Blogging er bare så 2014

Såh.. Long time no see? Kan jeg skylde på at jeg har hatt annet å tenke på? Ja, jeg kan det *ler* Skal vi prøve oss på en kort oppsummering av de siste 4-5 mnd da?

Sist jeg blogget var valpene straks 2 uker gamle, nå er de rett over 5 mnd gamle. Vi kan trygt fastslå at mye har skjedd med de siden den gang 😉 Alle valpene har fått nye hjem, bortsett fra den som jeg beholdt selvsagt – Ali, eller Gry som hun het sist dere så henne. Hun heter Ali fordi hun kurerer gruff, selvsagt 😀 Guri(malla)  heter nå Wilma og bor sammen med storpuddelen Molly hos Kristin og familien. Gustav heter nå Mime og bor sammen med blandinghunden Maia hos Nina med familie. Georg heter fortsatt Georg og bor hos Monica og samboer. Glenn heter Kompis og bor sammen med mellompuddelen Storm hos Astrid med familie. Jeg har vært veldig heldig med valpekjøperne mine, jeg får ofte og gode tilbakemeldinger, og alle virker fornøyde, både valper og eiere. Jeg føler meg veldig heldig med mitt første kull ❤

For å ta litt om hverdagen med Ali, så er hun ei aktiv og positiv frøken. Hun lever fortsatt på valpelisens og slipper unna med alt hun gjør, enten det er å leke pitpuddel i jakkearmen min eller henge i manken eller ørene til Nora. Vi blir vel nødt til å oppdra den  etterhvert 😉 Hun er usannsynlig søt da, jeg er overraskende klissete og bløt når det kommer til henne, hun kan ikke egentlig gjøre noe galt hun, selv ikke når hun gjør noe «galt» (hvis hun ikke veit at det er galt, så er det vel strengt tatt ikke galt? *plystre*).

Nora, Leah og Ali på tur i november. Bildet er stjålet av Jeanette 😉

Leah var en flink mamma, syns jeg. Alt gikk veldig naturlig med henne, fødselen var enkel, ikke noe tull med melkebaren, hun var flink til å holde reint i valpekassa, hun lekte med de, satte grenser for de, i det store og hele en flink mamma. Jeg er glad for det, det er viktig for meg sånn i utgangspunktet, og med tanke på alt annet som skjedde i høst, så er det veldig greit at dette gikk på skinner 🙂 Flinke lille bollungen ❤

Det går bra med Nora også. Snille Nora ❤ Hun har vært en fin leketante for de små, selv om jeg må hjelpe henne litt med grensesettinga innimellom. At hun har latt de få lov til alt, betyr ikke at jeg syns det er greit, for å si det sånn 🙂
Allergien har vært fin i høst, så fin at vi kuttet ut kortisonen. Hun har hatt en liten oppsving med sopp igjen i forbindelse med løpetid, men jeg håper at det går seg til igjen, og at vi kan vente med kortisonbehandling til sommeren igjen, hun pleier jo å være verre sommerhalvåret enn vinterhalvåret.

Jeg er redd oppsummeringa av høsten blir litt stykkvis og usammenhengende, hvilket er forholdsvis naturlig, jeg føler at jeg har vært i en døs sånn omtrent siden sist blogg og frem til nå-ish. For å ta litt om det og da, så syns jeg at strålebehandlingen var overraskende hard på kroppen. Mulig jeg er teit, men jeg visste ikke at jeg kom til å bli så sliten og sløv av det. De (alle som sier noe om kreft, sånn ca) snakker alltid om hvor hard cellegifta er for kroppen, men ikke om strålebehandlinga, så jeg tenkte at det ikke var så hardt jeg, men fy fader.. Jeg håper jeg slipper å gjøre det en gang til, for å si det sånn. Å bli sår kan jeg leve med, å ikke orke noen ting er jeg ikke så flink til å leve med – det overrasker meg det og, jeg er jo selverklært lathans, men det er stor forskjell på å ikke orke å gjøre noe og å ikke gidde, selv om resultatet er det samme 😛

Jeg er ferdig med behandling nå og har vært på 3 mnd kontroll, med MR, CT og hele pakka (rektoskopi, om man skal være detaljert.. Fortsatt ikke morsomt 😛 ), og alt ser greit ut bortsett fra at de fant «noe» på CT på leveren min. Jeg satser på at det er et støvfnugg i maskina eller noe sånt, og at jeg blir endelig friskmeldt på tirsdag igjen 😀
Den midlertidige stomien blir permanent da, ting (fistelen) har ikke grodd som vi tenkte den skulle, så da blir det operasjon i det området og pose på magen som resultat. Det kan jeg leve med 🙂

Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å fortsette å blogge, stort sett så kommer jo oppdateringer på facebook, så blogging virker litt utdatert nå om dagen *ler* Jeg syns bare at jeg måtte oppdatere verden om hvordan det har gått siden september 🙂

Drektige dager

Da har vi kommet 6 uker inn i drektigheten (og nye 3 uker siden forrige blogg *kremt* Beklager!), og Leah begynner å bli veldig tydelig drektig. VELDIG tydelig drektig *ler* Dere skal få se utviklinga i bilder 😉

Leah, 3 uker drektig nettopp bekreftet med UL 😉

Leah 4 uker, husker ikke vekta hennes, men vekt før paring var 10 kg blank 😉

Leah 5 uker, 11.1 kg

Leah, 6 uker, 12.6 kg!

Så jah.. 2.6 kg på 6 uker, 3 uker igjen der valpene bare skal vokse.. Dette blir spennende *host*

Utgangspunktet – Leah i april i år, etter en liten hjemmeklipp *kremt* Hun er så fin sååå.. hehe

Leah og Nora, 2 gode venner ❤

Må ha med dette bildet også,de er så søte sammen, de to ❤

Her skjer det ikke så mye på hundefronten, utover at begge vokser og trives. Nora har nemlig også hatt en vektoppgang, så hun er på slankeren, stakkars 😉 Dessverre har det oppstått noen komplikasjoner med tanke på helsa mi, så formen min er så som så for tiden, men forhåpentligvis får vi orden på det igjen snart, men jeg har vært litt dårlig på å oppdatere pga denne lille set-backen, jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere fremover. Det er stadige oppdateringer på facebook da (Tone Rognstad, om noen vil følge med), men bloggen blir litt glemt den 🙂

Vi kan vel ha nedtelling snart nå vel? 3 uker igjen til termin.. Wee! 😀

 

3 uker siden sist

For å begynne med det viktigste først, vi har vært på ultralyd i dag, og Leah er drektig! Vi fant minst 4 foster!
Vi var jo nok en gang en anelse tidlig ute (som vi var ved Dinas siste drektighet.. hehe), man er jo nysgjerrig må vite, så det kan være flere der. Poenget var dog ikke å finne ut hvor mange valper hun hadde, men om hun var drektig 🙂

Jeg har nemlig nekta å se etter tegn på drektighet, for jeg ønsker meg jo virkelig dette kullet, og når man ønsker noe sterkt, så har man en tendens til å se det man vil se. Litt håp har det jo vært, men noe av det kunne jo tilskrives varmen (hun sover mer når vi er inne – ute er det fortsatt full fres), og noe av det kunne være tilfeldig (hun er mer sulten, Nora får hjelp til å minne meg på at det er på tide med mat nå), og noe av det kunne like gjerne være at hun var innbilt (hun er mer klengete, vil ligge inntil og kose mer enn før). Men i dag har vi slått fast at hun er drektig, så da er jo ikke det noe mer å lure på 😀 Terminen blir sånn ca 25 august 😉

Så har jeg lekt meg litt med saks igjen, og det er et stykke frem til at jeg kan skryte av mine klippekunster *ler*
Det er litt hakkete og ujevnt her og der 😛 Det var meningen å klippe henne så kort som dette altså, om vi ser bort fra hakkene (ops *ler*), hun har så tett pels at jeg blir helt varm av å se henne ute i 30 varmegrader, og det er vi visst ikke ferdige med for sommeren i følge metrologene 😛 Vi bader jo (ute i tjern – og med vi mener jeg Leah og Nora) med ujevne mellomrom også, og jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink til å blåse henne tørr når vi kommer hjem, og da blir det mer praktisk med kort sommerpels 😉 Vi prøver fortsatt å spare litt manke og topp da, så vi kan få T60 til neste år 🙂 Jeg stresser ikke så veldig med akkurat det, hun så sånn ut i februar:

Jeg tipper at på 11 mnd (fra valpene er levert i oktober, til europavinner i Oslo i september), så har hun nok pels til en T60 eller to 😉

 

 

 

Jeg har litt dårlig samvittighet, sist jeg blogget var på bursdagen til Nora, og det  ble ikke nevnt med et ord 😮 Men, lille skrulla mi har altså blitt 6 år gammel, så da er hun vel såkalt voksen (jeg sier det hvert år jeg.. hehe).

