Nora var overraskende konsentrert og på. Og hver gang tenker jeg at jeg burde jo trene mer med den stakkars bikkja, men så var det dette med laber form og manglende motivasjon da 😛 Til helga, kanskje? *flir*

En sånn der blogg..

.. En sånn der «jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive om»-blogg, en sånn der «må blogge fordi det er lenge siden sist»-blogg. De pleier å bli lange da 😛

Siden sist så har vi vært en tur på Bø, og resultatmessig var det vel så som så, vi fikk en rein rød og en grei kritikk (som jeg ikke husker nå, og jeg ikke gidder å finne *flir*), Nora og jeg. Rart det der, når jeg syns hun er pen (for det er hun nå om dagen), så får hun excellent og ikke noe mer, mens når jeg syns hun er litt sånn «grei nok, men..», så flekser hun til og får CK, plasserer seg og kanskje til og med tar et cert. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det, jeg har enten ikke peiling på hvordan en pen belger skal se ut, eller så har jeg ikke peiling på hvordan en pen Nora ser ut *ler* Men jeg syns hun er blitt ei pen frøken, det har skjedd mye med henne det siste året! Fine Nora ❤

Jeg måtte også (jeg liker jo egentlig ikke å stille hund 😛 ) stille en hund for Anne Grethe, Woodshine’s Inferno in Sky, eller Mulle. En fin «liten» gutt som vissnok var sååå enkel å stille, han bare løp og bare stilte seg opp han. I beg to differ – ringen var rett nok svært smal, så det var klin umulig å få en ordentlig sving med han, og han var ikke spesielt hypp på å svinge, så jeg måtte dytte han rundt med kneet, og sto gjorde han jo, selv om det ikke var like pent hele tiden 😛 Men vi klarte oss rimelig greit allikevel vi, han er en pen gutt, så vi hanka inn et BIM. Jeg var også i ringen under oppdretterklassen, da med Noras halvsøster Amaya (de har samme pappa):

Fra venstre: Anne Grete med Mali, meg med Amaya, Merete med Noah og Terje med Mulle 🙂

Det gikk forøvrig greit å være på Bø, jeg grudde meg jo til denne utstillingen, og selv om vi egentlig manglet noen, så var det greit. Jeg har forsonet meg med at jeg mangler en, tror jeg. Forsonet meg med at det var riktig å la henne slippe nå, tenker ikke så mye på «hvis»-ene.

Sånn utenom det, så har jeg vært dårlig i en periode. Såpass dårlig at jeg har vært sykemeldt, hvilket jeg syns er litt ironisk – jeg er jo på arbeids-utprøving fordi jeg er en sjukling liksom *ler* Når det er sagt, så føler jeg meg stort sett ikke syk altså, jeg er bare en revmatiker, liksom. Men nå har jeg hatt en periode hvor jeg har følt meg syk, ikke aller mest pga ledd o.l., men jeg har sovet dårlig, vært veldig sliten, spist veldig dårlig og har hatt veldig mye problemer med magen. Så fastlegen min sykemeldte meg, først 1 uke full så en uke med halv. Jeg tenkte mye og hardt i denne perioden, og snakket med noen voksne om det (dvs mamma & pappa, fastlegen min, Carina og Merete *flir*), og har kommet frem til at jeg bør tilbake til halv stilling igjen, så det er jeg nå.

Blir litt rørete dette, men dere er jo stort sett oppegående, dere som leser bloggen min, så dere skjønner vel hva jeg prøver å si 😛 Jeg har forøvrig vært på kontroll på Rikshospitalet igjen, og heldigvis var revmatologen der enig med meg i at jeg har høyere sykdomsaktivitet igjen, så vi har søkt om en ny runde med Mabthera, siden den hadde så god effekt sist. Jeg er veldig takknemlig (ja, det er faktisk det rette ordet for det, merkelig nok) for at han var enig med meg, for man tenker jo så mye rart når man er kroniker. Blir mye sykdomsprat nå, men det er en ting som opptar meg litt om dagen, så dere får bare leve med det 😛

For, selv om jeg føler selv at jeg ikke er spesielt sutrete, selv om jeg føler selv at jeg har høy smerteterskel, selv om jeg føler selv at jeg takler både sykdom og smerter bra, så VEIT jeg jo ikke om det er tilfellet, sant? Jeg prøver å la være å sutre – eller, jeg prøver å ikke leve meg inn i sykdommen min, eller hvordan jeg skal forklare det. Jeg veit jeg ikke kan forvente å hele tiden være smertefri, jeg veit at det å klage ikke hjelper noe når det er vondt, og jeg veit at det å fokusere på at det gjør vondt, ikke gjør det mindre vondt. Dessuten er jeg sabla flink til å fortrenge ubehagelige ting, og symptomene kommer så gradvis at jeg omstiller meg til å leve med de, om det ble forståelig? Jeg tenker ikke så mye på at ting er verre nå enn før, selv om folk kommenterer det (folk: Carina og Merete 😉 ). Men igår så publiserte Merete et bilde på facebook-veggen min, tatt i april i fjor:

Og selv om Nora går en nydelig fvf, så var det ikke det som var poenget - jeg har et forholdsvis fritt og ledig bevegelsesmønster her..

Det gjorde hun aller mest fordi jeg la ut bilder fra lydighetstreningen fra mandag:

Litt mer bundet og forknytt her, kanskje? Jeg veit ikke om folk ser forskjellen jeg 🙂

Det teite er jo at jeg veit jo at jeg begynner å bli dårligere, jeg kjenner det jo, jeg bare prøver å fortrenge det. Som sagt, dette blir rørete.. Jeg har vært redd for dette helt siden jeg fikk vidunderkuren Mabthera. Jeg har vært redd for dette siden jeg begynte på arbeidsutprøvingen. Ikke fordi jeg er redd for å ha vondt, men fordi det var så inderlig godt å ikke ha det, om dere skjønner? Så fremfor å ta signalene alvorlig, og kanskje heller roe ned litt, så har jeg kjørt på kanskje tidligere enn jeg var klar for, fordi jeg trives på jobben, fordi jeg vil vite om jeg kan begynne å søke på jobber, fordi det er slitsomt å være kronisk blakk og det hadde vært kjekt å ha en ordentlig jobb med ordentlig lønning, og fordi både jeg, jobb og NAV presser på for å prøve ut hvor mye jeg kan jobbe.

