Gjenopplivning av bloggen

Skal vi se, det er aldeles straks 11 mnd siden forrige blogg, så da er det vel på tide å blogge litt igjen da? Det er jo ikke sånn at det ikke har skjedd noe siden i fjor sommer, selv om det ikke er noen store banebrytende happenings *ler* Skal prøve å være litt strukturert og forholdsvis kort da 😉

Arkivfoto: Norris i dekk 😛

Vi starter med Nora:
Vel, hun er fortsatt allergisk.. Vi prøvde allergiforet i 4-5 mnd, uten at det hadde noen virkning, så vi har fastslått at hun ikke er allergisk mot noe hun spiser. Vi brukte også de grusomme våtserviettene (Malacetic) uten at det var noen mirakelkur, så vi har endt opp med Prednisolon. Det har hun stått på i et halvt års tid nå, og det fungerer, så vi fortsetter med det vi. Til tross for at jeg veit hva bivirkningene ved langtidsbruk av kortison er – livskvaliteten hennes er bedre, det er det som er viktig.

Av bivirkninger vi har sett til nå, så drikker hun mer enn før, med påfølgende økt vannlating. Hun er også sulten hele tiden, og for ei som allerede var glad i mat, så er hun nå – om vi spør henne i hvert fall – på randen av sultedød hele tiden. Vekta hennes tilsier ikke at det er tilfelle, hun har for første gang på straks 6 år vært små-tjukk, men det er bagateller, syns hun 😉

Vi har vel så vidt trent litt det siste året også, og med såvidt, så mener jeg nettopp det 😛 Vi fant ut at det var litt mer morsomt å trene nå som vi slipper å bare trene klasse 2-øvelser (hun kan jo ikke starte pga Prednisolonen) og slipper å pirke masse (jeg har jo vært veldig flink til det tidligere *ler*), så nå trener vi bare for gøy, og jeg kan atter igjen belønne bare fordi hun er søt og morsom ❤ Jeg trives med «pensjonister», jeg 😉

Leah..
Her har det jo vært litt siden sist blogg 😉 Hun har gått MH, blitt øyelyst og fått offisiell PL-attest (det er viktig at det er offisielt! 😀 ). For å starte med helseundersøkelsene, så er hun selvsagt fri på alt hun skal være fri for, dvs HD A, AA A, PL-0 og øyelyst uten anmerkninger. Fine lille bolla ❤ Ja, jeg er fortsatt håpløst forelsket i henne 😀

MH’en er jeg også fornøyd med, selvsagt 😉 Jeg husker ikke helt skjemaet (og jeg gidder ikke å leite etter det, det kommer på kennelsiden etterhvert), men hun er sosial, har god lekelyst, god avreagering og er skuddfast. Jeanette filmet oss, så vi har video:

Hun har også 3 brødre som har gått MH, filmer fra deres MH’er kan dere finne på Se Upp’s kullside 🙂

Leah fikk også prøve spor, her er en video av hennes andre spor:

Det var ganske bra, syns jeg, særlig med tanke på at idioten i den andre enden av lina (dvs meg) ikke tok hensyn til at puddelen ikke bare er helt uerfaren, men også veier halvparten så mye som terven og holdt igjen litt vel mye her og der *kremt*

D4A-klippen 😉

Hun har også vært på utstilling, først Dogs4All i november, så romjulsutstilling i Letohallen i – som du kanskje skjønte helt av deg selv – romjula. Det ble en excellent begge gangene, så nå har hun 3 av de 😉

 

 

 

Kennelnavn!
Så har jeg nå blitt medinnehaver av Kennel Imagecopy ^_^ Det er jo et kennelnavn som har blitt viktig for meg, samtlige belgere jeg har hatt har hatt tilknytning til det kennelnavnet, Hero, Zar og Emma er oppdrettet av Merete, Dina har hatt to kull hos Merete, og Nora er etter Drama fra Merete, så jeg spurte Merete om vi kunne samarbeide i et kennelnavn, det fant vi ut at vi kunne, og jeg fikk medinnehaver-status (heter det det? Dere skjønner hva jeg mener 😛 ) i bursdagsgave. Jeg er veldig fornøyd med ordningen og ser frem til å samarbeide (videre) med Merete! 😀

Nora og Leah på brygga i Eskilstuna

Roadtrips..
Det blir det jo noen av 😉 I juli var Camilla og jeg i Uppsala på «kenneltreff» og Leah-klipp, og fikk hilse på masse trivelige Se Upp’ere og deres eiere. I oktober var pappa og jeg på bobil-tur til Trøndelag for å hilse på Fredrik og se litt på folkehøyskolen han gikk på der (samt teste bobilen på vinterføre.. Den funker.. hehe). I mai var Merete og jeg i Uppsala for å kikke på valper, og i juni var Merete og jeg i Eskilstuna for pudelnational og for å hente valp 😛

Se Upp Full i Fan

 Eller Malin til hverdags har flyttet til Norge! Hun blir forhåpentligvis et tilskudd i avlen både hos Malin (jah, hun er oppkalt etter oppdretteren sin *ler* Fordi det er gøy!) og hos oss! Forhåpentligvis har hun anlegg for hvitt også, så hun kan bli mamma til min hvite mellompuddel om noen år ❤

 

Og sånn apropos avl..
Så planlegger vi stadig et kull på Leah. Vi venter løpetid hvilken dag som helst, og mer info kommer når paring er gjort! Jeg prøver å ikke jinxe noe, Leah er tispe nr 5 jeg har vurdert for avl *ler* Interesserte kan dog kontakte meg på mail tonerognstad (a) gmail.com
Vi forventer både sorte og brune valper 🙂

Imagecopy-gjengen ❤

Og det var vel det?
Jeg kommer ikke på noe mer jeg må nevne. Det blir forhåpentligvis litt jevnere oppdatering her fremover *ler*

Kvartalsbloggen *kremt*

Tanken om å blogge en gang i måneden var god, og det er tanken som teller, ikke sant? Jeg aner som vanlig ikke helt hva jeg skal skrive om, det er egentlig bare den dårlige samvittigheten for å ha en svært neglisjert blogg som gjør at jeg blogger i dag. Da blir det vel langt og rotete som vanlig da 😉

Nå er jo hukommelsen dårlig (det hjelper med facebook da), så jeg begynner med det første som faller meg inn (det er da det pleier å bli rotete), og det er jo Nora. Jeg veit jeg har skrevet om det før, hun klør, hun har gjærsopp på beina, og det er sannsynligvis allergi. Vi tok en blodprøve i juni for å sjekke om det kunne være tyroxin, og det er det ikke. Og da gjenstår egentlig bare allergi, og det vil jeg ikke.

Hun blir ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Altså, ørene er bedre, men beina er verre. Det verste beinet hennes ser sånn ca sånn ut nå:

Fra 17 juni 2013

Hun har vært/er sår på begge forbeina også, men ikke så ille som på bakbeinet. Rompa er ganske ille den også, men jeg tenkte jeg ikke trengte å publisere bilder av denn 😛 Og når det ser sånn ut, så må man jo bare gjøre noe med det, ikke sant. Ny runde hos veterinær, og vi har nå kjøpt våtservietter for sopphunder:

Den lukter forøvrig skikkelig høgg. Epler står det på boksen, men jeg kan love dere at ingen hadde spist epler om de lukta sånn *grøss* Og det verste av alt, er at det krever et par runder med håndvask for å bli kvitt lukta på huden også *grøsser mer* I tillegg bruker hun selvsagt potesokker så å si hele tiden, både fordi hun er sårbeint og for å forhindre henne i å slikke på det. Jeg er litt usikker på om hun liker «eplesmaken», eller om hun bare ikke klarer å la være, til tross for eplesmaken. Vi har også kjøpt allergifôr, sånn type «skal ikke være noe i den som hun kan reagere på», og har innført et strengt regime om å ikke gi henne noe utenom det fôret:

Måtte henge plakat på kjøkkenet sånn at ingen skal glemme at hun ikke skal ha noe annet enn allergifôr 😛

Det er det vanskeligste med hele greia for oss alle 😛 Vi er vant til å dele med henne, og hun er jo sulten hele tiden, stakkar. På randen av sultedød, mener hun selv *ler* Såre poter er ingen big deal for frøkna, men at hun ikke får smake på ting vi spiser, det er ille altså 😉 Men hun er til tross for såre poter, kløe og streng diett er hun blid og i godt humør. Stadig ei lita lykkepille, fine Norrisen min ❤

Sånn utover det, så har vi prøvd å klippe puddel i et par omganger. Med «vi», så mener jeg Camilla, Merete, Jeanette og meg. Leah har såpass med pels at vi kan være mange som lærer å klippe puddel på henne 😛 I utrimmet versjon ser hun ca sånn ut:

Dårlig bilde, men sånn er det når man knipser innendørs i kjellerleilighet med mobilkamera 😛

Vi måtte dessverre barbere ned ørene, og vi gjør forhåpentligvis ikke det igjen 😛 (1. april)

19.mai -ish klipte Merete og jeg litt på Leah 🙂

Neste runde var hos Jeanette, da så Leah sånn ut etter bad og blåsing, men før klipp.

Resultatet ble sånn – fortsatt mye pels, men sånn blir det når man er redd for å ta for mye.. Det er visst ikke noe jeg trenger å bekymre meg for, sier de som har greie på det 😉 (1.juli)

Så to dager senere klippet jeg litt på egenhånd, og da ble resultatet sånn.. Jeg sliter litt med overgang fra rygg til manke som dere ser.. hehe (3.juli)

Bilde fra D4A 2012 – det er meningen at hun skal se sånn ca sånn ut 😉

Heldigvis er Leah en forholdsvis tålmodig frøken, så hun står på bordet og blir børsta og blåst, klippet og gredd i timesvis mens vi amatørene leker oss med henne. Overraskende tålmodig faktisk, hun er ikke stor fan av å kjede seg sånn ellers.. Når hun kjeder seg, så gjør hun forøvrig ting som dette:

Jeg burde åpenbart ikke lese ferdig Ringenes Herre.. Det er godt hun er søt 😉 

Ball er mye mer morsomt enn trimmebord 😉

Vi har faktisk trent litt siden sist blogg, det var ikke bare tomt skryt 😛  Jeg har til og med bildebevis:

Se på hunden, ikke føreren 😛

Litt mindre lyd og litt bedre posisjon enn vi hadde i forrige blogg, og det er vi glad for! Ja, ang lyd, så har Nora blitt ei ganske vokal frøken, hun har stadig noe hun skulle sagt hun, i nesten alle situasjoner. Ikke bjeffing altså, ikke nødvendigvis piping heller (som vi har på FVF), men brumming når vi kliner og sukking og stønning og i det hele tatt – lyd. Hun som alltid har vært så stille.. Rare Nora 😉

Vi har også badet i sommer, og med vi så mener jeg Nora og Leah – jeg har blitt for gammel til å bade i kaldt vann. Nora er jo en liten badeand, og heldigvis så ser det ut til at Leah også trives i vannet 😀 Badebilder, først fra 19. mai:

Norris bare kaster seg ut i det, hun 😉

Måtte redde leka si fra den sikre drukningsdød, vøtt! 😉

Med tanke på at hun var med på en badetur ifjor, så syns jeg hun er flink i vannet, hun har fin svømmeteknikk. 