Nora, Norris, tervekrapyl og treningskompis (Arkivfoto 😛 )

 

Gratulerer med dagen som var, fine lille Nora ❤

Vi er klar for 6 nye år! 😀

Gjenopplivning av bloggen

Skal vi se, det er aldeles straks 11 mnd siden forrige blogg, så da er det vel på tide å blogge litt igjen da? Det er jo ikke sånn at det ikke har skjedd noe siden i fjor sommer, selv om det ikke er noen store banebrytende happenings *ler* Skal prøve å være litt strukturert og forholdsvis kort da 😉

Arkivfoto: Norris i dekk 😛

Vi starter med Nora:
Vel, hun er fortsatt allergisk.. Vi prøvde allergiforet i 4-5 mnd, uten at det hadde noen virkning, så vi har fastslått at hun ikke er allergisk mot noe hun spiser. Vi brukte også de grusomme våtserviettene (Malacetic) uten at det var noen mirakelkur, så vi har endt opp med Prednisolon. Det har hun stått på i et halvt års tid nå, og det fungerer, så vi fortsetter med det vi. Til tross for at jeg veit hva bivirkningene ved langtidsbruk av kortison er – livskvaliteten hennes er bedre, det er det som er viktig.

Av bivirkninger vi har sett til nå, så drikker hun mer enn før, med påfølgende økt vannlating. Hun er også sulten hele tiden, og for ei som allerede var glad i mat, så er hun nå – om vi spør henne i hvert fall – på randen av sultedød hele tiden. Vekta hennes tilsier ikke at det er tilfelle, hun har for første gang på straks 6 år vært små-tjukk, men det er bagateller, syns hun 😉

Vi har vel så vidt trent litt det siste året også, og med såvidt, så mener jeg nettopp det 😛 Vi fant ut at det var litt mer morsomt å trene nå som vi slipper å bare trene klasse 2-øvelser (hun kan jo ikke starte pga Prednisolonen) og slipper å pirke masse (jeg har jo vært veldig flink til det tidligere *ler*), så nå trener vi bare for gøy, og jeg kan atter igjen belønne bare fordi hun er søt og morsom ❤ Jeg trives med «pensjonister», jeg 😉

Leah..
Her har det jo vært litt siden sist blogg 😉 Hun har gått MH, blitt øyelyst og fått offisiell PL-attest (det er viktig at det er offisielt! 😀 ). For å starte med helseundersøkelsene, så er hun selvsagt fri på alt hun skal være fri for, dvs HD A, AA A, PL-0 og øyelyst uten anmerkninger. Fine lille bolla ❤ Ja, jeg er fortsatt håpløst forelsket i henne 😀

MH’en er jeg også fornøyd med, selvsagt 😉 Jeg husker ikke helt skjemaet (og jeg gidder ikke å leite etter det, det kommer på kennelsiden etterhvert), men hun er sosial, har god lekelyst, god avreagering og er skuddfast. Jeanette filmet oss, så vi har video:

Hun har også 3 brødre som har gått MH, filmer fra deres MH’er kan dere finne på Se Upp’s kullside 🙂

Leah fikk også prøve spor, her er en video av hennes andre spor:

Det var ganske bra, syns jeg, særlig med tanke på at idioten i den andre enden av lina (dvs meg) ikke tok hensyn til at puddelen ikke bare er helt uerfaren, men også veier halvparten så mye som terven og holdt igjen litt vel mye her og der *kremt*

D4A-klippen 😉

Hun har også vært på utstilling, først Dogs4All i november, så romjulsutstilling i Letohallen i – som du kanskje skjønte helt av deg selv – romjula. Det ble en excellent begge gangene, så nå har hun 3 av de 😉

 

 

 

Kennelnavn!
Så har jeg nå blitt medinnehaver av Kennel Imagecopy ^_^ Det er jo et kennelnavn som har blitt viktig for meg, samtlige belgere jeg har hatt har hatt tilknytning til det kennelnavnet, Hero, Zar og Emma er oppdrettet av Merete, Dina har hatt to kull hos Merete, og Nora er etter Drama fra Merete, så jeg spurte Merete om vi kunne samarbeide i et kennelnavn, det fant vi ut at vi kunne, og jeg fikk medinnehaver-status (heter det det? Dere skjønner hva jeg mener 😛 ) i bursdagsgave. Jeg er veldig fornøyd med ordningen og ser frem til å samarbeide (videre) med Merete! 😀

Nora og Leah på brygga i Eskilstuna

Roadtrips..
Det blir det jo noen av 😉 I juli var Camilla og jeg i Uppsala på «kenneltreff» og Leah-klipp, og fikk hilse på masse trivelige Se Upp’ere og deres eiere. I oktober var pappa og jeg på bobil-tur til Trøndelag for å hilse på Fredrik og se litt på folkehøyskolen han gikk på der (samt teste bobilen på vinterføre.. Den funker.. hehe). I mai var Merete og jeg i Uppsala for å kikke på valper, og i juni var Merete og jeg i Eskilstuna for pudelnational og for å hente valp 😛

Se Upp Full i Fan

 Eller Malin til hverdags har flyttet til Norge! Hun blir forhåpentligvis et tilskudd i avlen både hos Malin (jah, hun er oppkalt etter oppdretteren sin *ler* Fordi det er gøy!) og hos oss! Forhåpentligvis har hun anlegg for hvitt også, så hun kan bli mamma til min hvite mellompuddel om noen år ❤

 

Og sånn apropos avl..
Så planlegger vi stadig et kull på Leah. Vi venter løpetid hvilken dag som helst, og mer info kommer når paring er gjort! Jeg prøver å ikke jinxe noe, Leah er tispe nr 5 jeg har vurdert for avl *ler* Interesserte kan dog kontakte meg på mail tonerognstad (a) gmail.com
Vi forventer både sorte og brune valper 🙂

Imagecopy-gjengen ❤

Og det var vel det?
Jeg kommer ikke på noe mer jeg må nevne. Det blir forhåpentligvis litt jevnere oppdatering her fremover *ler*

Kvartalsbloggen *kremt*

Tanken om å blogge en gang i måneden var god, og det er tanken som teller, ikke sant? Jeg aner som vanlig ikke helt hva jeg skal skrive om, det er egentlig bare den dårlige samvittigheten for å ha en svært neglisjert blogg som gjør at jeg blogger i dag. Da blir det vel langt og rotete som vanlig da 😉

Nå er jo hukommelsen dårlig (det hjelper med facebook da), så jeg begynner med det første som faller meg inn (det er da det pleier å bli rotete), og det er jo Nora. Jeg veit jeg har skrevet om det før, hun klør, hun har gjærsopp på beina, og det er sannsynligvis allergi. Vi tok en blodprøve i juni for å sjekke om det kunne være tyroxin, og det er det ikke. Og da gjenstår egentlig bare allergi, og det vil jeg ikke.