Tilbake til disse bildene. Det er kanskje ikke så markant forskjell på de som jeg føler at det er, men med tanke på at jeg på det øverste bildet er på en konkurranse (uoffisiell, men allikevel) og derfor er mer fokusert og konsentrert enn jeg er på det nederste bildet, hvor jeg «bare» er på trening for å finne ut hvor mye vi egentlig må trene på før vi starter igjen i år (dvs ikke noe spesielt press/fokus/kall det hva du vil).. Nei, jeg veit ikke. Som jeg begynte på et par avsnitt over her – selv om jeg tror at jeg ikke er spesielt sutrete, selv om jeg mener selv at jeg har en forholdsvis høy smerteterskel (jeg driver jo stadig vekk og brenner meg med rettetanga, fordi jeg ikke kjenner at jeg brenner meg, liksom *himle*), så VEIT jeg ikke. Det kan hende jeg bare er skikkelig pysete, at det ikke er så ubehagelig (for vondt blir kanskje litt drøyt å kalle det, det er jo mer ubehagelig enn vondt med låste ledd 😛 ) som jeg tror. Og sånn går det rundt, om igjen og om igjen – nå begynner jeg å bli dårlig, kanskje jeg ikke er så dårlig som jeg tror, nei, nå begynner jeg å bli dårligere, men kanskje det ikke er så ille som jeg tror osv.. Derav takknemlighet når man er hos revmatolog (og fastlege, forsåvidt), som gir deg en i utgangspunktet nedslående beskjed: «Du har høyere sykdomsaktivitet enn før». Da får man bekrefta at man ikke innbiller seg ting, at man ikke bare føler for mye på dette med sykdommen, eller at man bare er lat og leiter etter en unnskyldning til å ikke jobbe (joda, vi tenker alle sånn om folk med kroniske sykdommer som ikke jobber. Selv om det selvsagt ikke gjelder meg 😛 ).

Nok om det! Som nevnt, så var vi og trente på mandag. Egentlig hadde Carina og jeg tenkt til å gå spor, men det var for mye snø dit vi dro, så fremfor å kjøre halve Romerike rundt for å finne et sted vi kunne gå spor på, så gikk vi en tur før vi dro til Kløfta å trene lydighet i stedet 😉 Både Carina og jeg hadde med oss kamera på turen, så det ble noen bilder:

Norris og Idapida poserer og ser veldig oppmerksomme ut 😉

Og etter at de fikk "værsågod", så skjønte vi jo hvorfor, det kom en mann ut av skogen bak oss, noe Carina og jeg ikke fikk med oss - det gjorde Ida og Nora for å si det sånn, og dere ser jo reaksjonen på frikommandoen? *kremt* Den ble kjapt etterfulgt av et rungende "NEI!" *ler*

På treninga hadde jeg (som vanlig) egentlig ikke noe klart mål. Vi har jo trent svært sporadisk i vinter, og til tross for en nesten inspirert blogg for en måneds tid siden, så har det ikke blitt noe særlig med trening siden da 😛 Så som vanlig dro jeg på trening for å «se hvordan vi ligger an» – jeg er best på den slags trening jeg 😀

Jeg er forsåvidt fornøyd med det vi gjorde, for Norris er helt klart klar for å trene litt igjen (og igjen, og igjen.. hehe), og hun gjør jo stort sett en grei jobb. Vi har et par(ogtjue) slurvefeil, men jeg antar at under litt nazi-trening med gode treningsvenner, så får vi plukka av oss det igjen 😉 Hun trenger litt treningskondis, hun blir lett ukonsentrert nå som vi har hatt pause så lenge, så det må jeg passe på – å ikke belønne i hytt og pine bare fordi hun er søt når hun prøver (det er jeg også flink til.. hehe). Fri ved foten så ihvertfall sånn ut, sånn ca:

Hun har en fin posisjon når hun gjør det hun skal 😉

Ser fokusert og konsentrert ut her, ihvertfall 🙂

Flinke jenter får belønning 😀 Evt prøver å finne belønning i lomma? hehe

Apportbukker er litt for morsomt for vårt eget beste, så vi syns det er greit å gå litt fvf over sånt 😉

hehe.. Det er godt hun er søt 😉

Flatdekk er som vanlig VELDIG vanskelig *ler* Men hun prøver, hun skal ha for det 😛

Så har vi begynt å trene på å kunne hoppe selv om man har noe i munn, for det hender det jo er litt vanskelig 😉 Og ja, jeg veit at bildet er uklart, men dere ser hunden, hinderet og apportbukken 😛

Sånn utenom det, så har vi gjort ikke-hunderelaterte ting også, eller dvs, Camilla har gjort, jeg har bare vært heiagjeng jeg 😀 I helgen var Camilla og Karoline (de er BFF og sånt, de 😛 ) på UKM (Ungdommens Kultur Mønstring, så slipper dere å google det), og det er det jo selvsagt videoer av:

Jeg syns de er kjempetøffe jeg, ikke bare fordi de melder seg på et så stort arrangement (det var 400 publikummere der), men også fordi de tør å synge DEN sangen. Ikke bare fordi den er vanskelig å synge, ikke bare fordi at Dolores O’Riordan har en spesiell stemme, men fordi at det er en forholdsvis gammel sang – den ble sluppet i 1994, det er hhv 3 og 4 år før disse jentene ble født det – som ikke er spesielt kjent for publikummet deres (dessverre). Jeg må si at jeg er stolt av at de valgte nettopp den, når det stort sett går i Adele og Demi Lovato. Fine jentene! 😀 De gikk dessverre ikke videre, men hey – de turte, og de syns det var gøy, det er det viktigste av alt! 😀

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive litt om Leah også nå, men jeg begynner alt å nærme meg 2000 ord – «en sånn blogg» pleier jo som sagt å bli ganske lang *ler* Vi veit fortsatt ikke hvem av disse jentene fra kennel Se Upp som blir Leah, men det er en av disse to:

Flinke Malin trener de på å stå allerede 😉

Hodebilder må man jo også ha 😉

De er veldig søte begge to

Vi skal og se på de på lørdag, og forhåpentligvis veit vi litt mer om hvem av de som får flytte til Kløfta etter det. Det skal bli veldig hyggelig å hilse på både Malin, Manta, bebisene og de andre dyrene, vi gleder oss alle sammen! 😀 Og hvis noen av dere skulle ha lyst på en liten krøllert selv, så er det vel igjen en gutt eller to hos Malin 😀

Inspirert, nesten :)

Jeg veit jeg skreiv i forrige blogg at jeg ikke hadde noen større planer om å ha noen større planer i år, men litt har vi nå tenkt til  å gjøre fremover allikevel. Tenkt, fordi det er avhengig av form og vær – for nei, jeg trener ikke i dritdårlig vær, da kan det faktisk være det samme 😛 Litt inspirert av ymse venninner som tydeligvis gleder seg til treningssesongen, så tenkte jeg at jeg skulle ta en runde med status og mål.