Fine bade-bolla ❤

Hun blir forøvrig ikke kalt bolla fordi hun er tjukk 😛 Vi prøvde å få lillesøsteren til Camilla til å si krøllebølle, men hun sa «kollabolla», og da ble hun bolla, da 😉

Må feire at man har reddet leka si fra vannet, selvsagt 😉

Etter dette skulle selvsagt Merete ha fotoshoot. En strålende god ide å ha fotoshoot med bløte bikkjer – og da særlig puddelen, som ikke tørker spesielt fort, og ikke ser spesielt bra ut i dryppende våt tilstand 😛

Noah og Nora er nesten helt tørre igjen, Leah er ikke, kan man si.. Og jada, Nora var i vannet sist av de.. hehe

Tvillinghopp 😛

Her begynner ting å gå litt galt *ler* Jeg står nemlig til høyre, og Nora vil tydeligvis til mammaen sin 😉

Noah vil også til mammaen sin, og han lar ikke bagateller som tervfrøkner forhindre ham i å ta strakeste veien 😉

Da blir det litt sånn, da.. hehe

Forrige helg dro Nora og jeg til Merete og Noah på Kråkstad på «ferie» 😉 På lørdag tok vi toget til Mysen for å være på noe Momarken-greier, og sånt er jo litt artig for ei passe miljøberørt frøken (Nora, ikke Merete 😛 ). Hun hadde ikke overdreven sans for tog, det lagde alle sånne lyder hun ikke liker noe større, med luftutslipp i ventiler og piping i ymse varianter (jeg antar det har noe med brannvarsleren og matlaging her hjemme å gjøre.. hehe), men hun blir heldigvis påvirket av Noah, som ikke skjønte hva det var hun kava seg opp for. Inne på Momarken var det selvsagt flust av ting hun kunne bekymre seg litt for, men heldigvis begrenset hun seg til høyttaleranlegget og noen psykisk utviklingshemmede (hun er veldig usikker på de, og da må man snakke litt om det). På toget hjem igjen var hun så sliten i hodet sitt at hun ikke orket å bekymre seg over lydene det lagde *ler* Det var forøvrig meningen med Momarken-turen at hun/de skulle bli slitne, Merete og jeg skulle ut og spise middag og se film på kvelden 😉 Momarken er forøvrig en travbane, så vi fikk sett et par travløp også:

Fine hesten, kan fly den 😀

Ja, på kvelden hadde Merete og jeg «date», vi feiret bursdag på etterskudd vi, så vi gikk ut og spiste pizza på Peppes:

Bursdagsbarnet med en velfortjent øl 😉

Så dro vi på kino for å se The Lone Ranger, og vi var veldig mange i kinosalen sånn 10 minutter før filmen begynte:

Det kom noen til etterhvert da.. Tror vi ble rundt en 50 stk til slutt jeg *ler* Filmen var bra da, Johnny Depp er aldri feil, og med en liten dæsj gladvold blir det gøyalt 😀

På søndag var Merete og jeg oppe tidlig for å utnytte en strand før vanlige folk kom på den, og Merete hadde med kamera som vanlig, så da blir det litt flere badebilder:

Norris liker å lage litt bølger hun 😛

Nora på kong-i-våtdrakt-jakt 😉

Veldig motivert for å svømme etter disse kongene, er hun 😉

Ja, det er vanskeligere å kaste kong enn det ser ut til 😛

Også må man løpe seg tørr etterpå 😉

Det er sikkert et par ting jeg har glemt, men da var det sikkert ikke så viktig heller. Vi (Camilla og jeg) planlegger en tur til Leahs oppdretter i slutten av juli, jeg tror det blir et lite kenneltreff. Det er ferien jeg har i år 😉 Camilla er det ikke synd på, hun har alt vært en tur i Polen, ei uke på hytta i Sverige og skal en uke til syden i august. Men vi gleder oss til roadtrip da, det er morsomt 🙂 Ja *kremt* Jeg burde ikke glemme det, kanskje? Jeg har jo fått meg ny bil *ler* Det er en Ford Galaxy, som hadde 7 seter, jeg tok ut 3 av de 😛 Jeg får ikke til å legge ut bilde av den,  det får vi ta siden. Men den er lyseblå-ish, heter Junior og er god å kjøre – det får holde til jeg får tatt bilder av den (om jeg husker det, da *ler*). Grunnen til bilskifte var at Fransoas (den grønne Chrysleren) var litt sliten, stakkar, så nå skal hun visst bli delebil. Eller donator, om man vil 😉

Nå syns jeg at jeg har skrevet nok. Kan hende at det kommer en rapport fra kennel-treff-ish, hvis ikke så blogger jeg sikkert når Leah har gått MH i september 😛

Wazzup?

Ja, nei.. Intensjonen om å blogge minst en gang i måneden, kanskje til og med oftere, var god.. Gjennomføringa derimot, var det verre med *ler* Men herremin, det har bare gått nesten tre måneder da, det er jo ikke sååå mye?

Så, hva har skjedd siden sist? Med tanke på overskriften på forrige blogg, så kan vi jo nevne at Leah har rukket å bli 8 mnd gammel, det er faktisk bare 12 dager til hun blir 9 mnd, til og med.. hehe 😉 Vi har dog ikke rukket å bade noe mer, og med tanke på temperaturen ute akkurat nå – sju minusgrader – så blir det vel neppe mer bading i år. Ikke utendørs ihvertfall 😉

Siden vi allikevel er inne på lille krøllebølle, så er jeg fortsatt kvalmende forelsket i henne. Hun vokser opp til å bli ei artig lita frøken, og per i dag så er min eneste bekymring at jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for *ler* Vi var en snartur i Letohallen i helgen for å kikke, og i stedet for å finne opp kruttet på nytt, så siterer jeg hva jeg skreiv på et hundeforum når vi kom hjem derfra:

.. Er vi hjemme fra en snartur i Letohallen, planen var delvis å slite ut krøllebølla, og delvis fordi jeg er nysgjerrig på hvordan hun er i sånt miljø. Jeg er jo litt belger, jeg liker å overanalysere ting, og selv om hun stort sett ikke har så mange problemer i hverdagen, så kan trykket i en sånn hall bli litt stort, og det ville jeg ikke at skulle komme overraskende på oss når vi skal til Lillestrøm om noen uker. Jeg kunne spart meg for overanalysen, for det eneste problemet krøllebølla hadde i Letohallen i dag, var at det var så mange hun burde hilst på, og så liten tid å gjøre det på. Ja, og at hun ikke kan gå i bånd da.. Men så er ikke det et så stort problem heller, hun veier jo bare 8-9 kg, liksom  

Fy søren for en fin liten krøllebølle vi har i hus  Jeg er nesten overrasket selv over hvor innmari blind jeg er for hennes negative sider, for hun er bare skjønn, selv når hun ikke er det. Jeg føler at jeg må ha gått glipp av en eller annen vesentlig brist hos henne (igjen – overanalysering), for jeg pleier å være nesten urimelig kritisk til egne hunder, men med henne så er alt bare bra. Selv ting jeg egentlig ikke syns jeg trenger i en hund (selvstendighet og stahet  ) er bare søtt og morsomt med henne. En eller annen gang må vel den kvalmende forelskelsen gå over? Hun kan da umulig være så bra som jeg syns hun er? *ler*

Og det er ganske greit oppsummert hva for slags inntrykk jeg har av henne – hun er ei frøken som ikke har store problemer i verden, rett og slett 🙂 Vi har meldt på frøkna til Dogs4All nå i november, da debuterer hun i de voksnes rekker, og vi gleder oss til å vise henne frem 😀

Vi har selvsagt litt å si om Norris også. For å ta det negative først, så klør hun fortsatt. Hun klør mindre i kortere perioder, men det er aldri så langt opphold at hun rekker å bli kvitt soppen ordentlig før det er i gang igjen. Men vi har kuttet ut kortisonen, den gjorde ikke noen forskjell fra eller til, og da ser jeg ikke noe poeng i å fortsette å la henne stå på det. Hun fores kun på Vom&Hundemat med kylling nå, det ser ut som at det er det som funker best for henne, og siden hun klør mindre i perioder med litt aktivitet, så antar jeg at hun har en form for matsensitivitet (hun er jo ikke testet for allergi), iblandet litt kløe som en overslagshandling. Hun trenger nok litt mer å bruke hode og kropp på enn hun har fått dette året.

Så, sånn apropos dette med å bruke hode, og for å ta det positive, så har vi vært og trent – og siden det skjer så sjeldent nå for tiden, så passet vi på å dokumentere det 😛 Videoen først:

Norris ❤ Jeg må smile når jeg ser videoen av henne, for hun er jo bare søt. Vi har så å si ikke trent på 8 mnd før denne videoen, og det er bittersøtt å se hvor glad hun blir over at vi endelig trener igjen – halen går så å si hele tiden. Det er nesten slemt at vi ikke trener mer.. Så det har vi tenkt å gjøre noe med. Planen var egentlig å starte nå i november, men siden vi ikke har trent siden 5 oktober og hukommelse er en fin bil som dessverre er satt på verksted for øyeblikket, så har vi ikke husket å melde på (unnskyld, Ann-Merethe! Vi blir selvsagt med og heier selv om vi ikke starter!). Jeg har dog tenkt å gjøre noe med det fremover, vi skal begynne å trene mer regelmessig (det bør jo ikke bli så altfor vanskelig, selv 1 trening i måneden er mer regelmessig enn hva vi har gjort i år *kremt*) og faktisk starte til neste år. Jeg lover! Dere kan få lov til å kjefte på meg hvis jeg ikke gjennomfører om et års tid!