Hun blir ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Altså, ørene er bedre, men beina er verre. Det verste beinet hennes ser sånn ca sånn ut nå:

Fra 17 juni 2013

Hun har vært/er sår på begge forbeina også, men ikke så ille som på bakbeinet. Rompa er ganske ille den også, men jeg tenkte jeg ikke trengte å publisere bilder av denn 😛 Og når det ser sånn ut, så må man jo bare gjøre noe med det, ikke sant. Ny runde hos veterinær, og vi har nå kjøpt våtservietter for sopphunder:

Den lukter forøvrig skikkelig høgg. Epler står det på boksen, men jeg kan love dere at ingen hadde spist epler om de lukta sånn *grøss* Og det verste av alt, er at det krever et par runder med håndvask for å bli kvitt lukta på huden også *grøsser mer* I tillegg bruker hun selvsagt potesokker så å si hele tiden, både fordi hun er sårbeint og for å forhindre henne i å slikke på det. Jeg er litt usikker på om hun liker «eplesmaken», eller om hun bare ikke klarer å la være, til tross for eplesmaken. Vi har også kjøpt allergifôr, sånn type «skal ikke være noe i den som hun kan reagere på», og har innført et strengt regime om å ikke gi henne noe utenom det fôret:

Måtte henge plakat på kjøkkenet sånn at ingen skal glemme at hun ikke skal ha noe annet enn allergifôr 😛

Det er det vanskeligste med hele greia for oss alle 😛 Vi er vant til å dele med henne, og hun er jo sulten hele tiden, stakkar. På randen av sultedød, mener hun selv *ler* Såre poter er ingen big deal for frøkna, men at hun ikke får smake på ting vi spiser, det er ille altså 😉 Men hun er til tross for såre poter, kløe og streng diett er hun blid og i godt humør. Stadig ei lita lykkepille, fine Norrisen min ❤

Sånn utover det, så har vi prøvd å klippe puddel i et par omganger. Med «vi», så mener jeg Camilla, Merete, Jeanette og meg. Leah har såpass med pels at vi kan være mange som lærer å klippe puddel på henne 😛 I utrimmet versjon ser hun ca sånn ut:

Dårlig bilde, men sånn er det når man knipser innendørs i kjellerleilighet med mobilkamera 😛

Vi måtte dessverre barbere ned ørene, og vi gjør forhåpentligvis ikke det igjen 😛 (1. april)

19.mai -ish klipte Merete og jeg litt på Leah 🙂

Neste runde var hos Jeanette, da så Leah sånn ut etter bad og blåsing, men før klipp.

Resultatet ble sånn – fortsatt mye pels, men sånn blir det når man er redd for å ta for mye.. Det er visst ikke noe jeg trenger å bekymre meg for, sier de som har greie på det 😉 (1.juli)

Så to dager senere klippet jeg litt på egenhånd, og da ble resultatet sånn.. Jeg sliter litt med overgang fra rygg til manke som dere ser.. hehe (3.juli)

Bilde fra D4A 2012 – det er meningen at hun skal se sånn ca sånn ut 😉

Heldigvis er Leah en forholdsvis tålmodig frøken, så hun står på bordet og blir børsta og blåst, klippet og gredd i timesvis mens vi amatørene leker oss med henne. Overraskende tålmodig faktisk, hun er ikke stor fan av å kjede seg sånn ellers.. Når hun kjeder seg, så gjør hun forøvrig ting som dette:

Jeg burde åpenbart ikke lese ferdig Ringenes Herre.. Det er godt hun er søt 😉 

Ball er mye mer morsomt enn trimmebord 😉

Vi har faktisk trent litt siden sist blogg, det var ikke bare tomt skryt 😛  Jeg har til og med bildebevis:

Se på hunden, ikke føreren 😛

Litt mindre lyd og litt bedre posisjon enn vi hadde i forrige blogg, og det er vi glad for! Ja, ang lyd, så har Nora blitt ei ganske vokal frøken, hun har stadig noe hun skulle sagt hun, i nesten alle situasjoner. Ikke bjeffing altså, ikke nødvendigvis piping heller (som vi har på FVF), men brumming når vi kliner og sukking og stønning og i det hele tatt – lyd. Hun som alltid har vært så stille.. Rare Nora 😉

Vi har også badet i sommer, og med vi så mener jeg Nora og Leah – jeg har blitt for gammel til å bade i kaldt vann. Nora er jo en liten badeand, og heldigvis så ser det ut til at Leah også trives i vannet 😀 Badebilder, først fra 19. mai:

Norris bare kaster seg ut i det, hun 😉

Måtte redde leka si fra den sikre drukningsdød, vøtt! 😉

Med tanke på at hun var med på en badetur ifjor, så syns jeg hun er flink i vannet, hun har fin svømmeteknikk. 

Fine bade-bolla ❤

Hun blir forøvrig ikke kalt bolla fordi hun er tjukk 😛 Vi prøvde å få lillesøsteren til Camilla til å si krøllebølle, men hun sa «kollabolla», og da ble hun bolla, da 😉

Må feire at man har reddet leka si fra vannet, selvsagt 😉

Etter dette skulle selvsagt Merete ha fotoshoot. En strålende god ide å ha fotoshoot med bløte bikkjer – og da særlig puddelen, som ikke tørker spesielt fort, og ikke ser spesielt bra ut i dryppende våt tilstand 😛

Noah og Nora er nesten helt tørre igjen, Leah er ikke, kan man si.. Og jada, Nora var i vannet sist av de.. hehe

Tvillinghopp 😛

Her begynner ting å gå litt galt *ler* Jeg står nemlig til høyre, og Nora vil tydeligvis til mammaen sin 😉

Noah vil også til mammaen sin, og han lar ikke bagateller som tervfrøkner forhindre ham i å ta strakeste veien 😉

Da blir det litt sånn, da.. hehe

Forrige helg dro Nora og jeg til Merete og Noah på Kråkstad på «ferie» 😉 På lørdag tok vi toget til Mysen for å være på noe Momarken-greier, og sånt er jo litt artig for ei passe miljøberørt frøken (Nora, ikke Merete 😛 ). Hun hadde ikke overdreven sans for tog, det lagde alle sånne lyder hun ikke liker noe større, med luftutslipp i ventiler og piping i ymse varianter (jeg antar det har noe med brannvarsleren og matlaging her hjemme å gjøre.. hehe), men hun blir heldigvis påvirket av Noah, som ikke skjønte hva det var hun kava seg opp for. Inne på Momarken var det selvsagt flust av ting hun kunne bekymre seg litt for, men heldigvis begrenset hun seg til høyttaleranlegget og noen psykisk utviklingshemmede (hun er veldig usikker på de, og da må man snakke litt om det). På toget hjem igjen var hun så sliten i hodet sitt at hun ikke orket å bekymre seg over lydene det lagde *ler* Det var forøvrig meningen med Momarken-turen at hun/de skulle bli slitne, Merete og jeg skulle ut og spise middag og se film på kvelden 😉 Momarken er forøvrig en travbane, så vi fikk sett et par travløp også:

Fine hesten, kan fly den 😀

Ja, på kvelden hadde Merete og jeg «date», vi feiret bursdag på etterskudd vi, så vi gikk ut og spiste pizza på Peppes:

Bursdagsbarnet med en velfortjent øl 😉

Så dro vi på kino for å se The Lone Ranger, og vi var veldig mange i kinosalen sånn 10 minutter før filmen begynte:

Det kom noen til etterhvert da.. Tror vi ble rundt en 50 stk til slutt jeg *ler* Filmen var bra da, Johnny Depp er aldri feil, og med en liten dæsj gladvold blir det gøyalt 😀

På søndag var Merete og jeg oppe tidlig for å utnytte en strand før vanlige folk kom på den, og Merete hadde med kamera som vanlig, så da blir det litt flere badebilder:

Norris liker å lage litt bølger hun 😛

Nora på kong-i-våtdrakt-jakt 😉

Veldig motivert for å svømme etter disse kongene, er hun 😉

Ja, det er vanskeligere å kaste kong enn det ser ut til 😛

Også må man løpe seg tørr etterpå 😉

Det er sikkert et par ting jeg har glemt, men da var det sikkert ikke så viktig heller. Vi (Camilla og jeg) planlegger en tur til Leahs oppdretter i slutten av juli, jeg tror det blir et lite kenneltreff. Det er ferien jeg har i år 😉 Camilla er det ikke synd på, hun har alt vært en tur i Polen, ei uke på hytta i Sverige og skal en uke til syden i august. Men vi gleder oss til roadtrip da, det er morsomt 🙂 Ja *kremt* Jeg burde ikke glemme det, kanskje? Jeg har jo fått meg ny bil *ler* Det er en Ford Galaxy, som hadde 7 seter, jeg tok ut 3 av de 😛 Jeg får ikke til å legge ut bilde av den,  det får vi ta siden. Men den er lyseblå-ish, heter Junior og er god å kjøre – det får holde til jeg får tatt bilder av den (om jeg husker det, da *ler*). Grunnen til bilskifte var at Fransoas (den grønne Chrysleren) var litt sliten, stakkar, så nå skal hun visst bli delebil. Eller donator, om man vil 😉