Jeg har lært av tidligere år, og har ikke tenkt å sette lista veldig høyt for oss. Ja, for oss. Andre kan både mene at målene er lave, og ha høyere mål for sine hunder, men for oss, og den treningrutinen vi har, så holder disse målene *ler* Først og fremst så er målet å få lyst til å trene igjen. Jeg går ut fra at det vil komme seg nå etterhvert som det blir mildere og snøen blir borte, jeg pleier å ha en energiboost på våren, og satser litt på det i år også. Så er målet opprykk til kl.3, samt begynne med øvelsene for kl.3, og opprykk til kl. C bruks, og øvelsene for kl. C bruks. Nå veit jeg at vi har en ørliten utfordring i Noras skuddredsel og aversjon for fellesdekker, så vi står over fellesdekk med skudd, og ligger derfor 50 poeng i minus før vi rekker å starte. Det vil si at resten av øvelsene bør være så bra at vi får de poengene vi må ha for opprykket allikevel, og det igjen vil si at jeg må bli mye MYE flinkere til å pirke.. hehe 😉 Men vi kan jo begynne med lydighet først:

Fellesdekk: Fortsette med det vi har begynt med, å belønne flatdekker. Oppskriften er ganske enkel, men allikevel vanskelig – det er bare betaling når man har hodet ned. Er hodet ned, vil selvsagt albuene også være nede. Jeg går ut fra at hun ikke kommer til å ligge i flatdekk under konkurranse, men det er det samme det, så lenge hun har albuene i bakken.  Først må hun bli trygg på hva hun egentlig skal gjøre mens jeg står der, og så må jeg jo bare begynne å gå i skjul igjen – og da er jeg nesten nødt til å trene sammen med noen, så de kan se om hun blir høy eller ikke.

Vi trente så vidt det var på flatdekk i går på turen, og man kan jo se at Norris syns at dette er en veldig veldig vanskelig øvelse *ler* :

Det er anstrengende å huske at hake og albuer skal være i bakken 😀

FVF/ Lineføring: Anser jeg vel egentlig ikke som et kjempeproblem, hun begynner å bli ganske god på dette (og for oss er det liten forskjell på lineføring og fvf, tror jeg?). Eneste jeg må passe på, er at jeg trener på at det ikke skjer noe også, jeg er veldig glad i å trene på vendinger og plassforflytninger selv, og det fører jo fort til at tervesaken detter ut når det blir litt strekker og sånt *ler*

Dekk under marsj: Her mangler vi både albuer i bakken og fart, for for en så rask hund som Nora, trenger det ikke å være til lov til å sige ned i en nesten-dekk. Må gå noen skritt tilbake i denne øvelsen, og belønne kjappe og skikkelige neddekker først og fremst. Tenkte jeg skulle gjøre det litt som vi begynte på stå under marsj, med å rygge og kommandere henne ned, men hjelpe henne litt med håndtegn i begynnelsen, for å se om det hjelper på farta og høye albuer. Jeg må også tenke på hvor jeg legger belønninga hen om jeg har ekstern belønning, hun har det med å dra seg litt frem og litt til venstre. På siden til høyre er nok en god ide, sånn i begynnelsen.

Innkalling fra sitt med stå: For å være helt ærlig, så aner jeg ikke hvordan vi ligger an i denne øvelsen nå, det er en øvelse hun har vært så flink på at jeg har trent litt for lite på den. Men jeg tror jeg må variere belønninga litt, noen ganger ha den bak henne, noen ganger kaste den til henne. Og siden hun er flink til å gjette, huske å trene på reine innkallinger med ujevne mellomrom, sånn at vi ikke mister farta hennes.

Stå under marsj: Rart at denne skal være så vanskelig, når innkalling med stå har vært så «lett». Blir noe av det samme som dekk under marsj her, gå noen skritt tilbake i øvelsen, og tenke på hvor jeg har belønninga hen. Det er jo først og fremst trippinga som er et problem her, så jeg vil helt klart ikke dra henne fremover, så belønninga bør nok ligge bak henne eller på høyre side av henne, her som på dekk under marsj.

Fremadsending med stå: Også en forholdsvis grei øvelse, når hun bare husker at hun er en hund med fart, og at «ruta» faktisk betyr å gå i ruta, og ikke sjekke ut andre mer eller mindre interessante ting først. Vi må nok trene masse på at det ligger ting rundt ruta, så jeg slipper å få en apport av flasker f.eks istedet. Jeg må også bli flinkere til å trene på at hun faktisk skal bli stående/værende i ruta til jeg sier det er greit at hun flytter på seg, hun har en tendens til å møte meg når jeg går mot ruta, og selv om øvelsen teknisk sett er ferdig når jeg får beskjed om å gå til ruta, så er den ikke det i kl.3 og Elite, så hun kan godt lære seg at hun skal gjøre som hun får beskjed om til hun får beskjed om noe annet 😛

Apport: Der har vi et lite problem med støting i apportbukken og at hun skifter tak når hun er på vei inn, samt litt dårligere fart inn enn ut – det er tross alt mye morsommere å løpe for å hente apporten enn det er å levere den. Må litt tilbake i denne øvelsen også, og trene på opptak. For å få høyere fart inn, tenkte jeg at jeg skulle kaste ball bakover når hun er på vei inn, jeg antar at hun glemmer å skifte tak på apportbukken også da 😛

Fritt hopp over hinder med sitt: Må trene litt mer på at man faktisk skal hoppe over selv om man lander og derfor sitter litt skeivt på andre siden av hinderet, samt få henne litt lenger fra hinderet når hun setter seg – selv om hun til nå aldri har vært borte i hinderet når hun hopper tilbake, så ser det kanskje mer ryddig ut når hun ikke må hoppe rett opp for å komme over.. hehe

Kontroll over hund på avstand: Her må vi vel trene på flere ting, som f.eks at det ikke er noen gjettekonkurranse – man skal faktisk gjøre som man får beskjed om *flir* Må også passe på at jeg ikke får noen fremdrift, og at momentene er kjappe nok.

Siden vi har noen løse planer om å få opprykk til kl. 3 i år, og kanskje KANSKJE om vi rekker det (må presisere kanskje, for for oss så er det egentlig ikke noe stress – jeg er fornøyd med opprykk til kl.3 i år jeg), starte en gang, så kan jeg jo ta med kl.3-øvelsene også 🙂

Felles sitt: Her er faktisk utfordringa at hun legger seg. Ironisk nok, siden utfordringa på fellesdekk er at hun har høye albuer. Kanskje jeg burde bytte kommandoer på de to øvelsene? *ler* Men her, som på avstandskommando, må vi trene mer på å faktisk gjøre som man får beskjed om, og det vil vel først og fremst si at jeg må være mer konsekvent (oi da 😮 ).