– Skal jeg være skikkelig gæern, så kan jeg til og med prøve å huske å melde henne på utstillinger i håp om å ta det siste certet. Når hun ikke har en diger hårløs ring rundt ene øyet, så er hun jo blitt brukbart pen, syns jeg. Hun har virkelig kledd å bli voksen 😀

For hun er jo bare morsom å trene med, ihvertfall nå som vi begynner å få litt kontroll på ting – det syns kanskje på det noe selvgode gliset jeg har med ujevne mellomrom på videoen *ler* Vi er som dere kan se i videoen ganske rustne, med litt sperring på fvf, samt litt tripping og skeive innsitter i holdtene, men med tanke på hvordan hun er (med stress og arbeidslyst) og hvor lite vi har trent, så tenker jeg at det er ganske bra, tross alt. De tingene vi har slitt med, er jo dette med albuer i bakken, og selv om hun blir litt «lett» når jeg går inntil igjen, så er nå i det minste albuene i bakken før det. Ruta er ikke så gal som den har vært heller, hun kan jo dirigeres nå, det har vært veldig vanskelig før (hun mener jo at alle kommandoer hun ikke skjønner, egentlig betyr at hun skal komme inn til meg igjen.. hehe), og avstandskommandoene, der må jeg gjøre noe med fremdriften (det syns ikke så godt på videoen, men den er et problem) og ønsket om å stå, men jeg tipper at det også kan bli bra med litt mer jevnlig og målrettet trening.

Sånn utenom det, så har Merete og jeg vært på en liten «turne» 😉 Vi var først og kikket på en av Noah-sønnene, før vi dro for å kikke på Dina-sønnen Tjukken. Det er godvondt å hilse på Tjukken, han er så lik mammaen sin at det er litt sårt. At han er en morsom liten godgutt, gjør det egentlig ikke noe bedre.
Tjukken fikk leke med Nora og «lillegutt» Jäger, og det har Merete fanget opp med kamera sitt:

Nora, Tjukken og Jäger

hehe.. Norris er ikke så imponert over at Tjukken fikk tak i ballen 😛

Nora i front, Jäger bak 🙂

 

Norris syns brått at Jäger var for nære *ler*

Norris må være veskehund, selv om jeg ikke har veske ❤

Grunnen til at Norris ikke er meldt på noen utstillinger – den ringen rundt øyet er ganske skjemmende.. Hun har begynt å få igjen pelsen nå da! 😀

Nora og Noah, to fine tervetotter ❤

Og fine tervetotter og gode fotografer gir sånne bilder ❤

Og siden vi førstes er inne i en bildesteam, så tåler dere noen jeg har tatt også 😉

Leah er hellig overbevist om at størrelse ikke er noen hindring 😉

Sprett-puddel 😉

 

Det er tydeligvis ikke alltid krøllebøller kan se så lure ut heller 😉

Krøllebølla liker fotball, hun. Liten hund, store baller, bokstavelig talt 😉

 

Som nevnt.. Størrelse ingen hindring, liten hund, stor ball osv 😉

Liten hund, stor pels.. 😛

Dette bildet ble tatt bare for å vise hvor mye pels den der krøllebølla har, for jeg kunne godt tenkt meg å klippe henne litt, så jeg måtte spørre Malin om hvor god ide hun syns det var. Malin syns det var en god ide hun, men det syns ikke eieren til krøllebølla, så hun er fortsatt ganske hårete.. Krøllebølla altså, ikke eieren 😛

Bare fordi de er søte 😀

Sånn utenom det, så er jeg i praksis igjen, denne gangen som assistent i en 2.klasse på barneskole. Ja, jeg veit, det kom overraskende på meg og *ler* Vi er bare på 3.dje uka nå, så jeg veit ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er mer interessant enn jeg hadde sett for meg 🙂

I dag (eller, strengt tatt i går) så har jeg vært på kontroll igjen, bare for å gå rett fra praksis til form – det henger jo litt sammen, liksom 😛 Denne gangen på Rikshospitalet. Det er jo tross alt en hel halvannen måned siden jeg var på Martina Hansens Hospital på kontroll, så da var det nok på tide med en ny en *ler* Legg til at jeg har vært på kontroll hos fastlegen også mellom MHH og riksen, så skjønner vi at jeg er ganske så kontrollert, sant 😛

Bare for at det skal bli forståelig, så må jeg vel gjenta litt om formen min de siste årene. Jeg fikk Mabthera-behandling i august 2010, og den fungerte umiddelbart og utrolig godt. For første gang på mange år (sånn ca 10, om man skal pirke) så var jeg smerte- og symptomfri, and all was well 😉 Så begynte jeg på arbeidsavklaring, og formen ble gradvis dårligere. Ikke så dårlig som jeg har vært, for strengt tatt så har hverken MCTD’en eller RA’en vært hovedproblemet nå, problemet har vært utmattelse og kranglete mage. Mage-problemet har vi konkludert med at er pga Irritert mage/tarm-syndrom, dvs at ved stress, enten det er fysisk eller psykisk, så reagerer magen med å være kranglete. Stort sett om nettene, selvsagt, for søvn er oppskrytte greier. Søvn, eller mangel på sådan har vært et annet problem, for jeg sover rett og slett ikke nok, hvilket går bra når man er frisk eller ikke i aktivitet, men nå er jeg jo ikke helt frisk, og jeg er i aktivitet, så resultatet er at jeg har vært dritsliten i hele år, hvilket gjør at magen krangler mer, revmatismen krangler mer, og jeg blir mer sliten. Fine, lille sirkelen 😉

Formen er jo en av grunnene til at Nora ikke trenes mer, det var egentlig det som var poenget med å skrive så mye om den nå. Men, etter kontrollen i dag, så våger jeg å være litt optimistisk, for selv om jeg har hatt disse symptomene en stund nå (i hele år), selv om jeg har nevnt det for fastlege og revmatolog på MHH, så var det ikke før i dag at jeg fikk en respons utover litt nikking og litt «mmm»-ing. Revmatologen på Rikshospitalet er tydeligvis en driftig mann, for han har henvist meg til MR (pga bekkenet, det er visst ikke vanlig å ha bekkenløsning 15 år etter at man fødte sitt yngste barn), røntgen av hender og skulder (jaaa, for jeg har visst forandringer i hendene og forkalkning i skulderen – utrolig hva man lærer etter 8-9 år med en sykdom altså!), fysioterapi (for jeg trenger visst å komme i bedre form *kremt*), samt en ny medisin som skal gjøre søvnen min dypere, sånn at jeg forhåpentligvis både sover mer og sammenhengende, og derfor blir mindre sliten og mindre utsatt for betennelser. Han rekvirerte også ikke mindre enn 4 sider med blodprøver han ville ha av meg, sånt får jo jeg nesten litt noia av, jeg liker fortsatt ikke nåler jeg *ler* Men det var heldigvis bare 8 glass, ikke 19, som jeg så for meg.. Og bare ett stikk 😉 Så som nevnt, jeg våger å være litt optimistisk nå.. Håpet kan jo ingen ta i fra meg, jeg håper jo at jeg får litt overskudd etterhvert 😀

Sånn utenom det, så har jeg begynt å strikke, i den grad man kan si at man har begynt med noe når man ikke har fullført noe prosjekt enda *ler* Prosjektet er veldig simpelt, jeg strikker skjerf, mest for å komme i gang. Det er sånn ca 65 cm langt pr i dag, og bør bli nesten tre ganger så langt før jeg sier meg fornøyd.
Nå har jo strikking (og hekling, som jeg tenkte jeg skulle prøve meg på senere.. hehe) blitt en motegreie, det er kult å strikke, så selvsagt hang jeg meg på det – jeg er jo litt sånn, mainstream og sånt *ler* Neida, jeg er jo glad i strikkajakker og ullsokker, og jeg er frossen av meg, så da tenkte jeg at det var lurt å lære seg å lage sånt sjøl, det er jo så mye kult man kan lage 🙂 Men først så må jeg bli ferdig med skjerfet mitt 😉

Leah 6 måneder og bade-debut :)

Lille krøllebølla ble hele 6 mnd i går hun, og det feiret vi med en tur til Aurtjern for å bade (vi kan ihvertfall late som at det var derfor vi gikk dit, selv om ingen av oss huska at hun ble 6 mnd i går før i dag *ler*). Heldigvis for oss var Merete med, så da ble svømmingen behørig dokumentert med bilder 😉

Leah svømmer-ish 😉

Litt plasking må man regne med når man bader for første gang ❤

Det hender at rompa blir litt for tung til at man kan svømme effektivt også 😉

Men vi satser på at teknikken blir bedre etterhvert *ler*

Det hjalp å få en kong mellom tennene. Er man vannapporterende, så er man vannapporterende, liksom 😉

Svømmer fint ut for å hente kong, henne 😉

Norris har også svømt litt:

Hun kan svømme med kong i munnen 😉

Hun kan svømme med pinne i munnen 😉

Hun kan svømme med TO pinner i munnen 😀

På vei ut i vannet 🙂

Tenker mye uten tanker :P

Dette blir en sånn «alt og ingenting»-blogg igjen, for jeg har ikke noe spesielt på hjertet, men hodet fullt av alt.. Og ingenting 😛 Siden sist har vi passet basenjien Jippi i en uke, Leah har blitt 5 mnd, og vi har vært hos veterinæren. Vi begynner med det første først 😉

Jeg har lenge vært fascinert av basenji, jeg syns det er nydelige hunder utseendemessig, og av hva jeg har lest om de, så er de ikke så verst fascinerende i måten å være på heller, så når Liv lurte på om noen kunne passe Jippi mens de var på ferie, så meldte jeg meg frivillig ganske kjapt. Når vi leverte Jippi igjen, lurte Liv på om det hadde svart til forventningene, og jeg ble litt sånn jaaaa, men nei *ler* Jeg hadde sett for meg at Jippi var særere, og at jeg taklet særheten lettere enn jeg gjorde – og jada, jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