Nå syns jeg at jeg har skrevet nok. Kan hende at det kommer en rapport fra kennel-treff-ish, hvis ikke så blogger jeg sikkert når Leah har gått MH i september 😛

Frøken Vingle tar en avgjørelse (marsbloggen :P )

God dag, mitt navn er frøken Vingle, og jeg har tatt en avgjørelse. Tror jeg 😉 Og siden frøken Vingle liker å gjøre korte fortellinger lang, så må jeg selvsagt blogge om det 😛

Saken er jo at jeg planlegger å få meg puddel. Min puddel, my own, my precious 😉 Alternativene har vært mange, og jeg har vært veldig frem og tilbake på hvem, når, hvor, farge, kjønn – ja faktisk, et kvarter så vurderte jeg faktisk hannhund her. Ingen av alternativene har vært dårlige, snarere tvert i mot, det ville gjort ting mye enklere om noen av alternativene hadde vært et klart dårligere valg (eller bedre, for den saks skyld) enn andre, men sånn jevnt over tror jeg at jeg hadde fått det jeg ville ha uansett hva jeg hadde valgt. Og hvordan velger man da?

Hannhund ble valgt bort delvis fordi jeg jo planlegger å drive oppdrett, og det gjør man ikke på hannhunder 😛 og delvis fordi jeg har to intakte tisper i huset, da er det enklere om tredjemann også er ei tispe. Jeg er litt usikker på om jeg valgte bort søsteren hans, eller om hun blir der hun burde være ( 😛 ), men pr i dag så tror jeg at jeg har takket nei 😉 Jeg kan evt velge en tispe etter denne tispa senere, så vidt jeg har skjønt, så det er ikke irreversibelt å evt ha valgt feil her.. Tror jeg 😉

Jeg har mulighet for å få ei hvit eller grå tispe til neste år, og jeg har drømt om hvit puddel siden Stinamor bodde hos oss, så jeg har ikke slått helt fra meg den tanken enda. Jeg prøver å tenke litt fornuftig da, jeg kan godt tenke meg å drive oppdrett på hvit puddel etterhvert, men etter hva jeg har forstått, så er det litt vanskeligere med hvitt enn f.eks sort, og jeg er fersk i puddelverden, det er nok å orientere seg i selv med en «enklere» farge som sort er, så jeg tenker at jeg utsetter den hvite tispa i noen år.. Tror jeg 😛

Så hva har jeg avgjort da, tror jeg? hehe 😉 Jeg har jo hele tiden sagt at jeg gjerne vil ha et kull på Leah, i 2015. Fordi jeg syns at tisper godt kan være litt mer enn 2 år før de går i avl. Det prinsippet har jeg bestemt meg for å bryte, tror jeg 😉 For jeg syns jo at Leah er verdens mest fantastiske krøllebølle, den eneste feilen med henne, er strengt tatt at hun er Camilla sin krøllebølle, og ikke min 😛

Hovedpoenget med å få en ny hund, er strengt tatt ikke å få en avlshund. Hovedpoenget er at jeg vil ha en hund å trene og konkurrere med. Nå har jeg jo Nora, som helt klart er en hund å trene med (vi har prøvd det i påska også, kommer mer om det siden), men om hun er en hund å konkurrere med er jeg litt usikker på. Delvis fordi hun er såpass miljøberørt som hun er, delvis fordi hun faktisk ikke er frisk. Mulig jeg føler litt ekstra på det nå, siden hun for øyeblikket går på en kur for å bli kvitt en ørebetennelse, og har klødd en del i vinter (hun er forholdsvis fin nå altså, om vi ser bort fra ørebetennelsen).

For å komme tilbake til dette med å ha kull på Leah, så har jeg bestemt meg for å fremskynde planene om å ha kull på henne med et halvt til ett år, altså at vi forhåpentligvis får paret henne om sånn ca et år, halvannet. Da er hun to, to og et halvt år innen hun får valper, og selv om jeg egentlig i prinsippet tenker at man kan vente til tispa er over tre før man har første kull på henne, så syns jeg at denne paringen er for en god sak – nemlig en valp til meg 😉

Jeg er litt usikker på hvem som blir far til min neste valp da, selvsagt. Jeg har jo knapt funnet ut hvem som er moren til min neste valp, så det ville vært litt for mye forlangt at jeg skulle vite hvem faren var også *ler* Jeg har noen hanner jeg vil kikke nærmere på, og Leah skal gå MH og øyelyses, samt at vi vil ha svar på gentest (jeg krysser fingrene for at hun har anlegg for brunt.. hehe), men som sagt, jeg har et par alternativer jeg skal sjekke ut litt nærmere. Det er spennende! 😀
– Og om jeg mot all formodning skulle komme til å ombestemme meg ang paringstidspunktet, så kan jo allikevel hannhunden være aktuell 😉

Jeg føler meg forholdsvis fornøyd med avgjørelsen min *ler* For ei som har vært veldig frem og tilbake om avl og ikke avl i hva er det nå? Minst 7 år? Så er det egentlig litt stort å faktisk ha bestemt seg for å ha et kull. Det er selvsagt fortsatt sjanse for at noe skulle dukke opp sånn at Leah ikke kan ha et kull, men jeg krysser fingrene for at alt fortsetter å være bra. Hun er ei flott lita frøken, og som nevnt en gang eller tre, jeg digger henne. Det er en ny opplevelse det også, for ei som er overdrevent kritisk til hunder i husstanden, og faktisk slite med å finne noe negativt å si om hunden 😉

Men, dette er jo fortsatt et år-halvannet frem i tid. Vi kan kanskje snakke litt om nåtiden også? 😛

Som før nevnt, så har Nora ørebetennelse. Vi hadde en runde med det i januar, men da fikk jeg kontroll på det ved å rense det hyppig, men så lett var det ikke denne gangen (sannsynligvis ikke i januar heller, siden det kom igjen nå 😛 ), så vi var hos veterinær på tirsdag. Hun er satt på en kur som forhåpentligvis hjelper, og etter å ha pratet litt frem og tilbake om behandling av sopp på poter og i rompa, så fant vi ut at jeg skulle prøve en litt sterkere eddik-blanding fremover og se om det hjelper. Jeg håper det for Noras del, det er nok frustrerende å klø sånn som hun gjør i perioder 😦

Vi har også vært og trent et par ganger i påska, og det har vært sånn passe interessant 😉 Hun er jo litt heit, frøkna, så vi har fått en veldig «fin» fvf, hun syns at hennes lår ved mitt kne burde gjøre samme nytte som hennes skulder ved mitt kne. Vi er ikke helt enige om det, kan man si, så da blir det å trene på sakte marsj igjen en stund fremover da – det er både Nora og jeg enige om at er kjedelig, btw..

Resten av øvelsene ser heldigvis bedre ut, selv om de ikke er helt på plass alle sammen. Vi har fortsatt et problem med høye albuer når hun er litt høy i stress, og litt høy i stress er hun jo når vi trener – særlig når vi trener så sjeldent *kremt* som vi har gjort de siste årene. Jeg lurte litt på å prøve å få startet med henne, forutsatt at hun holder seg noenlunde frisk, og hadde halvveis planlagt å starte på NOHKs stevne i mai, helt til jeg fant ut at det er bare en drøy måned til det stevnet, og med ei frøken som knapt har vært trent det siste halvannet til to årene, som er såpass miljøberørt som hun har, som har sine utfordringer i enkelte øvelser, så er det litt drøyt å satse på at hun er startklar på en måned, syns jeg.

Det er litt for min egen del også. Vi har ikke gått stevne siden sommeren 2011, og da gikk det så dårlig at jeg ikke har vært motivert til hverken å trene eller starte siden. Jeg er ikke klar for at første stevne etter en så lang pause skal ende opp med en like ræva poengsum igjen (jeg mener vi fikk 93 poeng da, jeg.. Det er ikke en tredjepremie engang det), så selv om jeg burde melde på et stevne for å være motivert nok til å trene, så tror jeg det er lurt å ikke ha det for travelt, både for Nora og min sin del. Vi trives jo best når jeg er motivert til å trene, på en måte.