Fellesdekk og fvf har jeg skrevet om over, så det gidder jeg ikke en gang til 🙂

Sitt under marsj: Denne har vi så vidt begynt å trene på, uten å mene det nesten *ler* Nora må jo sitte før jeg slipper henne løs på tur, så hun har ganske grei respons på denne faktisk. Vi må selvsagt sette det litt i system, er jo ikke sikkert hun husker at sitt betyr sitt når hun alt er løs 😛

Innkalling fra dekk med dekk: hehe.. Denne har vi ikke prøvd på enda engang, så jeg aner ikke hvordan vi ligger an. Jeg går ut fra at hun kommer til å nøle med å dekke og prøve å trekke seg fremover, så vi får kjøre med belønning bak. Sånn utenom det så håper jeg at den treninga vi legger i dekk under marsj, hjelper oss med kjappe neddekker også i denne øvelsen 🙂

Fremadsending med dekk og på plass: Så sant hun faktisk dekker rett ned og ikke trekker seg fremover, så blir vel den største utfordringa her å unngå at hun gjetter eller blir liggende som en spent fjær (med høye albuer!) i påvente av kommandoen. Siden innkalling sjeldent er et problem, så er det sikkert lurt å trene masse på å bli liggende selv om jeg «tusler en runde» på banen.. hehe

Apportering over hinder: Nå er både hindersuget og apportsuget ganske høyt på denne tervesaken,  men jeg aner ikke hvordan hun vil utføre begge deler på en gang. Jeg antar at sending over hinderet blir forholdsvis uproblematisk, det blir antageligvis litt verre å få henne til å hoppe tilbake med apportbukken, så jeg lurte på om det kanskje kunne være lurt å sette henne igjen på andre siden av hinderet med apportbukken, og kommandere henne til å hoppe? Må nok se litt på den, jeg ser for meg at det kan bli litt vanskelig å huske å hoppe tilbake med apporten 🙂

Apportering av metallgjenstand: Selv om apportlysta er høy, er metallapporten såpass ekkel at vi dessverre må trene på denne 😛 Her får vi vel neppe støting i apporten, men heller nøling med å plukke den opp, og det er jo ikke noe bedre. Men først og fremst må jeg få igjen metallapporten av Merete, sånn at vi faktisk kan trene på denne øvelsen 😉

Neseprøve: *ler* Her tror jeg at vi først og fremst skal trene på å holde neseprøva uten å prøve å lage tannpirkere av den! Sånn utenom det, så blir det jo mest trening på at vi plukker den pinnen jeg faktisk har tatt på, og ikke hvilken som helst pinne. Jeg er litt usikker på hvordan det går, jeg antar at sportreninga faktisk kan være litt til hjelp der, hun har jo allerede litt erfaring med å plukke pinner med lukt på fremfor hvilken som helst pinne. Enda en øvelse jeg må se litt på før jeg veit helt hvordan vi skal lære den inn, men første steg blir uansett å apportere en pinne uten å lage tannpirkere av den 🙂

Kontroll over hund på avstand: Denne har vi begynt på, selvsagt, men vi har begynt på «stå» også – det er derfor vi har et lite problem med gjetting sånn all over. Stå er visst det naturlige etter dekk *himle* Så, det var dette med å faktisk gjøre som man får beskjed om, og ikke gjette. Og jeg må bli flinkere til å ikke kjøre meg fast i et mønster, selv om hun har en kul overgang mellom dekk og stå, så bør jeg vel kanskje konsentrere oss om sitt en stund 😛

Eliteøvelsene gidder jeg ikke å tenke på helt enda, vi kommer ikke dit i år 🙂

Brukslydigheta er jo mye likt, så jeg gidder ikke å skrive om de øvelsene som er felles der heller. Dvs at fellesdekk og fvf/lineføring allerede er nevnt, samt stå under marsj, dekk under marsj, apport og hopp over hinder. Da er det bare resten igjen da 😛

Gå foran i line: Djiiz, det er fortsatt en kjedelig øvelse 😮 Så det jeg først må ta tak i, er å faktisk gidde å trene på denne! Kommandoen er sånn halvveis inne, jeg må bare bli mer tydelig på hva det er hun skal gjøre, og bli flinkere til å belønne «der fremme». Det hender vi trener litt på den der på tur, men hun har jo en forventning om at belønninga kommer bakfra, så jeg må bli flinkere til å la den komme forfra. Hvordan jeg skal gjøre det, er jeg litt usikker på, hun veit jo at det er jeg som kaster noe, så hun blir gående med oppmerksomheten bakover, mens jeg heller ville hatt den mer fremover.

Kryp: Burde bli jævlig bra, så flink som hun er til å krype på fellesdekk 😛 Tror vi skal holde fokus på tempo og høyde her, det kan bli litt for mye av begge deler. Så roooo først og fremst, så får vi håpe at hun holder seg lav nok når det er rolig nok (hørtes det logisk ut? hehe).

Hmm.. Det var bare de to øvelsene som ikke er i LP-programmet alt? Da er det jo bare å begynne på spesialøvelsene da 😀

Spor: Der må vi visst jobbe med tempoet. Det går visst litt fort *flir* Sånn utover det, så har vi vel stort sett kontroll, hun går sjeldent over pinner. Hun trenger selvsagt sporkondis og mengdetrening, vi har trent hårreisende lite spor (med tanke på hvor mye jeg var ute med Emma, så er det nesten deprimerende lite sportrening på oss).

Sporoppsøk: Det har vi ikke trent på i større grad, så jeg er litt usikker på hva som kan bli problemet her. Jeg antar vi bare får bli flinkere til å trene oppsøk fremfor påsett, så finner vi vel ut om det er noen utfordringer her eller ikke.. hehe

Budføring: Nå kommer vi til å hoppe over budføring i C pga skuddet, men vi kan jo satse på å få poeng i den i D 😉 Vi har jo egentlig kommet forholdsvis godt i gang med denne øvelsen, vi må bare generalisere den, sånn at det gjelder uansett hvilken hjelpefører vi har, selv om det er andre folk på banen (greit å ta høyde for at det er dommer og sånt der også), selv om vi er på en fremmed bane. Generalisering, rett og slett 🙂

Rundering: Kan jeg faktisk tenke meg å trene litt, mest for å bygge opp selvtilliten hennes, jeg tror ikke det blir en konkurransegren for oss. Den største utfordringa er hvordan vi skal belønne ute hos figurant, hun har jo ikke stort problem med å løpe 50 meter ut og leite etter folk, det er hva hun gjør når hun har funnet dem som er litt problematisk, hun er jo f.eks ikke spesielt hypp på å leke med fremmede figuranter, jeg tror hun tar i mot godbiter da, men hun er vel ikke så innmari hypp på å være ute hos figuranten når hun først har funnet den. Men jeg kjenner heldigvis flere flinke folk som kan hjelpe oss med å se på denne 🙂