Jeg har jo vokst opp med engelsk setter (da var jeg rett nok ganske liten) og beagle hjemme, og cocker spaniel og dalmatiner nesten-hjemme (Anne var litt reserve-mamma for meg), og de første hundene jeg hadde som voksen, var alaska husky. Det er ikke gruppe1-hunder, sånn som belgeren, så jeg tenkte jo at jeg var vant til hunder som ikke er like førerorienterte, jeg har til og med innbilt meg at jeg hadde syns det var greit med bikkjer som ikke lurer på hva jeg driver med hele tiden, og som ikke tusler i beina på meg støtt. Det kan godt hende at jeg kunne det da, men det er ikke helt sånn nå lenger.. hehe

Nå er det ikke sånn at Jippi ikke lurte på hva vi dreiv med, for jeg tror hun er en av de mest nysgjerrige hundene jeg har møtt, alt måtte sjekkes ut (og det syns jeg er positivt, bare så det ikke er noen tvil om det). Hun er også veldig glad i folk, jeg tror faktisk hun er hakket mer sosial enn Leah er, og det er også positivt – selv om jeg ikke er spesielt sosial og glad i folk, så syns jeg det er lettvint med hunder som er det, det er helt utrolig hva en hund kan tåle om den bare er glad i folk (og det er en generell betraktning, jeg tror ikke vi utsatte Jippi for noen større belastninger mens hun var her 😛 ).

En av tingene som overrasket meg, var hvor leken hun er. Nå er Jippi bare 7 mnd gammel, men allikevel – jeg så for meg noe mer verdig og nedlatende noe, på en måte *ler* Hun lekte (med meg) på en litt sånn katteaktig måte, når vi sto opp f.eks, så syns hun at det var så artig at hun hang seg rundt leggene mine med frembeina sånn som katter gjør (heldigvis så har hun ikke katteklør 😛 ). Det overrasket meg, mine valper har pleid å henge fast i leggene mine med tennene de, det er langt mer behagelig enn poter *ler*

Så, når man  har en hund som både er glad i folk, nysgjerrig og leken, så har man jo nesten belger, sant? Jeg har hørt instruktører påstå at det er alt man trenger for å kunne trene hund, og hvis den er glad i mat i tillegg, så kan du nå så langt du bare vil i hvilken som helst konkurransegren.. Jeg syns ikke det er så enkelt.. 😛 For, i motsetning til belgere, så brydde ikke Jippi seg noe særlig om hva jeg mente. Hun konstaterte at vi var uenige, og gjorde det hun gjorde allikevel, for å si det sånn.. hehe

En ting vi ikke ble enige om den uka hun var her, var om det gikk an å gå på bordet eller ikke. Jeg mente at det ikke går an, Jippi mente at det gikk helt fint. Jeg er sikker på at hun lurte på hvorfor jeg gadd å diskutere det der med henne hver gang, og jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvorfor jeg også, det var vel mest refleks tror jeg, å si «nei», for som sagt – hun konstaterte at vi ikke var enige og gjorde det allikevel *ler* Det er på en måte litt sjarmerende, enda en ting som er litt katteaktig, men jeg konkluderer med at skal du ha en konkurransehund, så er det greiest om de tar det til seg når du forteller de at de gjør feil (og joda, selv klikkertrente hunder blir feilet – man er ikke nødt til å bruke fysisk straff for det).

Så, jeg er fortsatt fascinert av basenjien, men jeg fant vel ut den uka at jeg ikke er bygget for å ha en sånn type hund lenger. Jeg syns rett nok at belgeren er en anelse overfølsom for hva hundeføreren mener, men jeg ser helst at de bryr seg litt, kjente jeg *ler* Jippi er veldig søt altså, jeg liker henne jeg, men det er greit å innse sine begrensninger også (særlig fordi at lista over «kanskje-raser» begynte å bli ganske lang.. hehe).
– Og vi har selvsagt noen bildebevis fra oppholdet:

Det er helt naturlig å ligge på bord – og akkurat dette bordet var det lov til å ligge på også 😉

Og bordet kan selvsagt også brukes som utkikkspost 😀

Og vi hadde massevis av sånt. Det er kos, syns vi 😉

Det neste punktet er jo at Leah har blitt 5 mnd gammel, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det er å ha henne i hus, jeg 😉 Nå er det vel ganske gjennomsiktig at jeg liker den hunden? Eller, liker er egentlig ikke helt beskrivende, jeg digger henne, gjør jeg. Det eneste problemet med henne, er at hun ikke er min (for det er fortsatt viktig 😉 ). Det er ei positiv lita frøken, hun er nysgjerrig, sosial, har lek- og kamplyst – det liker vi 😀 Hun har litt meninger om ting, men det er bare morsomt – og vi blir som regel enige til slutt 😉 Hun er fortsatt selvstendig og uredd, og kan finne på å gå tur alene for å sjekke ut av ting, men hun har stort sett fått med seg at det lønner seg å holde seg i nærheten nå.. hehe 😛 Hun går godt overens med andre hunder, hun er «ydmyk» uten å smiske på seg bråk (hunder er jo ikke spesielt hyggelige dyr alltid), og ikke er hun rasist (som belgeren har lett for å være 😛 ), det er tydeligvis helt naturlig for henne at andre hunder kommer i alle størrelser og fasonger 🙂

Det er ikke bare Camilla og jeg som er vilt begeistret for krøllebølla, pappa (min pappa, altså) er også stor fan av Leah. Ikke misfortså, han har (stort sett) likt alle hundene vi har hatt, han er veldig glad i Nora også, men han blir helt pudding når han ser Leah *flir* Når vi fortalte at vi vurderte å ha kull på Leah etterhvert (jada jada, hun skal bli voksen og helsesjekkes og mentalbeskrives og alt sånt først), så syns han at det var en god ide – for sånn omtrent på den tiden da det blir aktuelt, så pensjonerer han seg, så han tenkte at han kanskje skulle ha en egen krøllebølle han – og det er lenge siden han ønsket seg hund selv, altså. Det liker vi 😉

Eksteriørt veit jeg ikke helt om jeg bør uttale meg om *flir* Hun ser sånn ca sånn ut nå:

Leah, 5 mnd 🙂

Vi kan jo se bort fra at hun burde hatt litt pelsstell denne gangen (jeg syns jeg skriver det ofte når vi publiserer bilder av henne, men vi steller henne altså, jeg lover.. hehe), så syns jeg at hun jevnt over er pent bygget. Jeg pleier å tenke at hun er litt grov og lang, men så klipper vi henne litt, og da er hun plutselig ikke det lenger 😉 Når bildet ble publisert på facebook for noen uker siden, så ble det kommentert at hun har lang hale, det er noe jeg ikke har tenkt over før, men jeg ser jo det nå at hun har det *ler* Jeg aner ikke om det har noe å si i forhold til utstilling at den er lang, men jeg tror hun bærer den ganske korrekt, så vi satser på at det teller mest 😉 Og bare for sammenligningens skyld, her har vi 3mnd bilde av henne:

Som vi ser, så vokser både kropp og pels ganske fort 😉

Tenner er også noe som «gror» om dagen, her raser det gamle tenner ut, og nye tenner popper opp. Det er en av grunnene til at vi var hos veterinæren (sjekk den overgangen? 😛 ), Leah har nemlig hatt 6 hjørnetenner en stund, og det liker vi ikke 😛 Veterinæren mente at det ikke var noe å stresse med enda, selv om de nye hjørnetennene er halvveis ute, siden hun er midt i tannfellingsalder, og det er jeg glad for, for det første fordi at det er dyrt å trekke tenner, og for det andre fordi at nå har hun bare 5 hjørnetenner *ler* Da satser vi på at den siste tanna faller ut av seg selv etterhvert den også 🙂

En annen ting vi var hos veterinæren for, var Nora. Jeg tror jeg har nevnt det før, men Nora har vært plaget av kløe i vinter. Det kom sånn i januar en gang, og teoriene for hvorfor har vært mange – Dina ble borte, vi prøvde et annet tørrfôr, hun har alltid hatt poter som ikke tåler snø og kulde så godt, osv.. Den gangen selv-medisinerte jeg henne, først en runde med canesten, så med kortison og eddikvask, og det ble mer eller mindre borte. Nå er det tilbake igjen, og denne gangen dro vi til veterinær for å finne ut hva det er, fremfor å selv-medisinere.

Veterinæren trodde også sopp, så det ble tatt prøver fra ørene, begge bakbeina og rompa (hun klør i rompa og på høyre bakbein), og det ble funnet litt sopp i ørene, og enda mindre i rompa og på bakbeina. Merkelig nok, for hun klør ikke i ørene. Behandlingen var den samme som jeg prøvde i vinter, kortisonkur pluss eddikvask, så det prøver vi nå igjen. Vi har prøvd det i en drøy uke nå, og selv om det har blitt bedre (mindre rødt i pelsen), så klør hun fortsatt litt til tross for at hun står på kortison. Hvis det ikke bedrer seg eller kommer tilbake, så syns veterinæren vi skal utrede henne for allergi.

Jeg er litt ambivalent til den opplysningen. På den ene siden så er jeg positiv og tenker at det bare er sopp, jeg behandlet bare ikke lenge nok for det forrige gang. På den andre siden, så har jeg ikke hatt spesielt flaks med mine belgere til nå, så det hadde vært typisk om hun var allergisk. Jeg tror jeg skal satse på den positive linja, det er bare sopp, Nora skal bli gammel og mett av dage før jeg mister henne, for det har jeg bestemt!