Noen har stukket av med kameraladeren min i påska, så jeg har ikke tatt så mye bilder selv. Heldigvis så har man venner med kamera, og da kan man stjele bilder. Bare to bilder i denne bloggen, begge stjålet av Jeanette 😉

Norris er ei pen jente ❤

Jeg leker hundehvisker, evt gåsemor 😉 Hundene er Blaze, Talli og Nora, så veit dere det og 😛

Februar-bloggen

Jeg hadde en intensjon om å blogge en gang i uka, men det ser ut til at vi må nøye oss med en gang i måneden foreløpig. Det skjer jo ikke stort her, jeg har lånt bort kamera mitt så det kommer ingen nye bilder, og det skjer jo ikke stort her.. Har jeg skrevet det en gang før ja? Ja, det er fordi at det skjer ikke stort her *ler*

Eller, det er en sannhet med visse modifikasjoner. Den 11 februar var jo krøllebølla 1 år, og med det har vi jo tatt noen helseundersøkelser, som forøvrig har gått veldig bra alt sammen til nå, hun har A på begge hofter og begge albuer, og ingen anmerkning på knærne, og da er vi fornøyde enn så lenge 😉 Etterhvert blir det øyelysing også, jeg tenkte jeg skulle få gjort det på både Leah og Nora i år, bare fordi jeg er nysgjerrig. Nora skal jo ikke avles på, så på henne så er det bare for å se om hun har fått utviklingskatarakt (som jo er den katarakten belgeren har – uten at jeg skal begynne med noe mas om øyelysing igjen, de som er nysgjerrige kan jo gå inn på Dogweb og se på statistikken for det som ikke er et problem på rasen 😛 ). Leah har også blitt røntget på hofter og albuer bare fordi jeg er nysgjerrig, det er ikke et krav på mellompuddelen det, fordi det ikke er et problem på rasen. Det er statistikk på det også på Dogweb, for de som er nysgjerrige (og nei, jeg har ikke tenkt å bli hun gærne helsesjekk-dama i puddelmiljøet også, men jeg syns jo at når rundt 30 % av de få som røntges kommer ut med en diagnose på hoftene – albuene er det omtrent ingen som sjekker – så vil ihvertfall jeg sjekke at våre potensielle avlstisper er fri). Nok om det. Leah er som sagt fri på både hofter, knær og albuer, og vi er glade for det!

Skal man fortsette litt med helse på egne hunder, så klør Nora fortsatt. Hun har også hatt 2 runder med kløe i øret etter jul. Første runden var i januar, da var det så ille at hun fikk slapt øre, eller hvordan jeg skal forklare det – det så sånn ut:

Sånn utenom det, så klør hun fortsatt i rompa (stakkars 😛 ) og på beina. Det virker ikke som at det gjør så mye med psyken hennes da, hun er like blid hun heldigvis. Vi prøver V&H med laks igjen nå, i håp om at det blir like bra som sist, og hvis det funker, får vi bare holde oss til fisk 🙂

Skal man si noen ord om 1åringen, så er hun fortsatt helt fantastisk, selvsagt 😛 Hun er (over)sosial og skal hilse på alt og alle, enten de går på 2 eller 4 bein. Hun tar det meste med godt humør, og de tingene vi gjør (pelsstell *kremt*) som hun ikke har helt sansen for, tar hun med stor porsjon tålmodighet, selv om hun kanskje ikke tar det med like godt humør som alt annet *ler* Hun tilgir fort da, det holder å slippe henne av bordet, så er alt glemt 😉

Jeg tror hun har funnet ut at hun kan hjelpe Nora i vakthund-oppgaven, for det hender hun gjør seg stor og mørk og varsler litt når folk går forbi vår hage. Man kan ikke bare snike seg forbi her, nei!
Jeg har åpenbart drevet med litt ubevisst hundetrening da, for Norris kommer løpende til meg og setter seg når det er noen som passerer på vår vei, hvilket jeg er glad for. Hun ser nok et hakk skumlere ut enn når Leah gjør sånt (og jeg får presisere at ingen av de går gjennom hekken – litt kontroll har vi, tross alt 😛 ). Jeg aner ikke hvordan jeg har lært henne det, men jeg tror jeg er ganske god på ubevisst hverdagslydighetstrening *ler* Leah begynner også å skjønne at det er lurt og komme til meg og sette seg, men hun må bare banne litt lenger enn hva Nora gjør før hun kommer.. hehe

Hun er ikke spesielt skvetten av seg, Leah. Hun hadde en artig reaksjon på at pappa hang ut stuevinduet og mjaua en mørk kveld vi var ute og lufta oss før natta *ler* Det er forståelig, ei katte som er så mørk i målet er sannsynligvis dobbelt så stor som Leah er *ler mer* Det gikk over fort det og når hun oppdaga at det var pappa som hang i vinduet (han syns det var skrekkelig morsomt – eieren av krøllebølla derimot, hun syns vi var slemme.. hehehe).

Jeg er litt usikker på om jeg kan kalle henne miljøsterk, for i miljø pleier det å være folk og andre dyr hun syns hun burde hilse på, så jeg tror egentlig ikke hun registrerer miljø noe særlig 😛 Vi var på klippekurs i går da (mer om det siden 😛 ), og måtte opp en vindeltrapp med åpne trinn, og den var ekkel første turen opp og ned så hun måtte «lokkes» med, etter det så var det greit. Det er forøvrig første gangen jeg har sett henne nøle i en trapp.

Med andre hunder er hun fornuftig. Hun har det som utgangspunkt at alle er snille og vil hilse på henne, men hun leser andre hunder godt, så de gangene vi møter hunder som ikke syns det er så stas med ei krøllebølle rett i ansiktet, så holder hun seg på passe avstand. Ikke fordi hun er engstelig fordi andre hunder er sure, hun bare respekterer at de ikke er like åpne for hilsing som hun er 😉

Hun har samme utgangspunkt når hun møter folk, hun er helt sikker på at alt og alle er hyggelige, og at alt og alle vil hilse på henne. Nå har vi ikke møtt noen som er sure på henne når hun kommer for å hilse, men jeg går ut fra at hun ville taklet det på samme måte som hun gjør med hunder – å holde seg respektfullt på avstand.

Å være hos veterinær var ikke noe problem, der er det jo bare hyggelige folk, og de gir henne godbit i tillegg, så det var bare morsomt mente hun. Hun syns dog ikke noe om å bli stukket i låret (narkosen), men når ting blir vondt så kryper hun i fanget til den eneste som forstår hvor vondt hun har det (Camilla), så er alt greit igjen *ler*

Hos veterinæren 13 februar 🙂

Skal vi ta litt om klippekurset igår da, kanskje? Det var Camilla som skulle gå selvsagt, for det er jo hennes puddel, og hun har lyst til å lære seg å klippe hund. Vi hadde sagt ja til at Leah kunne være demohund, men når vi kom dit så syns de ikke forarbeidet vi hadde gjort var spesielt godt (vi badet henne på formiddagen igår, det skulle vi ikke gjort, og vi hadde ikke fønet riktig og nok, og det var igjen noen knuter her og der 😛 Og jeg mener ikke å bagatellisere flokene altså, en hund skal helst ikke ha det, men hun skifter pels nå, og Camilla har senebetennelse i armene og jeg har vonde skuldre, da blir det fort floker). Heldigvis for oss så fikk en av de andre på kurset kløe i saksehånda si av å se på Leah, så hun grovklipte henne mens hun forklarte for Camilla, og Camilla fikk klippe litt selv også, så planen var å klippe litt på henne selv fremover. Det er jo ikke akkurat sånn at hun ikke har pels nok 😛

Leahs dag i går besto forøvrig av først et par timers børsting, så et bad:

Et stk våt Leah

Så var det en times blåsing – vi hadde nemlig fått låne blåseren til Jeanette, og fy søren så tidsbesparende det er! Da ble hun seende sånn ut:

Krøllebølle i vintersol 😛

Og etter en grovklipp, ser hun sånn ut:

Og trente øyne kan visst se at hun fortsatt har floker 😛

Det er interessant og morsomt å se folk som har klipt litt hund før klippe hund, syns jeg, de får det til å se kjempeenkelt ut, det er bare klipp-klipp-klipp, og plutselig har bikkja halvparten så mye pels, og man har fått frem linjene (det ble pratet mye om linjer i går 😉 ). Så får vi se hvor mye klipping det blir fremover, og om vi klarer å holde henne i litt pels uten at det går helt over styr med floker og sånt 🙂

Sånn utover det, så har jeg egentlig ikke noe mer på hjertet, tror jeg. Da er det sikkert bare å vente en måneds tid til neste blogg, da 😉

Wazzup?