Feltsøk: Trenger vi vel sannsynligvis ikke i år, men det er morsomt å trene på, så vi gjør det allikevel vi 😉 Største problemet her er at hun kan miste litt fokus i felt med mye busker og trær, samt at hun ikke alltid ser nødvendigheten i å ha med gjenstandene helt inn. Heldigvis er søkslysta stor, så det er sjeldent et problem å sende henne ut om igjen og om igjen 😀

Sånn utenom det, så bør vi vel prøve å bli norsk utstillingschampion i år, dvs at vi blir nødt til å melde på utstillinger fremover *flir* Vi er alt påmeldt til Bø neste helg, og vurderer å ta en tur på Letohallen den 3 og/eller 4 mars (siste påmelding på mandag). Kan hende vi tar en tur på spesialen i år også, vi gjorde det jo tålelig greit der i fjor 😛 Vi får se, jeg «lover» jo hvert år at jeg skal stille ut mer, uten at vi har hatt noen markant økning i antall utstillinger i løpet av et år allikevel.. hehe

Sånn utenom det, så er lille Leah født nå! 😀 Vi har falt på kennel Se Upp i Uppsala, Sverige, etter disse to:

Mammaen 🙂

Pappaen 🙂

Det ble 6 valper i alt, 4 hanner og 2 tisper, og den ene tispa skal få komme til oss 😀

Manta med alle bebisene ❤

Vi gleder oss masse, selv om Camilla nok gleder seg aller mest! Hun klarte ikke å gå og legge seg i går, først fordi vi venta på om det kom en liten frøken til oss (3 av gutta kom først.. hehe), deretter fordi hun var for glad til å kunne sovne *ler* Det blir veldig spennende fremover ihvertfall, håper tiden går fort frem til påske! 😀

Da er det høst, gitt..

Tradisjonen tro har vi holdt bloggingen til et minimum i sommer, og jeg kan vel neppe skylde på det fine været som har vært heller, for det har ikke akkurat invitert til utendørsaktiviteter. Ikke for meg ihvertfall, det eneste jeg ønsker meg er en solskinns dag, skyfri himmel, en problemfri time i gode venners lag osv 😛 Men for å prøve å oppdatere resten av verden på det vi har gjort i sommer, så får vi vel kanskje starte sånn omtrent der vi avslutta sist, i juni.. hehe

Vi gikk LP-konkurranse igjen i juni (den 26) hos Schäferklubben i Oslo. Det gikk så dårlig at jeg ikke har lyst til å fortelle om det engang *ler* Med 0 på fellesdekk, ruta og hinderet, samt 5 på avstandskommando og helhet, så endte vi opp med imponerende 97.5 poeng! Wow, sant? Men for å ta det positive da, så fikk vi 8.5 på apportering, hvilket jeg er fornøyd med etter et par konkurranser med 7 pga dårlig fart inn og kjeksing i apportbukken.

Den 28 juni dro Camilla og jeg på Hove-festivalen i Arendal for å se Linkin Park. Vi er jo sånn passe store fans begge to, kan man si, og Camilla har hatt nedtelling i 200 dager eller noe sånt *ler* Konserten var selvsagt storveis, og vi har selvsagt noen mobilbilder av variabel kvalitet fra eventen:

Vi spanderte på oss hver vår t-skjorte 😉

Og Camilla fikk en midlertidig tattoo 😀

Vi fikk også se All Time Low, som vi også likte 😀

Det var bare oss og en håndfull til der, liksom *flir*

Chester Bennington on stage ❤

I slutten av juli dro Anne Grethe, Una, Merete, Camilla og jeg til Danmark for å stille hund (Vejen) og overnatte i telt – det har jeg ikke gjort siden jeg var ungdom en gang i forrige årtusen 😛 Jeg hadde meldt på mine på hver sin dag, Merete hadde meldt på Noah et par dager, Anne Grethe hadde meldt på et par hunder en dag her og en dag der *ler* I tillegg fant vi Siri og Jeanette i vårt nærmeste nabolag på campingen. En kveld kom også Per-Erik (valpekjøper av Anne Grethe) med sin Milo (Woodshine’s B-Rude), og Per-Erik hadde med seg gitaren sin, så vi hadde en koselig grillkveld (Siri hadde selvsagt med seg grill, Siri og Jeanette hadde med seg imponerende mye stæsj på telttur *ler*) med gitar og sang helt frem til ei dame kom strendende bort og befalte «NO MORE MUSIC».. hehehe

Stemningsbilde 😉

Nora var først ute i ilden av mine, hun ble stilt fredag den 29 juli for Tamas Jakkel (det var et par dommerbytter den dagen, vi meldte egentlig på for en irsk dommer, som ble byttet til en ungarsk dommer, og som på utstillingsdagen igjen ble byttet til Tamas Jakkel). Det gikk sånn tålelig greit, vi fikk excellent, men ikke CK. Kritikken var som følger:

Feminin head, a bit light in type, upright shoulders, short body, well angulated hind quarters, good coat quality, moved well.

Merete hadde selvsagt med seg kamera, så det ble selvsagt tatt noen bilder, om enn ikke de vanlige oppstillingsbildene, vi fant nemlig en fin stubbedings bikkjene måtte posere på *ler*

Fine Norrisen 😉

 

Nora skuer utover sitt kongerike, eller noe 😉

På lørdag var det Dinamor sin tur, vi håpet veldig på et cacib så hun kan bli internasjonal champion, men dommer Harry Tast var ikke overdrevent imponert over belgerene han fikk se den dagen, av 15 stilte belgere i 3 forskjellige varianter, var det en som fikk excellent og CK.. hehe 😉 Jeg tror vi så alle fargevarianter på sløyfene den dagen, inkludert et par jeg ikke hadde sett før – og da er jeg egentlig fornøyd med en blåsløyfe 😀 Kritikken er som følger:

Kraftig tæve med lang rektangulær krop, hovedet kunne være mere feminint og have mer paralelle linjer, store højt ansatte øron, rejalig hals, god vinkling, stram ryg, bra sommerpels, effektive bevegelser. 