Sånn til tross for det 😛 Så har vi meldt oss på utstilling. I Sverige. Knivsta, for sikkerhets skyld *ler* Jeg syns det er ironisk, for folk har spurt (og spurt, og spurt) om jeg ikke skal melde på Nora sånn at  hun kan prøve å ta siste certet for å få championatet, men jeg har ikke syns det har vært noe å stresse med jeg, og når jeg endelig gidder å melde på noe, så er det på et sted hvor hun hverken kan ta cert eller få noe championat 😀 Men det er en sånn kombitur, Merete og jeg pleier jo å dra på jentetur, og i år drar vi til Knivsta. At det ikke er så langt fra der Malin bor, gjør at vi kan vise frem krøllebølla vår, og når det i tillegg arrangeres valpeshow, så meldte vi like gjerne på Leah der også, vi 😉 Så neste helg er vi på tur, Merete, Camilla (jeg får fortsatt ikke lov til å låne med meg puddelen på sånt 😉 ) og jeg, det blir morsomt! Så får vi krysse fingrene for at det ikke regner, for å overnatte i telt når det regner, med en puddel som skal stilles, slår meg som en dårlig kombinasjon *flir*

Jeg hadde egentlig mer i tankene, om avl og rasevalg og sånne ting, men jeg tror jeg skal spare det til en annen gang, jeg har skrevet over 2000 ord allerede, og selv om jeg liker å skrive, så er det greit å ikke gi dere noen overdose heller, syns jeg 😛 Til helga, kanskje? 😉

Bare for å ha gjort det en gang i mai

Ja, det er en sånn «jeg har egentlig ikke lyst til å blogge»-blogg igjen, så da kan dere vel egentlig forvente en lang blogg 😛 Og siden jeg ikke husker helt hva jeg skreiv om sist, så gjør sikkert ikke dere det heller, så da tåler vi eventuelle gjentagelser 😉

Bare for å ta det kjedelige først, så er formen fortsatt litt «så der». Jeg er litt usikker på hvorfor det tar så lang tid å ta seg opp igjen, men det gjør det tydeligvis, så da får jeg vel bare være tålmodig. Jeg er ikke så god på det 😛 Magen har jo som før nevnt vært veldig kranglete i vinter, og det har den fortsatt med denne våren, så nå er jeg under utredning for cøliaki eller irritert mage/tarm-syndrom. Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er noe sånt da, det er begrensa hvor mye kroniske sykdommer et menneske kan ha, så jeg tipper at det er mange års bruk av smertestillende som er problemet. Det er jo kjempelett å fikse, det er jo bare å ikke ta smertestillende, så bør jo det reparere seg selv? *kremt*

Så over til det morsomme – hund og sånt 😉 Det har jo vært litt aktivitet i hundelivet, selv om ikke alt nødvendigvis har vært med egen hund. I slutten av april arrangerte lokalavdelingen i belgerklubben MH igjen, og som vanlig var det et vel gjennomført arrangement. Jeg har også vært testleder for Eurasierklubben en dag, og det var morsomt. Det er jo litt miljøforskjeller, eller hva man skal kalle det, de vil ikke ha helt det samme i eurasieren som vi vil ha i belgeren 😉 Men det er veldig lærerikt å se andre raser enn hva man har selv, syns jeg, så jeg har sagt ja til å være testleder på et par MH’er for rottweiler-klubben i løpet av sommeren, samt figurant på en FA.

Lokalavdelingen i belgerklubben har også arrangert et lydighetsstevne, og der var jeg jo der og *ler* Nok et vel gjennomført stevne, vi er ganske gode på sånt, om jeg får si det selv 😀 Jeg var skriver i klasse 1-ringen, hvor det var påmeldt alt fra kanindachs og beagle til border collie, og det er også interessant (du veit du er hundenerd når, liksom 😉 ).

Det har skjedd litt som ikke er direkte hunderelatert også 😛 Camilla har jo konfirmert seg, bl.a, hvilket har vært litt stress, for frøkna har hatt veldig klare meninger om hvordan ting skal være *ler* Jeg lovet henne og meg selv dyrt og hellig at den dagen hun planlegger bryllup skal jeg holde meg langt unna, for jeg har en mistanke om at hun kan bli en skikkelig Bridezilla – så da håper jeg at jeg husker det når den dagen kommer. Det er forhåpentligvis en stund til, så jeg ser ikke bort fra at jeg glemmer det da 😛

Merete var jo her og tok et par minnekort med bilder i forbindelse med konfirmasjonen, og jeg må bare si det her også – tusen tak for all hjelp, Merete, og tusen takk for de fine bildene! Du stiller alltid opp og hjelper til, og det setter jeg umåtelig stor pris på, selv om jeg kanskje ikke er så flink til å si det når vi står midt oppe i det ❤

Bildene har selvsagt blitt publisert på facebook, men noen av de må jo i bloggen for det. Først litt fra selve konfirmasjonen:

Ved kirkeruinene i Nes.

Jeg har en pen datter, syns jeg ❤

Måtte jo ha bilde av konfirmanten og krøllebølla også 😉

Bordet er ferdig pyntet 🙂

Maten 🙂 Vi hadde koldtbord, mye deilig mat 😀

Vi gjorde et tappert forsøk på å ta et familiebilde av oss i penklær – det skjer ikke så ofte at vi er pynta alle tre, nemlig 😉

Fredrik er ikke så verst å se på han heller, syns en helt objektiv mamma, selvsagt 😉

Vi var ute en liten tur på lørdagen også og tok noen bilder, sånn i tilfelle det ikke var fotovær på søndag (mai har jo vært litt ustabil i årstidene sine i år 😛 ), og her er et par av de fineste fra den fotoshooten:

To pene jenter ❤

Camilla liker ikke å vise tenner, men det trenger ikke jeg å bry meg noe om. Du har et fint smil, Camilla ❤

Jeg liker dette bildet, for Camilla ser så tankefull ut, og Leah ser så våken ut.. hehe

Sermonien på Nes Kulturhus var veldig fin, og Camilla hadde en liten opptreden der sammen med pappaen sin og onkler. De spilte Zombie med The Cranberries, og det var så vakkert at Merete og jeg sippa som to gamle tanter (det er kanskje det vi er? Næææh). Litt dårlige lysforhold inne i salen, men det ble et bilde allikevel:

Camilla og pappa Jan. Det er fra han de har arvet disse musikalske genene sine 😉

Camilla syns forøvrig det var litt flaut at mamma sippa og grein *ler*

Vi gjorde ikke bare konfirmasjons-ting den helgen, hunder må ha litt stell og oppmerksomhet selv om det planlegges festligheter, så Merete og jeg tok oss en tur rundt Nordbytjernet på lørdag mens Camilla var og øvde på sangnummeret sitt. Kamera var selvsagt med, og Merete er veldig for kontraster eller noe, så det ble mye bilder av Leah og Hermine *ler*

«Vi er to små fiiiine damer, hatt og veske har vi jo
Ingen andre fiiiine damer har papir i sine sko» *flir*

Leah syns at Hermine var kjempekul 😀

Jeg er ikke så sikker på om Leah er spesielt interessert i pinnen sånn egentlig, men hun er spesielt interessert i ting som beveger seg 😉

Den ser ikke helt tam ut bestandig, den der krøllebølla 😉

Norris måtte være pen jente, henne.. ❤

Noah og Nora, to fine tervetroll ❤

Trekløveret til Merete og meg ❤

Leah måtte også være litt pen, og ikke bare krøllebølle 😉

Og jeg syns jo at hun er ganske pen, når det passer henne sånn 😉

Det er forøvrig sånn vi lærer hundene våre «stå og se pen ut» – Merete med et kamera i trynet, og jeg med en haug med godbiter i hånda 😉

Sånn, da er vi ferdige med å være pen 😛

Fine blikk på disse to, syns jeg, Hermine ser mer vill enn tam ut, og Leah er veldig i jaktmodus *ler*

Må ta med dette bildet også, bare fordi at Merete har blitt så liten det siste året 😉

Bare for å ha skrevet litt mer, så er jeg fortsatt håpløst forelsket i puddelen. Det er virkelig en skjønn valp som takler det aller meste på strak arm. Hun er selvstendig og egenrådig og vil aller helst bestemme ting selv, så vi diskuterer litt hvorvidt det er nødvendig med pelsstell eller ikke, men heldigvis så lar hun seg stort sett overtale til at det er nødvendig *ler* Hun er flink med andre hunder, hvilket jeg var litt spent på, for hun er slem med Nora når hun er i det humøret, men hun er språksikker og smart, så hun har klart seg veldig bra med alle vi har utsatt henne for. Eller, alle som har vært utsatt for henne, alt ettersom hvordan man ser det *ler*

Neste helg skal Camilla og Leah på valpekurs, det tror jeg Camilla gleder seg til. Leah også, vil jeg tro, hun jobber gjerne for mat og lek hun 😉 Hun har forøvrig en fin lek, syns jeg, til nå så har hun lekt med hva som helst og med hvem som helst. Her er hun sammen med mallen Vixen, og hun syns helt klart ikke at standardiserte MH-filler er for stort:

Vixen og Leah ❤

Veit ikke om dere får sett videoen Heidi la ut av Leah og Camilla jeg, men dere får link til den allikevel 😛 Heidi og jeg er skjønt enige om at den videoen skal vi vise til alle som påstår at hundene deres ikke leker på MH fordi at filla er for stor *flir*

Norris er bare familiehund om dagen, vi har gjort noen halvhjerta forsøk på å trene, men motivasjonen mangler, så vi har stort sett holdt oss til fri ved fot-trening. Den er ikke så verst da, om jeg får si det selv, og konsentrasjonen er ikke så ille den heller, til tross for lang treningstørke. På sist fellestrening med NOHK, så var Jeanette og jeg slemme med Talli og Nora, og gikk fvf rundt hverandre, og Nora var overraskende konsentrert og på. Og hver gang tenker jeg at jeg burde jo trene mer med den stakkars bikkja, men så var det dette med laber form og manglende motivasjon da 😛 Til helga, kanskje? *flir*

En uke med krøllebølle, og litt til..

Det tar ikke lang tid før dyrene her i huset får nye navn, så Leah går herved under navnet krøllebølle. Ikke nødvendigvis fordi hun er så bøllete, men hun er så frempå og selvstendig at det skjer fort at hun gjør ting hun ikke får lov til. Som f.eks å gå i trappa..