Ja, nei.. Intensjonen om å blogge minst en gang i måneden, kanskje til og med oftere, var god.. Gjennomføringa derimot, var det verre med *ler* Men herremin, det har bare gått nesten tre måneder da, det er jo ikke sååå mye?

Så, hva har skjedd siden sist? Med tanke på overskriften på forrige blogg, så kan vi jo nevne at Leah har rukket å bli 8 mnd gammel, det er faktisk bare 12 dager til hun blir 9 mnd, til og med.. hehe 😉 Vi har dog ikke rukket å bade noe mer, og med tanke på temperaturen ute akkurat nå – sju minusgrader – så blir det vel neppe mer bading i år. Ikke utendørs ihvertfall 😉

Siden vi allikevel er inne på lille krøllebølle, så er jeg fortsatt kvalmende forelsket i henne. Hun vokser opp til å bli ei artig lita frøken, og per i dag så er min eneste bekymring at jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for *ler* Vi var en snartur i Letohallen i helgen for å kikke, og i stedet for å finne opp kruttet på nytt, så siterer jeg hva jeg skreiv på et hundeforum når vi kom hjem derfra:

.. Er vi hjemme fra en snartur i Letohallen, planen var delvis å slite ut krøllebølla, og delvis fordi jeg er nysgjerrig på hvordan hun er i sånt miljø. Jeg er jo litt belger, jeg liker å overanalysere ting, og selv om hun stort sett ikke har så mange problemer i hverdagen, så kan trykket i en sånn hall bli litt stort, og det ville jeg ikke at skulle komme overraskende på oss når vi skal til Lillestrøm om noen uker. Jeg kunne spart meg for overanalysen, for det eneste problemet krøllebølla hadde i Letohallen i dag, var at det var så mange hun burde hilst på, og så liten tid å gjøre det på. Ja, og at hun ikke kan gå i bånd da.. Men så er ikke det et så stort problem heller, hun veier jo bare 8-9 kg, liksom  

Fy søren for en fin liten krøllebølle vi har i hus  Jeg er nesten overrasket selv over hvor innmari blind jeg er for hennes negative sider, for hun er bare skjønn, selv når hun ikke er det. Jeg føler at jeg må ha gått glipp av en eller annen vesentlig brist hos henne (igjen – overanalysering), for jeg pleier å være nesten urimelig kritisk til egne hunder, men med henne så er alt bare bra. Selv ting jeg egentlig ikke syns jeg trenger i en hund (selvstendighet og stahet  ) er bare søtt og morsomt med henne. En eller annen gang må vel den kvalmende forelskelsen gå over? Hun kan da umulig være så bra som jeg syns hun er? *ler*

Og det er ganske greit oppsummert hva for slags inntrykk jeg har av henne – hun er ei frøken som ikke har store problemer i verden, rett og slett 🙂 Vi har meldt på frøkna til Dogs4All nå i november, da debuterer hun i de voksnes rekker, og vi gleder oss til å vise henne frem 😀

Vi har selvsagt litt å si om Norris også. For å ta det negative først, så klør hun fortsatt. Hun klør mindre i kortere perioder, men det er aldri så langt opphold at hun rekker å bli kvitt soppen ordentlig før det er i gang igjen. Men vi har kuttet ut kortisonen, den gjorde ikke noen forskjell fra eller til, og da ser jeg ikke noe poeng i å fortsette å la henne stå på det. Hun fores kun på Vom&Hundemat med kylling nå, det ser ut som at det er det som funker best for henne, og siden hun klør mindre i perioder med litt aktivitet, så antar jeg at hun har en form for matsensitivitet (hun er jo ikke testet for allergi), iblandet litt kløe som en overslagshandling. Hun trenger nok litt mer å bruke hode og kropp på enn hun har fått dette året.

Så, sånn apropos dette med å bruke hode, og for å ta det positive, så har vi vært og trent – og siden det skjer så sjeldent nå for tiden, så passet vi på å dokumentere det 😛 Videoen først:

Norris ❤ Jeg må smile når jeg ser videoen av henne, for hun er jo bare søt. Vi har så å si ikke trent på 8 mnd før denne videoen, og det er bittersøtt å se hvor glad hun blir over at vi endelig trener igjen – halen går så å si hele tiden. Det er nesten slemt at vi ikke trener mer.. Så det har vi tenkt å gjøre noe med. Planen var egentlig å starte nå i november, men siden vi ikke har trent siden 5 oktober og hukommelse er en fin bil som dessverre er satt på verksted for øyeblikket, så har vi ikke husket å melde på (unnskyld, Ann-Merethe! Vi blir selvsagt med og heier selv om vi ikke starter!). Jeg har dog tenkt å gjøre noe med det fremover, vi skal begynne å trene mer regelmessig (det bør jo ikke bli så altfor vanskelig, selv 1 trening i måneden er mer regelmessig enn hva vi har gjort i år *kremt*) og faktisk starte til neste år. Jeg lover! Dere kan få lov til å kjefte på meg hvis jeg ikke gjennomfører om et års tid!

– Skal jeg være skikkelig gæern, så kan jeg til og med prøve å huske å melde henne på utstillinger i håp om å ta det siste certet. Når hun ikke har en diger hårløs ring rundt ene øyet, så er hun jo blitt brukbart pen, syns jeg. Hun har virkelig kledd å bli voksen 😀

For hun er jo bare morsom å trene med, ihvertfall nå som vi begynner å få litt kontroll på ting – det syns kanskje på det noe selvgode gliset jeg har med ujevne mellomrom på videoen *ler* Vi er som dere kan se i videoen ganske rustne, med litt sperring på fvf, samt litt tripping og skeive innsitter i holdtene, men med tanke på hvordan hun er (med stress og arbeidslyst) og hvor lite vi har trent, så tenker jeg at det er ganske bra, tross alt. De tingene vi har slitt med, er jo dette med albuer i bakken, og selv om hun blir litt «lett» når jeg går inntil igjen, så er nå i det minste albuene i bakken før det. Ruta er ikke så gal som den har vært heller, hun kan jo dirigeres nå, det har vært veldig vanskelig før (hun mener jo at alle kommandoer hun ikke skjønner, egentlig betyr at hun skal komme inn til meg igjen.. hehe), og avstandskommandoene, der må jeg gjøre noe med fremdriften (det syns ikke så godt på videoen, men den er et problem) og ønsket om å stå, men jeg tipper at det også kan bli bra med litt mer jevnlig og målrettet trening.