Og vi tok selvsagt et bilde eller to av henne også:

Dinamor i sin vakre sommerpels 😉

Hun måtte selvsagt posere på stubbesaken hun også 😉

Dinamor syns rotta vi kjøpte på stevnet var veldig veldig fin 😀

Dina og Noah poserer mer eller mindre villig *ler*

De er virkelig vakre, disse to ❤

Syns jeg må ta med hvilken belger som fikk excellent den dagen også da, for det var skjønne Amaya, som ikke bare er halvsøster til Nora (samme far), men som også bor på Kløfta – det visste jeg faktisk ikke.. hehe

Amaya - Woodshine's Amaya Arzuaga

Og det ble selvsagt noen søster-bilder:

Amaya og Nora

Fortsatt Amaya og Nora 😛

Og selvsagt måtte de også posere på stubbesaken 😉

Så har jeg vært en tur i Stavanger i sommer, jeg var hang-around når Carina & Cane skulle delta i NM i NBF-rundering, Line & Rikke og Jeanette & Talli skulle delta i NM i NBF-spor 😀 Vi dro ned en uke før for litt oppkjøring til mesterskapet, så det ble litt trening av egen hund også. Nora fikk prøve seg på rundering bl.a, hvilket gikk «så der», hun var visst ikke så hypp på å gå helt inn til Bernt (figuranten) for å få belønning. Vi fikk også gått et forholdsvis vanskelig feltsøk, det var mye artig vind der, men jeg syns hun jobbet bra, jeg. Hun gir seg liksom ikke, selv om hun blir sendt ut igjen og igjen ❤ Vi gikk også et spor Bernt gikk ut til oss, og der også jobber hun helt utmerket, det eneste som var å utsette på det, var som vanlig hundeføreren, som stadig fikk beskjed om å bremse dyret litt *ler* Jeg tar det til etterretning 😉 Jeg var også figurant sjøl, hvilket er morsomt, jeg har jo ikke rare erfaringa med rundering sjøl. Jeg endte opp med å se sånn ut da:

Det var sånn passe vondt 😛

Det ble selvsagt tatt noen bilder der nede (borte?) også, og jeg gidder ikke å publisere alle, det er nok bilder i bloggen her allikevel, men et par skal vi ha med:

Woodshine's Nike - Nik har blitt ei fin jente ❤

Marthe sin Action (Lindjax Introducing Action) - fine malleballebabyen ❤

Nik jobber med å myke opp Bernt, han trenger en svarting 😉

Nik's søster Nemi (Woodshine's Nemisis) 🙂

Så noen bilder fra selve NM:

Carina og Cane går fvf - ganske konsentrerte begge to 😉

Cane avleverer metallapporten 🙂

Jeanette & Talli under springmarsj 🙂

Kelpiekryp er imponerende lavt!

Sånn etter det, har det egentlig ikke skjedd noe særlig på hundefronten, delvis fordi motivasjonen døde og ble begravet 6 fot under bakken etter sist LP-stevne, delvis fordi jeg har vært på kurs. Den 29 august begynte jeg på arbeidsavklaringskurs, fordi jeg – som tittelen insinuerer – vil ha avklart hvor arbeidsfør jeg er. Nå har halve kurset gått, og jeg har hatt det morsomt til nå, tro det eller ei *ler* Jeg trives tydeligvis bedre i menneskegrupper enn jeg trodde 😛 Nå blir det forhåpentligvis enda mer morsomt, for fra nå av skal jeg ut i praksis. Veit ikke helt hvor jeg skal eller hvor lenge jeg blir der, men jeg gleder meg! Jah, vi lærer å være positive på dette avklaringskurset *flir*

Sånn, da har jeg blogget ca 1200 ord og et ukjent antall bilder fra sommeren, da er det på tide å gi seg, kanskje? Ja, det syns jeg! 😛

NBFKs spesialutstilling på Tretten

Tradisjonen tro har Norsk Belgisk Fårehundklubb hatt sin årlige spesialutstilling i pinsa, men i år har vi vært på Tretten, i motsetning til foregående år hvor vi har vært på Hemsedal. Litt spente på hvordan det kom til å bli, og værgudene har vel ikke akkurat stått på vår side heller, men jeg syns det har vært et vellykket arrangement om jeg får si det selv, til tross for store vannmengder både her og der 🙂

Resultatmessig kan jeg vel heller ikke klage 😉 Hadde bare meldt på på lørdag, men da hadde jeg i tillegg meldt på både LP og utstilling, og begge deler gikk sånn tålelig greit 😛 Starta med LP kl.2, og var egentlig litt usikker på om jeg i det hele tatt skulle starte, for jeg syns hun kjentes tung ut å jobbe med. At hun i tillegg heller ikke gadd å gå på do – og det hadde vært typisk henne å gjøre det i ringen, ikke sant?  – gjorde jo ikke saken noe bedre. Men vi var jo der, så hvorfor ikke bare prøve, tenkte jeg.. Vi tapte jo ikke noe på det, liksom.. hehe

Fellesdekk – treg neddekk som vanlig, og hun hadde visst satt seg opp etter 11 sekunder også. En av de andre som starta så henne fra sitt hjørne bak teltet, og sa at hun la seg ned igjen omtrent 3 sekunder før dommeren sa at tiden var ute – jeg tror jaggu meg bikkja veit hvor lenge 2 minutter er jeg 😛 Men, vi fikk selvsagt 0 poeng på denne øvelsen.. Så da er det bare å trene mer fellesdekk da 🙂

Fri ved foten – som nevnt, jeg syns hun føltes tung i dag, så jeg var ikke helt sikker på hvordan det kom til å se ut. Det så antageligvis ikke så verst ut, for vi fikk 8.5 poeng her. Husker ikke helt hva vi fikk trekk for, antageligvis de fine vendingene mine *flir* men jeg husker vi fikk skryt for nydelige marsj-overganger, særlig overgangen til og fra sakte marsj, de var kjempefine sa dommermannen. Det er hyggelig! 😀

Dekk under marsj – siden Nora siger sakte men sikkert ned i dekk, får vi 8 poeng på denne. Irriterende, for hun er en kjapp hund, MEN! Hun hadde begge albuene i bakken hele tiden, og hun satte seg ikke opp før hun fikk beskjed om det, så vi er fornøyd! 😀

Innkalling fra sitt med stå – husker ikke helt hva det var her, men jeg antar det var litt tregt ståmoment og litt støting på en skeiv innsitt? Ihvertfall, vi fikk 8 poeng her 🙂

Stå under marsj – hadde litt tripping i det hun fikk kommandoen, men ikke noe fremdrift, og litt skeiv innsitt, og det fikk vi 8.5 poeng for 😀

Fremmadsending med stå – jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde her, men vi fikk 9.5 poeng på den! Hun løp fint inn, men trekkes et halvpoeng fordi hun saktner farten ørlite i det hun går over båndene 😉

Fritt hopp over hinder med sitt – treg sitt på andre siden av hinderet, og skeiv innsitt, og muligens så var hun så vidt bortpå hinderet på tilbakehoppet (jeg husker ikke jeg, det er jo 2 dager siden 😛 ), 8 poeng 🙂

Kontroll over hunden på avstand – bortsett fra treeeege momenter, så var dette bra! Ingen dobbeltkommandoer, og da er vi fornøyd med 8 poeng! 😀

Helhetsinntrykk ble 8.5 poeng, han syns vi var morsomme å se på, men vi har litt slurv her og der, og er litt trege på noen momenter 🙂