Og jo, det er litt hysterisk av meg, men hun er så bitteliten at jeg syns hun bør være litt mindre frempå på akkurat det punktet her 😛 Hun går ikke ned da, mest fordi hun ikke er spesielt hypp på å være med inn – det er mye mer gøy å være ute, jakte på blader, gå på tur i naboens hage og sånne ting. For (og ja, vi visste det, vi har sett på filmene til Malin) Leah syns at gjerder og stengsler er en menneskeskapt uting man ikke trenger å ta hensyn til – naboens hage er vår hage, mener hun. Jeg er ganske sikker på at naboen ikke er enig, de er ikke spesielt begeistret for hunder (ikke engang valper), så vi prøver å holde henne på vår side av hekken 😉

Jeg tror ikke hun egentlig mener å være bøllete, hun er litt Emil, det er ikke meningen å gjøre «slemme» ting, det bare blir sånn. Hun er f.eks ram på å stjele ting, sånn bortsett fra at hun neppe ser på det som stjeling. Ligger det tilgjengelig, kan det lekes med. Til Noras store fortvilelse, hun har jo aldri bodd sammen med noen som på daglig basis stjeler lekene hennes *flir* Så Nora må lære seg at man kan dele, og Leah må lære seg at man ikke trenger å dele leker Nora alt har i munnen – den lille krøllebølla har ikke all verdens av respekt for Noras tordenvær i magen nemlig, det er visst bare en del av leken det 😀

Her har hun stjålet «sendeplata» (den er jo knøtteliten den og) til Nora, og da er det selvsagt fest 😉

Og her har hun tatt ballen til Norris – og baller betyr litt mer for Nora enn sendeplater gjør, så her var Nora ganske fortvila. Nora har ikke helt den finessen Dina hadde når det kommer til det å få ting valper har stjålet, der Dina gikk inn med litt lokking og luring for å få det hun ville ha, har Nora en litt mer direkte håndtering av sånt – hun prøver bare å ta det hun. En diger terv (ja, for Nora har plutselig blitt kjempestor.. Vokst veldig den siste uka hun 😮 ) som stuper mot en liten puddel for å ta det puddelen har i munn er en uting, så Nora får veldig, VELDIG mye trening på selvbeherskelse om dagen 😉

Men Leah er ikke spesielt kresen på hva hun leker med, kan det stjeles, bæres og løpes med, kan det lekes med, enkelt og greit:

Her har hun stjålet en bæsjepose, med bæsj i.. Skarpe valpetenner og bæsjeposer med bæsj i er ingen spesiell god kombinasjon, og det gjorde selvsagt hele leken mye mer morsom *ler* Vi må jobbe «litt» med bytting, for Leah er veldig for at finner’n vinner’n 😉

Yndlingsleka til Leah er Nora, uten tvil.

Nora er gøy (bare sjekk det uttrykket på krøllebølla, der hun jakter terve-bukser), og når Leah er sliten, er Nora seng/pute. Og Nora er fortsatt mye snillere eller tolerant enn jeg har gitt henne kreditt for, hun leker gjerne med Leah, og hun sover gjerne sammen med Leah. Enn så lenge kommer ikke Leah opp i sofaen for egen maskin (og det skal ikke stå på forsøkene, hun tror nok at hun er litt større enn hun faktisk er, den lille sorte.. hehe), så enn så lenge er sofaen et fristed for Nora – minus de gangene Camilla forbarmer seg over Leah og lar henne komme oppi da, selvsagt.. Hvilket skjer ganske ofte, noen er ganske soft for valpen sin 😉

Vann er også ganske morsomt, syns Leah. Heldigvis er hun ikke belgervalp, så hun svømmer ikke i vannskåla, men hun har ingen problemer med f.eks vannslanger:

Nora syns ikke vannslanger er noe morsomt, bare så det er sagt. Nora syns heller ikke støvsugere er noe gøy, de støyer for mye. Leah syns ikke det. Leah syns støvsuger er morsomt – hvilket er en bra ting, i og med at hun skal utsettes for ting som bråker med jevne mellomrom resten av sitt liv, sånn som barbermaskiner og fønere (ja, støvsuger også, men det var ikke først og fremst det jeg tenkte på nå 😛 ). Merkelig nok så sliter ikke Nora så veldig med barbermaskin – jeg måtte jo teste den Camilla kjøpte på Nora, så hun har en barbert fot *flir*

Leah er jevnt over en trygg valp, jeg skreiv vel det i forrige blogg også, men det har ikke skjedd noe denne uka som har gjort at jeg har ombestemt meg 😛 Når vi går tur, så er alle vi møter kjente vi har savnet, selv om vi aldri har sett de før – hvilket er litt slitsomt for ei som er så lite sosial som jeg er, JEG er jo ikke spesielt glad for at alle sier «ntaaaaaaw, så søøøøøøt» og vil hilse på lille krøllebølla. Jeg kan jo ikke skylde på bikkja, for hun er jo nesten overlykkelig over at folk setter seg ned til henne, og logrer og hilser med hele seg *ler*

Bare for å ta med litt om andre ting enn vidunderet Leah, så var Nora og jeg på trening på torsdag. Leah var ikke med, for jeg får som sagt ikke låne valpen av Camilla 😛 Sikkert greit for Nora å ha litt barnefri også.. hehe 😉

Skal ikke skryte av at vi var spesielt effektive på treninga, jeg var egentlig ikke motivert til å trene, og når treninga starta med skyting, så var ikke Nora spesielt motivert for å trene heller. Hun forbinder jo steder med redsler, tervesaken, så når det var 2 skytinga på like mange treninger der nå denne våren, så fikk hun det for seg at de kom sikkert til å skyte mer der, hvilket resulterte i at hun oppførte seg akkurat så paranoid som en kørka belger kan være (og før noen har lyst til å si noe om det, det er MIN kørka belger, så det er bare JEG som har lov å kalle henne det). Jeg syns det er rart hun reagerte så sterkt, vanligvis så blir hun ikke så berørt når hun ligger i bilen når det skytes, men hun er litt edgy om dagen, så det er kanskje ikke så rart allikevel. Men hvis det er normalen fremover, så er hun pensjonert som brukshund ihvertfall, jeg gidder ikke å kjøre avgårde under skuddene på brukskonkurranser bare for at hun skal funke i appellen senere. Da får vi heller la være å konkurrere i bruks 🙂

Jeg var på sykehuset på onsdag og fikk ny mabthera-behandling, og håper at det har samme effekt som forrige gang. Denne våren har vært skikkelig slitsom, jeg er stadig i minus på energi, og det skal ingenting til før jeg føler meg helt tom. Legg på at magen er skikkelig kranglete for tiden, og at jeg sover altfor lite, så blir det så artig atte. Fastlegen mener at jeg kanskje mangler noen vitaminer siden jeg er så tom for energi, en slags vårdepresjon, og det kan hende at det er riktig – det skal jo være en første gang for alt, liksom. Det irriterer meg da, for jeg pleier å ha en opptur på våren jeg, når det blir varmere i været og snøen blir borte, så pleier jeg å bli i bedre form nesten samme hvor dårlig form jeg har vært i om vinteren, så at det skal skje akkurat nå, som jeg er under arbeidsutprøving er både irriterende, frustrerende og deprimerende. Hvilket ikke gjør saken noe bedre 😛 Men jeg tar vitaminene mine og håper på en oppsving snart, så jeg ihvertfall får fullført denne arbeidsutprøvinga, forrige gang måtte jeg jo avbryte midt i fordi betennelsene poppet frem igjen.

Sånn bortsett fra det.. Nå er det snart mai, folkens! Da er det ordentlig vår, da 😀

2 dager med Leah

Ja, det var på tide å blogge nå, jeg beklager at det ikke er gjort før, men det er så utmattende med sånne «småturer» på 120 mil at jeg har nedprioritert bloggen 😛

Men, ihvertfall: Nå er hun her! Lille Leah, Se Upp Hit and Run. 2.4 kg sjarmtroll med sorte krøller! Vi er offisielt forelsket, både Camilla og jeg. Og litt Nora. Nora har vært overraskende søt og hensynsfull mot Leah. Ikke det at jeg trodde hun ville være slem, for Nora er en veldig snill hund, men jeg hadde trodd det ville bli litt mer sånn «Ops, tro jeg på deg? Så deg ikke jeg», men det har det ikke vært noe av, heldigvis! Snarere tvert i mot, de er veldig søte sammen, sånn som her:

Leah vil sove nære Nora ❤

Men, for å begynne med «begynnelsen» da, så dro Camilla, Karoline (Camillas BFF 😛 ), Nora og jeg til Merete seint fredag kveld, hvor vi spilte en runde Monopol før vi kjørte videre mot Malin i Almunge for å hente Leah. Merete har dokumentert turen med kamera sitt, her kommer noen random bilder (gidder ikke å ta med alle 😛 )

Disse møtte vi i Karlskrona, sånn ca før sola sto opp på morran. Må innrømme at jeg ikke var 100 % sikker på om jeg var våken med en gang 😛

Måtte jo selvsagt ha bilder av tervekrapylene også, sånn ca før sola sto opp dette og 😉

Bulldoggen var selvsagt med hun også, her etter at sola har stått opp - og lille sparegrisen nyter det 😉

Norris gjør selvsagt sitt beste for å se vakker og klok ut, som vanlig 😉

Så var vi fremme hos Malin:

Vakre mamma Manta

Lille Leah ❤

Puddel-lek *ler*

Flyvende Puddel! 😀

Og nok en gang: Lille Leah

På veien hjem ble det ikke så mye bilder, det er liksom mer fresht å reise til et sted en hjem igjen – da vil man bare hjem, på en måte.. hehe 😉 Men ett ble tatt, på en av stoppene for å lufte den lille:

Leah på en av stoppene våre 😉

Bilturen hjem gikk overraskende fint. Hun har tydeligvis en avknapp som slår inn så fort jeg starter bilen *ler* Jeg husker turen hjem med en viss terv, som hylte fra Vinje til Morgedal sånn omtrent, så jeg så for meg litt mer mas fra lille hybelkaninen (seriøst, hun er bitteliten! 2.4 kg hund er sånn omtrent 16-17 kg mindre enn vi hadde fra før.. hehe), men hun syns ikke det er noe stress å kjøre bil hun, fineste lille ❤ Hun begynte å bli litt utålmodig på Skedsmokorset, men da hadde vi igjen 10 minutter av en 7 timer lang biltur, så det er faktisk helt greit 😉