Sånn utenom det, så har Merete og jeg vært på en liten «turne» 😉 Vi var først og kikket på en av Noah-sønnene, før vi dro for å kikke på Dina-sønnen Tjukken. Det er godvondt å hilse på Tjukken, han er så lik mammaen sin at det er litt sårt. At han er en morsom liten godgutt, gjør det egentlig ikke noe bedre.
Tjukken fikk leke med Nora og «lillegutt» Jäger, og det har Merete fanget opp med kamera sitt:

Nora, Tjukken og Jäger

hehe.. Norris er ikke så imponert over at Tjukken fikk tak i ballen 😛

Nora i front, Jäger bak 🙂

 

Norris syns brått at Jäger var for nære *ler*

Norris må være veskehund, selv om jeg ikke har veske ❤

Grunnen til at Norris ikke er meldt på noen utstillinger – den ringen rundt øyet er ganske skjemmende.. Hun har begynt å få igjen pelsen nå da! 😀

Nora og Noah, to fine tervetotter ❤

Og fine tervetotter og gode fotografer gir sånne bilder ❤

Og siden vi førstes er inne i en bildesteam, så tåler dere noen jeg har tatt også 😉

Leah er hellig overbevist om at størrelse ikke er noen hindring 😉

Sprett-puddel 😉

 

Det er tydeligvis ikke alltid krøllebøller kan se så lure ut heller 😉

Krøllebølla liker fotball, hun. Liten hund, store baller, bokstavelig talt 😉

 

Som nevnt.. Størrelse ingen hindring, liten hund, stor ball osv 😉

Liten hund, stor pels.. 😛

Dette bildet ble tatt bare for å vise hvor mye pels den der krøllebølla har, for jeg kunne godt tenkt meg å klippe henne litt, så jeg måtte spørre Malin om hvor god ide hun syns det var. Malin syns det var en god ide hun, men det syns ikke eieren til krøllebølla, så hun er fortsatt ganske hårete.. Krøllebølla altså, ikke eieren 😛

Bare fordi de er søte 😀

Sånn utenom det, så er jeg i praksis igjen, denne gangen som assistent i en 2.klasse på barneskole. Ja, jeg veit, det kom overraskende på meg og *ler* Vi er bare på 3.dje uka nå, så jeg veit ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er mer interessant enn jeg hadde sett for meg 🙂

I dag (eller, strengt tatt i går) så har jeg vært på kontroll igjen, bare for å gå rett fra praksis til form – det henger jo litt sammen, liksom 😛 Denne gangen på Rikshospitalet. Det er jo tross alt en hel halvannen måned siden jeg var på Martina Hansens Hospital på kontroll, så da var det nok på tide med en ny en *ler* Legg til at jeg har vært på kontroll hos fastlegen også mellom MHH og riksen, så skjønner vi at jeg er ganske så kontrollert, sant 😛

Bare for at det skal bli forståelig, så må jeg vel gjenta litt om formen min de siste årene. Jeg fikk Mabthera-behandling i august 2010, og den fungerte umiddelbart og utrolig godt. For første gang på mange år (sånn ca 10, om man skal pirke) så var jeg smerte- og symptomfri, and all was well 😉 Så begynte jeg på arbeidsavklaring, og formen ble gradvis dårligere. Ikke så dårlig som jeg har vært, for strengt tatt så har hverken MCTD’en eller RA’en vært hovedproblemet nå, problemet har vært utmattelse og kranglete mage. Mage-problemet har vi konkludert med at er pga Irritert mage/tarm-syndrom, dvs at ved stress, enten det er fysisk eller psykisk, så reagerer magen med å være kranglete. Stort sett om nettene, selvsagt, for søvn er oppskrytte greier. Søvn, eller mangel på sådan har vært et annet problem, for jeg sover rett og slett ikke nok, hvilket går bra når man er frisk eller ikke i aktivitet, men nå er jeg jo ikke helt frisk, og jeg er i aktivitet, så resultatet er at jeg har vært dritsliten i hele år, hvilket gjør at magen krangler mer, revmatismen krangler mer, og jeg blir mer sliten. Fine, lille sirkelen 😉

Formen er jo en av grunnene til at Nora ikke trenes mer, det var egentlig det som var poenget med å skrive så mye om den nå. Men, etter kontrollen i dag, så våger jeg å være litt optimistisk, for selv om jeg har hatt disse symptomene en stund nå (i hele år), selv om jeg har nevnt det for fastlege og revmatolog på MHH, så var det ikke før i dag at jeg fikk en respons utover litt nikking og litt «mmm»-ing. Revmatologen på Rikshospitalet er tydeligvis en driftig mann, for han har henvist meg til MR (pga bekkenet, det er visst ikke vanlig å ha bekkenløsning 15 år etter at man fødte sitt yngste barn), røntgen av hender og skulder (jaaa, for jeg har visst forandringer i hendene og forkalkning i skulderen – utrolig hva man lærer etter 8-9 år med en sykdom altså!), fysioterapi (for jeg trenger visst å komme i bedre form *kremt*), samt en ny medisin som skal gjøre søvnen min dypere, sånn at jeg forhåpentligvis både sover mer og sammenhengende, og derfor blir mindre sliten og mindre utsatt for betennelser. Han rekvirerte også ikke mindre enn 4 sider med blodprøver han ville ha av meg, sånt får jo jeg nesten litt noia av, jeg liker fortsatt ikke nåler jeg *ler* Men det var heldigvis bare 8 glass, ikke 19, som jeg så for meg.. Og bare ett stikk 😉 Så som nevnt, jeg våger å være litt optimistisk nå.. Håpet kan jo ingen ta i fra meg, jeg håper jo at jeg får litt overskudd etterhvert 😀

Sånn utenom det, så har jeg begynt å strikke, i den grad man kan si at man har begynt med noe når man ikke har fullført noe prosjekt enda *ler* Prosjektet er veldig simpelt, jeg strikker skjerf, mest for å komme i gang. Det er sånn ca 65 cm langt pr i dag, og bør bli nesten tre ganger så langt før jeg sier meg fornøyd.
Nå har jo strikking (og hekling, som jeg tenkte jeg skulle prøve meg på senere.. hehe) blitt en motegreie, det er kult å strikke, så selvsagt hang jeg meg på det – jeg er jo litt sånn, mainstream og sånt *ler* Neida, jeg er jo glad i strikkajakker og ullsokker, og jeg er frossen av meg, så da tenkte jeg at det var lurt å lære seg å lage sånt sjøl, det er jo så mye kult man kan lage 🙂 Men først så må jeg bli ferdig med skjerfet mitt 😉

Leah 6 måneder og bade-debut :)

Lille krøllebølla ble hele 6 mnd i går hun, og det feiret vi med en tur til Aurtjern for å bade (vi kan ihvertfall late som at det var derfor vi gikk dit, selv om ingen av oss huska at hun ble 6 mnd i går før i dag *ler*). Heldigvis for oss var Merete med, så da ble svømmingen behørig dokumentert med bilder 😉

Leah svømmer-ish 😉

Litt plasking må man regne med når man bader for første gang ❤

Det hender at rompa blir litt for tung til at man kan svømme effektivt også 😉

Men vi satser på at teknikken blir bedre etterhvert *ler*

Det hjalp å få en kong mellom tennene. Er man vannapporterende, så er man vannapporterende, liksom 😉

Svømmer fint ut for å hente kong, henne 😉

Norris har også svømt litt:

Hun kan svømme med kong i munnen 😉

Hun kan svømme med pinne i munnen 😉

Hun kan svømme med TO pinner i munnen 😀

På vei ut i vannet 🙂

Syke hunder, syk bil, jentetur og sånt..

Syke hunder
For å begynne med det kjedelige først, så har vi hatt våre runder med syke hunder siden sist. Vi begynner med eldstemann først, Nora har jo gått på kortison og fått eddikvask siden forrige gang jeg blogget, uten noen synlige tegn på bedring. Jeg gikk tom for kortison forrige søndag, så Nora fikk ikke den søndagen og mandagen, og resultatet var at hun begynte å klø like mye igjen. I tillegg har Veronika, oppdretteren til Nora, snakket med ei som har ene søsteren til Nora, som viser lignende tegn (ikke så mye kløe, men mer røyting enn vanlig, samt at hun slikker seg på beina og i rompa), så jeg tror vel egentlig ikke at hovedproblemet til Nora er sopp lenger, men heller et symptom eller en bivirkning av allergi.

Folk har spurt meg hvordan jeg har det, og jeg har det bra – det er ikke jeg som klør 🙂 Det er selvsagt kjipt at Nora er plaget, men det er bare sånn, jeg kan ikke forandre det, vi kan bare lære oss å leve med det. Jeg har fått utrolig mange gode råd og tips som vi driver og igangsetter, og enn så lenge så er ikke Nora så plaget av kløen at det ikke er til å leve med. Den dagen vi ikke kan leve med det lenger, så er det bare en ting vi kan gjøre – og jeg har bestemt at det er lenge til den dagen kommer!

For sikkerhets skyld, så har det jo ikke vært bare Nora som har vært syk, Leah har hatt et par dager hun også hvor hun ikke har vært helt i form. Det begynte på onsdag, da kastet hun opp hele formiddagen. Kvelden kom, og plutselig var hun dobbelt så stor i ansiktet som hun pleier å være:

Leah onsdag kveld, litt hoven i ansiktet, kan man si..