Alt i alt ble det 148 poeng, og det er jeg fornøyd med når vi har 0 på fellesdekken! Vi vant kl.2 med halvannet poeng, og er derfor NBFK-vinner kl. 2 LP 2011 😀

Så var det tid for å være pen også 😉 Husker ikke hvor mange vi var i åpen klasse, men dommeren smilte ihvertfall når hun skulle bedømme Nora, og det første hun sa var at det så ut som om hun kom til å eksplodere hvert øyeblikk *flir* Norrisen er da kjent for sin beherskede og rolige fremferd, så jeg skjønte selvsagt ikke hva hun snakka om *plystre* Hun fniste når vi skulle løpe opp og ned, for da starta Nora i galopp selv om jeg var i trav 😛 og sa at hun visste hun kom til å gjøre det der – du, det gjorde jeg og, men det er ikke SÅ lett å få faenskapet til å løpe pent når hun har stått og gira seg opp på ball og kong *ler* Overraskende nok vant vi åpen klasse og fikk CK, så da var spenningen stor til beste tispe-klassen! 😀

Under bedømmelsen 🙂

Jeg syns det var overveldende mange i beste tispe-klasse, men det hadde jeg antageligvis synes så sant det ikke var bare 2-3 stk.. hehe 😛 Hun tok seg god tid når hun vurderte tispene, men siden hun smilte hver gang hun gikk forbi Nora, så tenkte jeg at da er det jo håp om at vi blir plassert, om ikke noe annet (vi har jo fått CK før, men plassert har vi vel ikke blitt i btk, tror jeg?). Hun plukket ut sine 4 favoritter, Nora var blant de, og jeg begynte å håpe om cert! Ja, jeg har tulla om at vi skal ta certet på spesialutstilling, men jeg har ikke TRODD at vi kom til å gjøre det. Norris er nusselig og fin henne, fordi hun er Norris – min Norris! Men jeg klarer fortsatt ikke å se at hun er en PEN tervueren, liksom – og nei, med det mener jeg ikke at jeg syns hun er stygg, men hun er bare Norris, liksom.. Og hun er kjempesøt og nusselig, men.. Vanskelig å forklare det der.. hehe

Men undrenes tid er ikke forbi 😛 Nora ble faktisk 2.beste tispe hun, plassert bak vakre Dione van Labayo (til Connie Larsen og Ann-Kristin Larsen), og siden Dione er champion fra før av, så gikk certet til oss! Tenk det, Norrisen fikk storcertet sitt på spesialutstilling hun!! Det hadde jeg aldri trodd! 😀 Kritikken er som følger:

3 years, comp scissor, v.g. pigm, shaded mask, a little deep in scull, would like slitl. more muzzle, v.g. eye colour/shape, ex. livel. expr., eleg. neck, mod. lench, slitl. strait in front/rear, g. chest and topcup, g. coat colour and text, g. quality bitch, would like higher earset to comp. picture, a little loose in front, g. rear drive, slitl. resikt. sideg. quality bitch still to mature, ex. temp

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner alt der, som f.eks g. chest and topcup (jeg tror det er det det står 😛 ). Altså, jeg skjønner at hun har good chest, men hva er topcup? Antageligvis topline? hehe – Jeg antar at mod. lench skal være moderat lengde (lenght), men jeg er ikke sikker på hva resikt. sideg. er? Men, samme det! For Nora tok CERT hun! Storcert til og med! Så hun kunne ha skrevet hva hun ville på den kritikken, for Nora tok CERT hun *ler* Eneste kjipe med det er jo at nå burde jeg jo stille henne mer, nå trenger hun jo bare et cert til for å bli champion.. hehe 😛

Søndag gjorde jeg «ingenting», annet enn å hjelpe til der jeg skulle (dvs i sekretæriatet). Til tross for store vannmengder i helgen, så syns jeg at arrangementet gikk fint, det virket som at folk koste seg, og jeg er som sagt veldig fornøyd selv *ler* Merete har tatt litt bilder, og jeg stjeler et par av henne 🙂

Noah og Nora på kveldsturen på fredag 🙂

Bak hytta vår.. Litt vann, kan man vel si? hehe

Det er litt vakkert også 😀

Og tilslutt må vi selvsagt ha skrytebilde:

Nora med LP-rosetten og cert-rosetten 😀

En gang til i mai?

Det å blogge etter forrige blogg, har jeg kviet meg  litt til, siden den fikk så stor oppmerksomhet – over 1700 treff hadde CM-bloggen min 😮 Det overrasket meg, jeg syns egentlig ikke det var så interessant, hverken mannen eller hva jeg mener om han, så alt oppstusset tok meg litt på senga. Tipper at disse vanlige treningsbloggene ikke har helt den samme tiltrekningsevnen – hvilket er helt greit, så viktig er ikke det jeg har å si at jeg trenger så mye oppmerksomhet, syns jeg *ler*

Så hva har jeg gjort i mai da, bortsett fra å se CM i Spektrum? Jeg har vært mye ute i skogen og skremt bikkjer, jeg har vært figurant/testleder samtlige helger i mai, for 4 forskjellige raseklubber – det syns jeg er ganske bra, om jeg får si det sjøl 😛 Jeg har også hjulpet til på et par lp-stevner, selv om det bare var litt rigging og anskaffelse av neseprøver på det ene, og skriver på et annet, og vi har til og med rukket en og annen trening av egne hunder også – så mai kan vel sies å ha vært en hundemåned?

På treningsfronten, for å ta det siste først, så har vi vært på Trandum i dag og gått bruksapell-cup. Kjempefint initiativ av klubben å ha sånt syns jeg, det gir oss en feeling på hvordan vi ligger an, selv om våre dommere kanskje er litt snillere enn de som dømmer offisielle konkurranser er.. hehe 😉 Snille dommere eller ei, vi er fornøyde med dagens innsats vi:

Fellesdekk 3 min, synlig fører – 10 poeng (koff. 5 = 50 poeng)
Jeg liker ikke fellesdekk med synlig fører jeg, jeg foretrekker å slippe å se Norrisens lange hals og vibrerende nese, men vi overlevde i dag og.. hehe

Lineføring 9.5 poeng (koff. 4 = 38 poeng)
Vi trener aldri med  lina på lenger, men til tross for at leiebåndet er 2.10 m og jeg måtte surre det opp noen runder, så hadde ikke det så mye å si 😛 Syns hun gikk fint jeg, vi hadde en liten oppmerksomhetsglipp i siste vending (selvsagt), resten var bra – vi hadde ikke engang et hopp på starten av springmarsjen, så her er jeg veldig fornøyd! 😀

Gå foran i line 6 poeng (koff. 2 = 12 poeng)
Vel, dette er fortsatt en øvelse jeg ikke har gidda å trene på, men jeg tenkte jeg skulle prøve samme kommandoen nå som når hun klenger på tur, og det funka sånn halvveis 😛 Hun skal jo ikke gå som om vi er på tur, liksom.. hehe – Men litt jobbing med denne *sukk* så kan det jo være at den blir sånn passe bra 😉