Jeg syns egentlig at alt har gått overraskende fint. Eneste gangen hun har blitt skremt, var første gangen hun møtte Nora, og det syns jeg ikke er så rart – Nora er en veldig nysgjerrig hund, en veldig brå og rask hund, så at det ble litt skummelt med en gang, er ikke så rart. Det har – som dere ser lenger opp her – gått over. Nora er kjempekul, syns Leah – og jeg tror faktisk at følelsen er gjengjeldt. Nora ble helt fortvila i dag når Camilla og Leah snudde og gikk inn igjen (seriøst – snø og sludd.. Skulle ønske jeg var 8 uker gammel puddelvalp som slapp å gå tur i sånt vær, jeg), de må jo være sammen med oss, syns Nora ❤

Camilla er kjempeflink med Leah. Hun er ute og lufter henne «hele tiden» (og gleder seg til det kan gå litt lenger mellom lufteturene *ler*), altså hver gang Leah har sovet, spist eller lekt (eller drukket, faktisk.. hehe). Leah er forøvrig kjempeflink og tisser med en gang hun kommer på plenen. Jeg tror vi har hatt 4 uhell inne på 2 dager, det syns jeg er veldig lite med tanke på at hun er så liten! Flinke Camilla og flinke Leah! 😀

I dag har den eldste lillesøsteren til Camilla (og Fredrik) vært og hilst på (sammen med pappaen sin – som også er pappaen til Camilla). Jeg veit ikke hvor mye erfaring Leah har med så små barn (2.5 år), men det gikk knirkefritt. Barn som lager høye lyder og vifter med armer og bein, er bare morsomt. Får man barnet til å løpe litt i tillegg, er det bare supermorsomt – ja, jeg tror det er litt jaktlyst i puddelen *ler*

Om jeg skal klage litt, så må det være at jeg nesten ikke får låne Leah *ler* Camilla er veldig klar på at det er hennes hund, og som nybakte og nyforelska hundeeiere flest, så vil hun gjøre alt med Leah selv. Foring, lufting, selv det å vaske opp tiss tar hun uten å protestere. Jeg har så vidt fått låne Leah en gang når hun sov (den lille liker kroppskontakt), og det måtte jeg selvsagt forevige:

Det ble litt Leah-kos på meg og etterhvert 😀

Den er kanskje utrolig klissete og søtt, denne bloggen, og dere tror kanskje at jeg overdriver i alt skrytet mitt av dette lille vidunderet, men jeg gjør faktisk ikke det. Hun er en trygg og morsom liten valp, og er et tydelig produkt av gode gener og god start på livet. Jeg har ingen problemer med å anbefale Malin til folk som er interessert i puddel, og jeg veit at om jeg ender opp med en krølle selv, så vil Malin være den jeg har kjøpt den hos. Så igjen – tusen takk, Malin, for at Leah får bo hos oss. Det er en utrolig fin valp, og vi er forelsket i henne alle sammen (selv Fredrik må innrømme at hun ikke er så verst, og han er egentlig ikke spesielt interessert i hunder, og særlig ikke pudler *ler*).

Valpebesøk!

Jada, jeg er litt treg, det er tross alt 4 dager siden vi var og kikket på valpene hos kennel Se Upp, jeg burde jo ha blogget på søndag egentlig *ler* Men jeg begynner jo å bli en gammel dame, så sånne turer tar veldig på. I tillegg, eller fordi – jeg er litt usikker der – så har jeg en (forhåpentligvis) begynnende forkjølelse (fordi alternativet er mindre morsomt 😛 ), hodet er tungt, og nakken er stiv og øm. Jeg lurer på om jeg driver og blir hamster, for det kjennes hovent ut, selv om det ikke ser sånn ut *flir* Men, det var ikke min bedritne form som var tema nå, det var valpebesøk!

Vi dro tidlig (sånn halv seks-ish) på lørdag morgen, plukket med oss Carina og kjørte langt og lenger enn langt  – det er 52 mil fra Kløfta til Almunge i følge google maps, det er sånn passe langt en lørdag morgen, liksom 😛 Vel fremme i Almunge ble vi møtt av Malin og en haug med glade hunder (sånn ca 10 stk av dem, iberegnet valper). Valpene var selvsagt superskjønne og pittesmå *ler* Altså, selvsagt er de mindre enn belgervalper, de veier vel ikke halvparten så mye som voksne, men jeg sleit litt med å huske at de er faktisk 5 uker gamle. For meg så de mer sånn 3uker-ish ut, så jeg var imponert over hvor mobile de er.. hehe 😉

Det ble massiv valpeklining mens de var våkne, selvsagt, men batteriene på sånne små varer jo ikke så lenge av gangen, så vi fikk tid til å ta en prat og litt kake sammen med Malin, hvilket var veldig koselig (og litt skummelt – hun har noen mulige planer jeg liker litt for godt *ler*), og jeg tror Carina nesten fikk litt lyst på puddel selv, hun lekte ihvertfall mye med Täppas (morfar til Leah) og Studsa (den andre tispa til Malin). Camilla var selvsagt veldig fornøyd, hun har gledet seg til denne turen en stund nå.. hehe 😀 Så var det bare å kjøre hjem igjen, det er faktisk 52 mil fra Almunge til Kløfta også, og det tar litt tid å kjøre det, selv om man har Chrysler med turbo! *ler*

Inntrykket av valpene er forøvrig det samme som jeg har fått via mail og blogg – det er en trivelig, morsom, sosial liten gjeng! Jeg er veldig glad for å ha funnet Malin og hundene hennes 😀 Malin har skrevet litt om hver av valpene i sin blogg, og jeg kopierer det hun har skrevet om frøknene:

Rosa
Den mindre av tikarna, hon är sockersöt och lite mer näpen än Lila. Lite högre på benen och väger 100gr mindre än resten av gänget. Till sättet är hon väldigt glad och svansen viftar mest hela tiden. Hon är social och kommer gärna förbi en för att säga hej och pussas. Mot sina syskon är hon både den som brottas och blir brottad med… Hon är förtjust i mat, går gärna efter de andra och städar när de ätit på “sin kant”. Leksaker är skoj och hon verkar vara en “dödare” – ruskar byten och är mycket för att tugga. Igår fick de in en ny bädd som de en och en fick undersöka – Rosa springer fort fram och ställer sig en bit ifrån, viftar på svansen och går sedan metodiskt och sansat fram för att undersöka. Hon somnar snabbt efter aktivitet och sover gärna tillsammans med syskonen – helst grön eller gul hane. Kan vakna och ligga och betrakta världen en stund innan hon knatar upp.

Lila
Den större av tikarna, och även aningens större än en del av hanarna. Rejäl kropp och lite lägre ben, hon har ett väldigt fint klassiskt mellanpudelhuvud med morfars haka   Hon vet vad hon vill och är inte sen att tala om det. Det morras, bufflas och är väldigt väldigt “såhär ska detta göras annars…”. Ligger allt som oftast på något syskon och sliter i diverse kroppsdelar. Med samma entusiasm tar hon sig an nyheter – full fart rakt in i grejer, inte mycket tid för eftertanke där inte. Hon bär gärna på leksaker och är en fena på att bita i hälsenor. Nya sängen slängde hon sig över, snurrade runt i den och morrade för att sedan flyga ut och anfalla mina fötter sekunden senare. Lila är den som somnar sist, hon håller låda längst och när alla lagt sig för att sova är hon uppe en stund till för att sedan gå och lägga sig överst med ett litet knorr.

Og nei, vi veit fortsatt ikke hvilken av jentene som er Leah, jeg regner med at vi får vite det etter helgen 🙂 Jeg går uansett ut fra at vi blir fornøyde, det er et jevnt og fint kull 🙂 Og nå er det bare 2.5 uke igjen! Weee 😀

Sånn utenom det, så har jeg lagt til et par sider på Nora (det kommer sånne på Leah også etterhvert), en med videoene fra MH’en hennes, og en med ymse trenings- og konkurransevideoer (det er en liten overdrivelse å skrive konkurransevideoER, for det er strengt tatt bare en – enn så lenge.. hehe). Morsomt å samle det et sted, så folk kan se selv hvordan vi er.. hehe

En sånn der blogg..

.. En sånn der «jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive om»-blogg, en sånn der «må blogge fordi det er lenge siden sist»-blogg. De pleier å bli lange da 😛

Siden sist så har vi vært en tur på Bø, og resultatmessig var det vel så som så, vi fikk en rein rød og en grei kritikk (som jeg ikke husker nå, og jeg ikke gidder å finne *flir*), Nora og jeg. Rart det der, når jeg syns hun er pen (for det er hun nå om dagen), så får hun excellent og ikke noe mer, mens når jeg syns hun er litt sånn «grei nok, men..», så flekser hun til og får CK, plasserer seg og kanskje til og med tar et cert. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det, jeg har enten ikke peiling på hvordan en pen belger skal se ut, eller så har jeg ikke peiling på hvordan en pen Nora ser ut *ler* Men jeg syns hun er blitt ei pen frøken, det har skjedd mye med henne det siste året! Fine Nora ❤

Jeg måtte også (jeg liker jo egentlig ikke å stille hund 😛 ) stille en hund for Anne Grethe, Woodshine’s Inferno in Sky, eller Mulle. En fin «liten» gutt som vissnok var sååå enkel å stille, han bare løp og bare stilte seg opp han. I beg to differ – ringen var rett nok svært smal, så det var klin umulig å få en ordentlig sving med han, og han var ikke spesielt hypp på å svinge, så jeg måtte dytte han rundt med kneet, og sto gjorde han jo, selv om det ikke var like pent hele tiden 😛 Men vi klarte oss rimelig greit allikevel vi, han er en pen gutt, så vi hanka inn et BIM. Jeg var også i ringen under oppdretterklassen, da med Noras halvsøster Amaya (de har samme pappa):

Fra venstre: Anne Grete med Mali, meg med Amaya, Merete med Noah og Terje med Mulle 🙂

Det gikk forøvrig greit å være på Bø, jeg grudde meg jo til denne utstillingen, og selv om vi egentlig manglet noen, så var det greit. Jeg har forsonet meg med at jeg mangler en, tror jeg. Forsonet meg med at det var riktig å la henne slippe nå, tenker ikke så mye på «hvis»-ene.