Hun fikk en akuttdose kortison, og heldigvis gikk hevelsen stort sett ned i løpet av natta. Frøkna virket i bedre form, løp og lekte med Nora som vanlig, og vi senket skuldrene igjen og tenkte at hun var frisk igjen. Vi gledet oss for tidlig, for på torsdag kveld begynte lille krøllebølle å kaste opp igjen.. Hun var i så dårlig form i løpet av natta at jeg var oppe og sjekket henne flere ganger, så på fredag morgen ringte vi veterinær. Hos veterinæren ble det klemt og kjent og lyttet, men de fant selvsagt ingenting, så Leah ble satt på skånefôr for sikkerhets skyld, men friskmeldt (vi hadde jo planlagt jentetur, mer om den lenger ned). Hverken veterinæren eller jeg tror egentlig at opphovningen har noe med oppkastet å gjøre, for hun kastet opp på natta/morgenen, hovnet opp på kvelden, for så kaste opp kvelden og natta etter igjen. Jeg går ut fra at hun har fått seg et vepsestikk eller lignende når hun hovnet opp, hun jakter jo sånt, og at oppkastet enten kommer av at hun spiser gress eller noe.. Det er nok heller tilfeldig at vi fikk alt på en gang 🙂

Syk bil..
Er det ikke det ene, så er det det andre – heldigvis kan biler erstattes, selv om man syns de er trofaste slitere og er litt glade i de 😉 For Chrysleren er visst ikke helt frisk hun, så pappa og lillebror (også kalt Pompel og Pilt) har kikket litt på henne denne uka. Hun har fått ny olje, nytt dieselfilter, nytt oljefilter, og har visst sannsynligvis skaffet seg dieseldyr. Dieseldyr er visst ikke noe man ønsker, men hey, who can blame her? Det er koselig med kosedyr, liksom 😉 Pappa lurer også på om hun kanskje er litt slakk i registerreima si, og siden hun har gått noen mil, er litt rusten og trenger litt nye deler her og der, så er det visst bedre (dvs mer økonomisk) å la henne slippe enn å koste på henne en haug med reperasjoner. Jeg syns det er litt trist, for mange av de «noen milene» hun har gått, er sammen med meg, og hun er god å reise i, har alltid plass til ALT mikkmakket jeg vil ha med meg, og er billig i forbruket sitt (i helgen har hun f.eks brukt ca 90 liter diesel på 135 mil, det skal bli sånn ca 0.66 liter pr mil – og det stemmer med tidligere utregninger også).

Vi får vel anta at helgens tur (som det – som nevnt – kommer mer om senere i bloggen) var Chryslerens siste langtur. Denne helgen har hun oppført seg som den gamle og slitne damen hun er, det har vært ordentlig slitsomt for henne når hun har måtte bruke litt krefter, enten det har vært i oppoverbakker eller i forbikjøringer. Eller, vi prøvde vel bare en forbikjøring, da ble det så vanskelig for henne at vi sparte oss for sånt så sant vi ikke var på flatmark, med 4 felts vei, og med gooood tid. Men jeg håper fortsatt at et mirakel skal skje, og at det ikke er noe alvorlig galt med henne, sånn at vi får en langtur eller tre til 🙂

Jentetur..
Merete og jeg har en tradisjon for å dra langt for å stille ut en dag, og i år var reisemålet den svenske belgerspesialen i Knivsta, både for å stille belger, og fordi at Knivsta er sånn ca i nabolaget til Malin, oppdretteren til Leah. En kombo-tur, med andre ord. At de hadde uoffisielt valpeshow der i tillegg, sånn at vi kunne stille Leah, var bare et pluss. Nå er det sånn at vi ikke får ha med Leah på langtur uten å ta med Camilla, så da ble vi 3 mennesker og 4 hunder på tur i (stakkars) Chrysleren i år. Avreisen ble jo litt utsatt fordi at Leah har vært syk, en stund så spøkte det for om det ble noen tur i det hele tatt, men når veterinæren ga oss en «good to go», så heiv vi oss i bilen og dro vi, rett nok noen timer seinere enn planlagt, men den som gir seg er en dritt 😉

Vi ankom (stakkars) Malin sånn ca kl. ti på kvelden, og da begynte hun å klippe Leah. Vi hadde rett nok vært forutseende nok til å bade, føne og gre krøllebølla dagen før, men allikevel.. Det tar litt tid å temme krøllebølle til å bli en vakker puddel, så det ble langt på natt før det ble noe søvn. I tillegg var 3 av 4 hunder ikke spesielt hyppe på å holde kjeft og sove, så de få timene vi fikk ble oppstykket av mas og kjefting (and for the record – Norris er grei å ha med seg på tur hun! 😛 ). Sto opp igjen klokka seks fordi jeg ikke orket å mase om å sove en time til, så var det bare å pakke sammen, lufte hunder og kjøre avgårde for å finne utstillingen – hvilket ikke var så enkelt som en skulle tro, for veiforklaringa var forholdsvis laber.. hehe

Vel fremme, så ble det mye venting. Merete fikk eksteriørbeskrevet Noah, så nå er han korad. Leah ble finpusset på både en og to og tre ganger (man blir egentlig aldri ferdig med pelsstell på en pelsrase, man må bare gi seg en gang.. hehe). Så ventet vi litt mer, så ble Hermine sneket inn mellom noen raser før tiden fordi det ikke skulle kræsje med da Noah skulle i ringen, så ventet vi litt til, så ble Noah stilt (med CK og 4.beste hannhund i championklasse), så var det endelig Leah og Camilla sin tur 😀

Jeg syns de var kjempeflinke, en skulle ikke tro at det var debuten deres når man så de i ringen. Fint samarbeid, god kontakt, og Leah sto så fint så fint og var konsentrert om Camilla når dommerdamen gikk rundt for å sjekke henne. Dommerdamen syns at lille krøllebølle var vakker, og skreiv følgende kritikk:
»6 mån feminint huvud och uttryck. Vackra ögon, välburna öron, vacker överlinje, välburen svans, tillräckligt förbröst för åldern, bra vinklar fram och bak. Rör sig med ett gott påskjut bak, päls i kommande av bra kvalitet. Trevligt temperament. Välpresenterad.»

Bilde fra ringen:

Leah og Camilla i ringen 😉

Vi hadde selvsagt en liten fotoshoot også:

Veien hjem var hard. Det har blitt lite søvn de siste nettene fordi krøllebølla har vært i dårlig form, det ble ikke all verdens av søvn hos Malin, både fredag og lørdag var lange, og jeg var på nippet til å bli skikkelig grinete på reisefølgene mine for ingenting i det hele tatt *ler* Du veit, når du er så sliten at du blir sur for alt, og du veit at det er usaklig å bli sur, og blir enda surere fordi du veit at du er sur uten å ha noen grunn til å være sur..

Vel, vi besluttet at det lureste ville være å stoppe og sove litt, men med masse varmegrader ute (og nei, jeg klager ikke! Det var digg 😀 ), 4 bikkjer og 3 mennesker i en bil, så er det ikke bare å svinge inn et sted og sove litt. Første forsøket ble forkastet både fordi det var svært trafikkert, samt at det ikke var noe skyggefullt sted å stoppe, men vi fant etterhvert en passe sval og rolig rasteplass. Camilla, som har sovet en del i bilen, tilbød seg å sitte på utsiden med Hermine og Leah (det er hardt å være bulldogg i varmen også) mens Merete og jeg bretta oss ut i bilen, og etter et par timers hardt tiltrengt søvn, vekket snille Camilla oss og lurte på om vi ikke burde kjøre videre snart ❤ Et par timer på øyet er mirakuløst deilig når du er såpass varm og sliten som vi var, og at vi fikk litt middag på en McDonalds bare noen kilometer lenger ned i veien, var ikke akkurat feil det heller 😉

Det ble seint før vi ankom Kløfta i natt, og det ble seinere før vi kom oss i seng, fordi jeg insisterte på at vi skulle rydde ut av bilen før vi la oss. Jeg veit at jeg ikke hadde gidda å gjøre det i dag, nemlig 😉