Dekk under marsj 10(!!!) poeng! (koff. 2 = 20 poeng)
Weeee! Albuene var tydeligvis nede i bakken 😛 Og hun lå selv når jeg snudde meg, og hun ble liggende til hun fikk beskjed om å sette seg! Fine Nora! 😀 😀 😀

Innkalling 9.5 poeng (koff. 2 = 19 poeng)
Vi trekkes som vanlig for støting.. hehe – Ikke det at det var støting, men hun kom så fort og det så ut som hun sikta på knærne mine, så jeg stålsatte meg VELDIG, og  da ser det ut som støting.. I don’t care.. hehe

Apportering (treapport) 8.5 poeng (koff. 4 = 34 poeng)
Tja.. Vi må vel jobbe litt med opptaket, kanskje *kremt* Vi har jo et lite problem med at hun sklir inn i apportbukken, kan man vel si.. hehe

Arkivfoto: Apportbukker skal sklitakles!

Fremmad hopp med sitt 9.5 poeng (koff. 4 = 38 poeng)
Stadig litt treg på sitten, men ellers var det veldig bra! 😀

Alt i alt fikk vi 211 poeng av 230 mulige, og førsteplass! Det var veldig morsomt, vi havner ikke så ofte der vi.. hehe

Nå har det vært litt hardt for Nora å trene LP i det siste, for ikke får hun lov til å løpe rundt og belønne seg selv lenger, og ikke får hun lov til å slurve. Sist vi trente lekte både Marthe og Carina forstyrrelser først, så var det visst krig i Trandumskogen etterpå (det smalt noe inni granskauen – pun intended), så det var litt slitsomt for henne. Hun fikk ikke lov til å rømme inn i bilen heller når det begynte å smelle, hun måtte faktisk ligge i dekk, og tro det eller ei – hun lå fint hun! Så kanskje er det håp om å kunne lære fellesdekk med skudd også (men da må man visst møte opp på treninger med skyting, vi har vel vært på 2 sånne i løpet av Noras liv, tror jeg? hehe). Vi får se hvordan reaksjonen hennes er når det blir ett og ett skudd med pistol fremfor noe som høres ut som en middels stor nyttårsfeiring først 🙂 Vi har bare godt av å bli pressa litt, både hun og jeg, men hun blir som nevnt litt sliten i hodet sitt av sånn trening.. hehe

Vi har også prøvd rundering siden sist blogg, og det var veldig morsomt! 😀 Hun er jo litt rar, Nora, så hun har null problemer med å løpe ut fra meg for å finne folk, hun bare veit ikke helt hva hun skal gjøre med de når hun finner de, naturlig nok. Når de da inviterer til lek, ble hun tydeligvis litt usikker, så hun trengte at jeg kom etter henne for å ville leke med de – men når jeg først var i nærheten, DA var det morsomt å leke!
På det ene slaget (høres så mye mer proft ut enn «utsendinga», sant? hehe) løp hun forbi figuranten før hun oppdaget han, og skvatt tydeligvis av han «plutselig» var der, så da spratt hun forover mens hun kom med et bjeff, før hun kasta seg tilbake for å leke.. Igjen, hun er litt rar – å leke langt unna mor er litt skummelt, så sant vi ikke skremmer henne først da, da er det greit *ler* Figuranten var helt sikker på at hun ikke ville komme bort fordi hun skvatt, han trodde at «alt» var ødelagt han, så han fikk seg en liten overraskelse der *ler* Nei, jeg skjønner henne ikke alltid jeg heller 😉  Hun fikk finne Carina helt til sist da, bare for å avslutte med en figurant hun er helt trygg på, og jeg tror nok at Nora syns at rundering er noe vi burde gjøre mer av 😀

Dinamor er i forholdsvis fin form om dagen – hun har forøvrig hatt bursdag siden sist! Hun ble jo hele 8 år på 17.mai hun 😀

Arkivfoto: Dronning Dina av Kløfta, 8 år gammel ❤

Pelsen hennes er motbydelig da, og jeg skal prøve å huske det til neste røyting at det er overdrevent optimistisk å tro at hun ikke kan ha mer underull igjen, for det kan hun.. ALLTID! Jeg veit jo at hun har MYE pels, men allikevel så tenker jeg at det er helt absurde mengder jeg drar av henne HVER gang hun røyter. Det ser jo bra ut når hun er i full pels, men jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker Nora sin pels, hun røyter ikke av seg hele bikkjer når hun røyter hun 😛 Men det er ikke det at hun røyter (og aldri blir ferdig 😛 )som er greia om dagen, hun virker feit og møkkete i pelsen, til tross for at hun badet for bare en måneds tid siden (nei, belgere bades ikke så ofte de, det pleier ikke å være nødvendig). Jeg veit ikke helt hva som har skjedd med pelsen hennes jeg, den har liksom ikke vært som skal de siste årene.

Men utenom det, så er hun i forholdsvis fin form. Litt sart og følsom innimellom fortsatt, men stort sett så er hun hormonell og blid 😛 Jaktlysta er ganske høy om dagen også, noe som resulterer i at jeg må snakke litt til henne – og det syns hun er unødvendig strengt *flir* Vi var på badetur for litt siden, noe hun ikke er så imponert over, hun vil ikke svømme hun, så da blir hun stort sett bundet på stranda (og der står hun og jakter de som svømmer), men så hadde de som hadde vært der før oss «mista» en halv pakke med grillpølser i vannet, så jeg tenkte jeg skulle teste om hun gadd å bli bløt for mat – og det gadd hun! Teite bikkja, svømme vil hun ikke, men stikke huet og de digre ørene sine under vannet for å finne mat, det er helt greit *ler* Det er godt hun er søt! 😀

Jeg har lånt Nik en dag også (jeg ser henne jo med ganske jevne mellomrom, men allikevel), og jeg må si jeg er svært begeistret for lille frøkna! Jeg tror ikke jeg har sett noe ved henne jeg ikke liker enda, hun er bare kul 😀 Nå har begge ørene reist seg og beina begynt å vokse, så nå kommer hun straks i den perioden hvor de ser mer snåle enn søte ut, men vi har meldt henne på på spesialutstilling (i babyklasse) allikevel vi, en skal tidlig krøkes osv vet dere.. hehe 😀 Har stjålet et mobilbilde Marthe har tatt av henne, bare for å ha med et bilde av henne også:

Nik, 11 uker ❤

Det er fortsatt igjen en søster og en bror i de dype skoger, de har helt sikkert lyst på en aktiv eier som vil gjøre litt med de *pushe valper* 😀

Frøken Cerise og Herr Grønn 😀