Sånn utenom det, så har jeg vært dårlig i en periode. Såpass dårlig at jeg har vært sykemeldt, hvilket jeg syns er litt ironisk – jeg er jo på arbeids-utprøving fordi jeg er en sjukling liksom *ler* Når det er sagt, så føler jeg meg stort sett ikke syk altså, jeg er bare en revmatiker, liksom. Men nå har jeg hatt en periode hvor jeg har følt meg syk, ikke aller mest pga ledd o.l., men jeg har sovet dårlig, vært veldig sliten, spist veldig dårlig og har hatt veldig mye problemer med magen. Så fastlegen min sykemeldte meg, først 1 uke full så en uke med halv. Jeg tenkte mye og hardt i denne perioden, og snakket med noen voksne om det (dvs mamma & pappa, fastlegen min, Carina og Merete *flir*), og har kommet frem til at jeg bør tilbake til halv stilling igjen, så det er jeg nå.

Blir litt rørete dette, men dere er jo stort sett oppegående, dere som leser bloggen min, så dere skjønner vel hva jeg prøver å si 😛 Jeg har forøvrig vært på kontroll på Rikshospitalet igjen, og heldigvis var revmatologen der enig med meg i at jeg har høyere sykdomsaktivitet igjen, så vi har søkt om en ny runde med Mabthera, siden den hadde så god effekt sist. Jeg er veldig takknemlig (ja, det er faktisk det rette ordet for det, merkelig nok) for at han var enig med meg, for man tenker jo så mye rart når man er kroniker. Blir mye sykdomsprat nå, men det er en ting som opptar meg litt om dagen, så dere får bare leve med det 😛

For, selv om jeg føler selv at jeg ikke er spesielt sutrete, selv om jeg føler selv at jeg har høy smerteterskel, selv om jeg føler selv at jeg takler både sykdom og smerter bra, så VEIT jeg jo ikke om det er tilfellet, sant? Jeg prøver å la være å sutre – eller, jeg prøver å ikke leve meg inn i sykdommen min, eller hvordan jeg skal forklare det. Jeg veit jeg ikke kan forvente å hele tiden være smertefri, jeg veit at det å klage ikke hjelper noe når det er vondt, og jeg veit at det å fokusere på at det gjør vondt, ikke gjør det mindre vondt. Dessuten er jeg sabla flink til å fortrenge ubehagelige ting, og symptomene kommer så gradvis at jeg omstiller meg til å leve med de, om det ble forståelig? Jeg tenker ikke så mye på at ting er verre nå enn før, selv om folk kommenterer det (folk: Carina og Merete 😉 ). Men igår så publiserte Merete et bilde på facebook-veggen min, tatt i april i fjor:

Og selv om Nora går en nydelig fvf, så var det ikke det som var poenget - jeg har et forholdsvis fritt og ledig bevegelsesmønster her..

Det gjorde hun aller mest fordi jeg la ut bilder fra lydighetstreningen fra mandag:

Litt mer bundet og forknytt her, kanskje? Jeg veit ikke om folk ser forskjellen jeg 🙂

Det teite er jo at jeg veit jo at jeg begynner å bli dårligere, jeg kjenner det jo, jeg bare prøver å fortrenge det. Som sagt, dette blir rørete.. Jeg har vært redd for dette helt siden jeg fikk vidunderkuren Mabthera. Jeg har vært redd for dette siden jeg begynte på arbeidsutprøvingen. Ikke fordi jeg er redd for å ha vondt, men fordi det var så inderlig godt å ikke ha det, om dere skjønner? Så fremfor å ta signalene alvorlig, og kanskje heller roe ned litt, så har jeg kjørt på kanskje tidligere enn jeg var klar for, fordi jeg trives på jobben, fordi jeg vil vite om jeg kan begynne å søke på jobber, fordi det er slitsomt å være kronisk blakk og det hadde vært kjekt å ha en ordentlig jobb med ordentlig lønning, og fordi både jeg, jobb og NAV presser på for å prøve ut hvor mye jeg kan jobbe.

Tilbake til disse bildene. Det er kanskje ikke så markant forskjell på de som jeg føler at det er, men med tanke på at jeg på det øverste bildet er på en konkurranse (uoffisiell, men allikevel) og derfor er mer fokusert og konsentrert enn jeg er på det nederste bildet, hvor jeg «bare» er på trening for å finne ut hvor mye vi egentlig må trene på før vi starter igjen i år (dvs ikke noe spesielt press/fokus/kall det hva du vil).. Nei, jeg veit ikke. Som jeg begynte på et par avsnitt over her – selv om jeg tror at jeg ikke er spesielt sutrete, selv om jeg mener selv at jeg har en forholdsvis høy smerteterskel (jeg driver jo stadig vekk og brenner meg med rettetanga, fordi jeg ikke kjenner at jeg brenner meg, liksom *himle*), så VEIT jeg ikke. Det kan hende jeg bare er skikkelig pysete, at det ikke er så ubehagelig (for vondt blir kanskje litt drøyt å kalle det, det er jo mer ubehagelig enn vondt med låste ledd 😛 ) som jeg tror. Og sånn går det rundt, om igjen og om igjen – nå begynner jeg å bli dårlig, kanskje jeg ikke er så dårlig som jeg tror, nei, nå begynner jeg å bli dårligere, men kanskje det ikke er så ille som jeg tror osv.. Derav takknemlighet når man er hos revmatolog (og fastlege, forsåvidt), som gir deg en i utgangspunktet nedslående beskjed: «Du har høyere sykdomsaktivitet enn før». Da får man bekrefta at man ikke innbiller seg ting, at man ikke bare føler for mye på dette med sykdommen, eller at man bare er lat og leiter etter en unnskyldning til å ikke jobbe (joda, vi tenker alle sånn om folk med kroniske sykdommer som ikke jobber. Selv om det selvsagt ikke gjelder meg 😛 ).

Nok om det! Som nevnt, så var vi og trente på mandag. Egentlig hadde Carina og jeg tenkt til å gå spor, men det var for mye snø dit vi dro, så fremfor å kjøre halve Romerike rundt for å finne et sted vi kunne gå spor på, så gikk vi en tur før vi dro til Kløfta å trene lydighet i stedet 😉 Både Carina og jeg hadde med oss kamera på turen, så det ble noen bilder:

Norris og Idapida poserer og ser veldig oppmerksomme ut 😉

Og etter at de fikk "værsågod", så skjønte vi jo hvorfor, det kom en mann ut av skogen bak oss, noe Carina og jeg ikke fikk med oss - det gjorde Ida og Nora for å si det sånn, og dere ser jo reaksjonen på frikommandoen? *kremt* Den ble kjapt etterfulgt av et rungende "NEI!" *ler*

På treninga hadde jeg (som vanlig) egentlig ikke noe klart mål. Vi har jo trent svært sporadisk i vinter, og til tross for en nesten inspirert blogg for en måneds tid siden, så har det ikke blitt noe særlig med trening siden da 😛 Så som vanlig dro jeg på trening for å «se hvordan vi ligger an» – jeg er best på den slags trening jeg 😀

Jeg er forsåvidt fornøyd med det vi gjorde, for Norris er helt klart klar for å trene litt igjen (og igjen, og igjen.. hehe), og hun gjør jo stort sett en grei jobb. Vi har et par(ogtjue) slurvefeil, men jeg antar at under litt nazi-trening med gode treningsvenner, så får vi plukka av oss det igjen 😉 Hun trenger litt treningskondis, hun blir lett ukonsentrert nå som vi har hatt pause så lenge, så det må jeg passe på – å ikke belønne i hytt og pine bare fordi hun er søt når hun prøver (det er jeg også flink til.. hehe). Fri ved foten så ihvertfall sånn ut, sånn ca:

Hun har en fin posisjon når hun gjør det hun skal 😉

Ser fokusert og konsentrert ut her, ihvertfall 🙂

Flinke jenter får belønning 😀 Evt prøver å finne belønning i lomma? hehe

Apportbukker er litt for morsomt for vårt eget beste, så vi syns det er greit å gå litt fvf over sånt 😉

hehe.. Det er godt hun er søt 😉

Flatdekk er som vanlig VELDIG vanskelig *ler* Men hun prøver, hun skal ha for det 😛

Så har vi begynt å trene på å kunne hoppe selv om man har noe i munn, for det hender det jo er litt vanskelig 😉 Og ja, jeg veit at bildet er uklart, men dere ser hunden, hinderet og apportbukken 😛

Sånn utenom det, så har vi gjort ikke-hunderelaterte ting også, eller dvs, Camilla har gjort, jeg har bare vært heiagjeng jeg 😀 I helgen var Camilla og Karoline (de er BFF og sånt, de 😛 ) på UKM (Ungdommens Kultur Mønstring, så slipper dere å google det), og det er det jo selvsagt videoer av:

Jeg syns de er kjempetøffe jeg, ikke bare fordi de melder seg på et så stort arrangement (det var 400 publikummere der), men også fordi de tør å synge DEN sangen. Ikke bare fordi den er vanskelig å synge, ikke bare fordi at Dolores O’Riordan har en spesiell stemme, men fordi at det er en forholdsvis gammel sang – den ble sluppet i 1994, det er hhv 3 og 4 år før disse jentene ble født det – som ikke er spesielt kjent for publikummet deres (dessverre). Jeg må si at jeg er stolt av at de valgte nettopp den, når det stort sett går i Adele og Demi Lovato. Fine jentene! 😀 De gikk dessverre ikke videre, men hey – de turte, og de syns det var gøy, det er det viktigste av alt! 😀

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive litt om Leah også nå, men jeg begynner alt å nærme meg 2000 ord – «en sånn blogg» pleier jo som sagt å bli ganske lang *ler* Vi veit fortsatt ikke hvem av disse jentene fra kennel Se Upp som blir Leah, men det er en av disse to:

Flinke Malin trener de på å stå allerede 😉

Hodebilder må man jo også ha 😉

De er veldig søte begge to

Vi skal og se på de på lørdag, og forhåpentligvis veit vi litt mer om hvem av de som får flytte til Kløfta etter det. Det skal bli veldig hyggelig å hilse på både Malin, Manta, bebisene og de andre dyrene, vi gleder oss alle sammen! 😀 Og hvis noen av dere skulle ha lyst på en liten krøllert selv, så er det vel igjen en gutt eller to hos Malin 😀